Altaret

Altaret är kvinna. Altaret ska ha den perfekta klassiska kvinnans ”proportioner” med brett bäcken, lite smalare axlar och smal midja. Och precis som en kvinna ska altaret inte vara naket ...

Av: Guido Zeccola | 19 september, 2017
Essäer om religionen

Köttet tänker

Det finns i köttet en inspirerad fruktan som överflödar till andra sidan av tingen en smak av synd, av teologalisk synd. Kroppen darrar, och det är i dessa konvulsioner som ...

Av: Gilda Melodia | 24 Maj, 2017
Gilda Melodia

Georg Klein i bakersta raden, vid dörröppningen. Gudrun Eriksson, vid staketraden, längst till höger

Georg Klein – forskare och samtalspartner

Georg Klein, en av våra mest betydande forskare internationellt, professor i tumörbiologi, avled den 10 december. Det kanske kan ses som symboliskt att han avled Nobeldagen, denna märkesdag för forskningen ...

Av: Thomas Wihlman | 14 december, 2016
Reportage om politik & samhälle

Marcel Proust och litteraturens lins

För hundra år sedan i år publicerades Swanns värld –första boken i Marcel Prousts romansvit På spaning efter den tid som flytt – på förlaget Grasset efter ett antal refuseringar ...

Av: Carl Magnus Juliusson | 04 oktober, 2013
Essäer om litteratur & böcker

Filosofi for vår tid



altVår tid er ikke den beste av alle tenkelige tider, som, for eksempel, at i den velstående del av verden er det så å si en selvfølgelighet at de aller fleste mennesker tilbringer mye av tiden de har til rådighet i bilen, at arbeidet deres foregår ved hjep av en datamaskin, og at de,  i prinsippet, kan kommunisere med hele verden.

I grell kontrast til tidsbruken for en minoritet av verdens befokning, bruker jordens aller fattigste mesteparten av tiden sin til å skaffe seg nok mat, og uten nok mat overlever ingen. Imidlertid, hva har slikt å gjøre med filosofi? Filosofer arbeider vel med helt andre ting, så som spørsmålet om Guds eksistens, sannhet, kunnskapens natur, frihet og skillet mellom godt og ondt, rett og galt.

Uavhengig av hva en tror og mener om å drive med filosofi, så arbeider også filosofer med meningsspørsmål, om hva det betyr at det gis ting som teller, og at noen ting teller svært mye, framfor andre ting, som, likeledes teller, skjønt de nevnte ting er grunnbetingelser for at det gis ting som teller i det hele tatt.

Gitt at det er slik at det gis ting som teller mer enn andre ting, og at det også gis ting som teller svært mye, og at en av de ting som teller ekstraordninært mye, er at en får så mye mat at en overlever, og at det dermed blir frigitt tid til å bruke energien sin på annet enn den rene overlevelse.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Det første poenget er ikke bare at folk som sulter får tilstrekkelig mat( at overlevelsen er sikret),  og at målet dermed er nådd og at en således kan si seg fornøyd, for det som faktisk det finner sted gjennom en slik løsning på verdensfattigdom, er en tilpasning til fordringen om det fordringsløse liv: fra innløsning av første betingelse, gis det ingen bærekraftig vei henimot tanken om økt global rettferdighet.

Hva kan så filosofen bidra med? Oppmuntre til opprør? Ja, om du lever i en beleiringstilstand, om landet du bor i er hærtatt av fremmede makter, som befester dominansen sin med tvang, med militaristiske midler, kan en slik resept være bra. På den annen side, er det slik at for filosofer er ethvert politisk regime en motstander, som det gjelder å forholde seg kritisk til. Et spørsmål i en slik sammenheng, er om det således godt og bra at en tillegger motstanderen uedle motiver/intensjoner, mens en selv er den som har de beste motiver/intensjoner? En skulle i utgangspunktet tro og mene at det å opphøye egne tanker og forestillinger mens en nedvurderer den andres tanker og forestillinger, neppe er særskilt fruktbart, i alle fall med tanke på fortsettelsen. For det første, det gjelder å kvitte seg med ønsketenkning, med blendverket, nemlig at makthaverne, verdensherrene, har rene hender og at de har de beste intensjoner. Verken det ene eller det andre stemmer, for hva de gjør bruk av er skitne knep, og poenget med dette, er å holde seg ved makten.

altDeres intensjoner er heller ikke edle, eller styrt av høyverdige ideal, en har jo å påminne seg selv om at det som, for det meste, teller i vår tid, er teknisk og teknologiske rasjonalitet, og således følger det som konsekvens at en befinner seg i teknologiens fryktelige kjever. Således er nåtiden maktmennesker ute etter å befeste herredømmet over ting og mennesker, over planter, dyr, hav og floder, over menneskenes livsutfoldelses muligheter, både på land, på sjøen og i luften. Derfor er det praktisk nødvendig med geriljakrig: at motstanderne avsløres som de skitne motstandere de er: hensynsløse maktmennesker uten moral og etikk. For det andre, i samtiden vandrer tidligere radikale mennesker rundt med hengende hoder, med knuste hjerter og bøyde knær, lik botferdige og angrende syndere.

Ok, det er de globale vulgærkapitalister som stormer fram nå, folk som dyrker framskrittsvalsen som deres religion: en slik ekstrem tiltro til vitenskapelig vekst og teknologisk effektivitet, rasering av den ytre natur, stadig utvikling av atomteknologi, genetisk forskning og genetisk manipulering av menneskenes natur, er noe som   knapt nok betaler seg, for det gis sterke krefter som trekker i helt andre retninger, retninger som er om sosiale og personlige verdier, og ikke bare om å øke profitten, som et mål i seg selv. En trenger heller ikke stå fram som profet for å fatte at de sosiale og personlige verdiene det er tale om, er om etikk og medfølelse, om sosial rettferdighet: Når makthaverne åpner munnen, og det kommer ut noen ord, og om disse ord er om rettferdighet, så kan en forvisse seg om at det er maktens rettferdighet, en lytter til, og slettes ikke rettferdighetens makt, for det er helt ulike ting, som peker i så forskjellige retninger at de er like uforenlige som ild og vann.

I dag har det kommet så langt at den som kritiserer ordningene som gis blir betraktet som en som revolterer, men opprør er ingen dårlig resept, i sær når tiden vi lever i er så ond som den faktisk er. En av dem som hyllet revolten var dikterfilosofen Albert Camus, og  med "revolten" mente han opprøret mot all sosial urettferdighet, mot alt slaveri og all underdanighet, alt som smaker av kryperi, all servilitet, hvor det i første og siste instans alltid er er slik at det er menneskenes intellektuelle og moralske anstendighet som lider nederlag. La oss i fellesskap ta opp arven fra Camus ved aldri å akseptere, godkjenne, noen som helst form for ydmykelse, selv om det er mye sannhet i utsagnet "at lydighet er en betingelse for all dygd", så som et liv i frihet og i ansvarlighet, men ikke i kraft av indoktrinering, demagogi, bløff, jug, press og trykk og støt, som kun tjener de som sitter ved og med makten:

Ialt en globalisert trurbokapitalisme er den ene skurken ikke til å skjelne fra den andre, og i mørket er alle katter grå, og således ynder makhavere å dresse seg opp slik at det skal se ut som de har bra saker på dagorden, og at det de kjemper for og ut fra er rene altruistiske motiver, som om hver eneste politiker og statsrepresentant, er en helgen - at de er lytefrie folk, skjønt de noen ganger trår «feil»: hovedmotivet er der, og det de gjør er til det beste for alle mennesker. Dette er politisk ideologi, og en bør vokte seg vel på å gå i en slik snare, for da har en gitt slipp på det meste av alt, især sin egen ytringsfrihet.

Dette er det store ved mennesker at de har i seg kapasiteten både til et edelt og anstendig liv, til selvforhøyelse(som ikke må forveksles med arroganse) og til uendelig ydmykelse av seg selv, til selvforakt, til å gjøre seg langt større enn en er eller til å gjøre seg langt mindre enn en er. Betydningen til dette er: At mennesker er i stand til å vie seg til det høye og bekjempe det lave, det som undergraver alt menneskelig liv, selve det humane, så vel på kort som på lang sikt. Det har ikke alltid vært slik at en skal passe på at makthaverne får sitt igjennom, at de ser til at ingen andre enn de som støtter dem får del i deres skamløse rikdom.

Det som er sant og virkelig, er at de som sitter med makten klamrer seg til det de har ved hjelp av justis, militær og politi. Ingen menneskelige framskritt er mulige med mindre makthavernes hensynsløshet overfor de dårligst stilte blir knust og gjort til intet. Hvert eneste samfunn med respekt for seg selv har og må, i ord og i gjerning, vise at samarbeid mellom klassene er best for alle: at de som holder til øverst oppe i etasjene hjelper og støtter dem nede på bakken, er hjelp til selvhjelp, slik at de førstnevnte kan komme seg ut av deres selvopptatthet med rimelig god samvittighet, og slik at de som er helt nede skal kunne ha reelle utsikter til å ha et nobelt liv, et rikt, åndelig, liv og at de gis anledningen til å vandre ut av det jordiske liv på en anstendig måte.

altI det minste er det slik at filosofer trenger å vise vei framover, selv om det ikke finnes faktiske veier, så er det praktisk og teoretisk nødvendig å danne seg forestillinger om veien framover mot en bedre verden enn den vi bebor, ja henimot en forestilling om det best mulige liv. Teori i betydningen filosofisk teori, er hva vår verden og våre liv trenger, mer enn noensinne. Grunnen er at vi lever i en tid som er svært fattig på filosofiske teorier. Med det nevnte utsagn mener jeg at det  finnes svært få filosofiske begrunnete standpunkt som også tar høyde for formidlingen mellom mikro og makro, mellom samfunnstotaliteten og individet, mellom det allmenne og det særskilte.

For meg selv, som filosof, synes det temmelig opplagt at  en av de oppgaver som hviler på meg, er at jeg skriver ut en slik visjon, en hel betraktningsmåte om menneskelivet, der det nettopp er formidlingen som er i fokus for det jeg drive med.

I sammenfattet form har jeg skrevet om følgende ting: når vi mennesker snakker og skriver om betydningen til sannhet, kunnskap, ære og sosial rettferdighet, så er motiveringen for undersøkelsen vår ikke en annen enn når spørsmålet er om den grunnleggende forskjellen mellom godt og ondt, der det gjelder for så vel det som er godt som det som er ond i livet, at de gode ting søker vi på grunn av at de er verdier i  seg selv, og at de ting som er onde, de unnflyr vi på grunn av at de i seg selv er dårlige verdier:  at det gis gode ting som er verdt vår oppmerksomme streben etter å oppnå dem, og at det gis dårlige ting som fortjener at vi skyr dem, er uavhengig av hver eneste kausale innvirkning disse ting måtte få på våre oppfattelser om hva som utgjør deres natur.

Thor Olav Olsen (Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.)

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress
Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Sann historia, tre generationer och ett Egypten med alla dess färger

Three Ladies in Cairo är en kombinerad släktkrönika och historisk vandring i ett Egypten som snabbt ändrar karaktär under den tid det tar för tre generationer att leva där. “True ...

Av: Belinda Graham | Essäer om litteratur & böcker | 29 april, 2014

Jag vill se statsministern klättra i träd

Pippi Långstrump älskar att klättra i träd och gå på händer. Men frågan är: Har någon sett Fredrik Reinfeldt gå på händer? Har han delat ut karameller till alla barnen ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 03 februari, 2011

Det litterära Estland storsatsa­r på sina författare

Foto: Teymor Zarre' Det litterära Estland storsatsa­r på sina författare Helga och Enn Nõu tar emot i sitt hus i Sunnersta i Uppsala. Och det syns verkligen att det bor ...

Av: Anna Franklin | Litteraturens porträtt | 16 oktober, 2007

Inget som tjänar livet kan vara förnedrande

Svaret på frågan om vad som är mystik, varierar från religion till religion, från en tid till annan tid. Kristen mystik ger, generellt sett, uttryck för den enskilda människans upplevelser ...

Av: Bo I. Cavefors | Essäer | 23 april, 2014

Näcken och scientismen

Kvällens gullmoln fästet kransa. Älvorna på ängen dansa,Och den bladbekrönta näckenGigan rör i silverbäcken. Liten pilt bland strandens pilarI violens ånga vilar,Klangen hör från källans vatten,Ropar i den stilla natten: "Arma gubbe! Varför ...

Av: Erland Lagerroth | Essäer om litteratur & böcker | 29 november, 2011

John O´Hara läst på nytt

T. S. Eliots diktcykel Det öde landet är så full av abstrusa allusioner att han fann för gott att lägga till några noter på slutet där läsaren får reda på varifrån en ...

Av: Ivo Holmqvist | Litteraturens porträtt | 26 februari, 2013

En rapsodi från Manhattan Del 2, Museer på East Side

American Museum of Natural History på 79 gatan West överraskar med nya friska erbjudanden. Vad sägs om en nattlig ficklampsexpedition som paleontolog bland 65 miljoner gamla Tyrannosarius rex? Tänk att ...

Av: Lilian O. Montmar | Resereportage | 20 april, 2009

Motsatserna natur-kultur på Kiasma

   Var finns den starka, uppkäftiga, berörande tredimensionella konsten idag? Skulptur, alltså. Om den tycks satt på undantag i Sverige, kan man söka den i Finland. Detta märkesår, då det gått ...

Av: Nancy Westman | Reportage om scenkonst | 01 juni, 2009

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts