Den finska konsten, mellan modernism och tradition

Historiskt är Finland en avkrok, en väg genom skogen mellan Stockholm och S:t Petersburg, en del av Sverige i sex hundra år och under ryskt styre i drygt hundra …Man ...

Av: Niels Hebert | 16 juni, 2008
Essäer om konst

Julen är inte vad den alltid har varit

Det är lätt att tänka sig att julen är vad den är och att den alltid har varit vad den är idag.  Den klassiska sagan En julsaga av Charles Dickens beskriver ...

Av: Belinda Graham | 01 november, 2013
Essäer om litteratur & böcker

Gioacchino Rossini för trettionde gången

I år firar man 30-årsjubileum av Rossini-festivalen i Pesaro, förra gången jag var där firade man 25-årsjubileum. Jag får väl åka dit om fem år igen för att upprätthålla traditionen ...

Av: Ulf Stenberg | 22 augusti, 2009
Reportage om scenkonst

Några hjältar inom bokbranschen

  Några hjältar inom bokbranschen Nikanor Teratologen porträtterar de tre bokförlagen Murbräckan, Leopard och Historiska Media och deras utgivning under 2007. Det blir enligt min mening allt tydligare att det i Sverige ...

Av: Nikanor Teratologen | 25 september, 2007
Kulturreportage

Filosofi for vår tid



altVår tid er ikke den beste av alle tenkelige tider, som, for eksempel, at i den velstående del av verden er det så å si en selvfølgelighet at de aller fleste mennesker tilbringer mye av tiden de har til rådighet i bilen, at arbeidet deres foregår ved hjep av en datamaskin, og at de,  i prinsippet, kan kommunisere med hele verden.

I grell kontrast til tidsbruken for en minoritet av verdens befokning, bruker jordens aller fattigste mesteparten av tiden sin til å skaffe seg nok mat, og uten nok mat overlever ingen. Imidlertid, hva har slikt å gjøre med filosofi? Filosofer arbeider vel med helt andre ting, så som spørsmålet om Guds eksistens, sannhet, kunnskapens natur, frihet og skillet mellom godt og ondt, rett og galt.

Uavhengig av hva en tror og mener om å drive med filosofi, så arbeider også filosofer med meningsspørsmål, om hva det betyr at det gis ting som teller, og at noen ting teller svært mye, framfor andre ting, som, likeledes teller, skjønt de nevnte ting er grunnbetingelser for at det gis ting som teller i det hele tatt.

Gitt at det er slik at det gis ting som teller mer enn andre ting, og at det også gis ting som teller svært mye, og at en av de ting som teller ekstraordninært mye, er at en får så mye mat at en overlever, og at det dermed blir frigitt tid til å bruke energien sin på annet enn den rene overlevelse.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Det første poenget er ikke bare at folk som sulter får tilstrekkelig mat( at overlevelsen er sikret),  og at målet dermed er nådd og at en således kan si seg fornøyd, for det som faktisk det finner sted gjennom en slik løsning på verdensfattigdom, er en tilpasning til fordringen om det fordringsløse liv: fra innløsning av første betingelse, gis det ingen bærekraftig vei henimot tanken om økt global rettferdighet.

Hva kan så filosofen bidra med? Oppmuntre til opprør? Ja, om du lever i en beleiringstilstand, om landet du bor i er hærtatt av fremmede makter, som befester dominansen sin med tvang, med militaristiske midler, kan en slik resept være bra. På den annen side, er det slik at for filosofer er ethvert politisk regime en motstander, som det gjelder å forholde seg kritisk til. Et spørsmål i en slik sammenheng, er om det således godt og bra at en tillegger motstanderen uedle motiver/intensjoner, mens en selv er den som har de beste motiver/intensjoner? En skulle i utgangspunktet tro og mene at det å opphøye egne tanker og forestillinger mens en nedvurderer den andres tanker og forestillinger, neppe er særskilt fruktbart, i alle fall med tanke på fortsettelsen. For det første, det gjelder å kvitte seg med ønsketenkning, med blendverket, nemlig at makthaverne, verdensherrene, har rene hender og at de har de beste intensjoner. Verken det ene eller det andre stemmer, for hva de gjør bruk av er skitne knep, og poenget med dette, er å holde seg ved makten.

altDeres intensjoner er heller ikke edle, eller styrt av høyverdige ideal, en har jo å påminne seg selv om at det som, for det meste, teller i vår tid, er teknisk og teknologiske rasjonalitet, og således følger det som konsekvens at en befinner seg i teknologiens fryktelige kjever. Således er nåtiden maktmennesker ute etter å befeste herredømmet over ting og mennesker, over planter, dyr, hav og floder, over menneskenes livsutfoldelses muligheter, både på land, på sjøen og i luften. Derfor er det praktisk nødvendig med geriljakrig: at motstanderne avsløres som de skitne motstandere de er: hensynsløse maktmennesker uten moral og etikk. For det andre, i samtiden vandrer tidligere radikale mennesker rundt med hengende hoder, med knuste hjerter og bøyde knær, lik botferdige og angrende syndere.

Ok, det er de globale vulgærkapitalister som stormer fram nå, folk som dyrker framskrittsvalsen som deres religion: en slik ekstrem tiltro til vitenskapelig vekst og teknologisk effektivitet, rasering av den ytre natur, stadig utvikling av atomteknologi, genetisk forskning og genetisk manipulering av menneskenes natur, er noe som   knapt nok betaler seg, for det gis sterke krefter som trekker i helt andre retninger, retninger som er om sosiale og personlige verdier, og ikke bare om å øke profitten, som et mål i seg selv. En trenger heller ikke stå fram som profet for å fatte at de sosiale og personlige verdiene det er tale om, er om etikk og medfølelse, om sosial rettferdighet: Når makthaverne åpner munnen, og det kommer ut noen ord, og om disse ord er om rettferdighet, så kan en forvisse seg om at det er maktens rettferdighet, en lytter til, og slettes ikke rettferdighetens makt, for det er helt ulike ting, som peker i så forskjellige retninger at de er like uforenlige som ild og vann.

I dag har det kommet så langt at den som kritiserer ordningene som gis blir betraktet som en som revolterer, men opprør er ingen dårlig resept, i sær når tiden vi lever i er så ond som den faktisk er. En av dem som hyllet revolten var dikterfilosofen Albert Camus, og  med "revolten" mente han opprøret mot all sosial urettferdighet, mot alt slaveri og all underdanighet, alt som smaker av kryperi, all servilitet, hvor det i første og siste instans alltid er er slik at det er menneskenes intellektuelle og moralske anstendighet som lider nederlag. La oss i fellesskap ta opp arven fra Camus ved aldri å akseptere, godkjenne, noen som helst form for ydmykelse, selv om det er mye sannhet i utsagnet "at lydighet er en betingelse for all dygd", så som et liv i frihet og i ansvarlighet, men ikke i kraft av indoktrinering, demagogi, bløff, jug, press og trykk og støt, som kun tjener de som sitter ved og med makten:

Ialt en globalisert trurbokapitalisme er den ene skurken ikke til å skjelne fra den andre, og i mørket er alle katter grå, og således ynder makhavere å dresse seg opp slik at det skal se ut som de har bra saker på dagorden, og at det de kjemper for og ut fra er rene altruistiske motiver, som om hver eneste politiker og statsrepresentant, er en helgen - at de er lytefrie folk, skjønt de noen ganger trår «feil»: hovedmotivet er der, og det de gjør er til det beste for alle mennesker. Dette er politisk ideologi, og en bør vokte seg vel på å gå i en slik snare, for da har en gitt slipp på det meste av alt, især sin egen ytringsfrihet.

Dette er det store ved mennesker at de har i seg kapasiteten både til et edelt og anstendig liv, til selvforhøyelse(som ikke må forveksles med arroganse) og til uendelig ydmykelse av seg selv, til selvforakt, til å gjøre seg langt større enn en er eller til å gjøre seg langt mindre enn en er. Betydningen til dette er: At mennesker er i stand til å vie seg til det høye og bekjempe det lave, det som undergraver alt menneskelig liv, selve det humane, så vel på kort som på lang sikt. Det har ikke alltid vært slik at en skal passe på at makthaverne får sitt igjennom, at de ser til at ingen andre enn de som støtter dem får del i deres skamløse rikdom.

Det som er sant og virkelig, er at de som sitter med makten klamrer seg til det de har ved hjelp av justis, militær og politi. Ingen menneskelige framskritt er mulige med mindre makthavernes hensynsløshet overfor de dårligst stilte blir knust og gjort til intet. Hvert eneste samfunn med respekt for seg selv har og må, i ord og i gjerning, vise at samarbeid mellom klassene er best for alle: at de som holder til øverst oppe i etasjene hjelper og støtter dem nede på bakken, er hjelp til selvhjelp, slik at de førstnevnte kan komme seg ut av deres selvopptatthet med rimelig god samvittighet, og slik at de som er helt nede skal kunne ha reelle utsikter til å ha et nobelt liv, et rikt, åndelig, liv og at de gis anledningen til å vandre ut av det jordiske liv på en anstendig måte.

altI det minste er det slik at filosofer trenger å vise vei framover, selv om det ikke finnes faktiske veier, så er det praktisk og teoretisk nødvendig å danne seg forestillinger om veien framover mot en bedre verden enn den vi bebor, ja henimot en forestilling om det best mulige liv. Teori i betydningen filosofisk teori, er hva vår verden og våre liv trenger, mer enn noensinne. Grunnen er at vi lever i en tid som er svært fattig på filosofiske teorier. Med det nevnte utsagn mener jeg at det  finnes svært få filosofiske begrunnete standpunkt som også tar høyde for formidlingen mellom mikro og makro, mellom samfunnstotaliteten og individet, mellom det allmenne og det særskilte.

For meg selv, som filosof, synes det temmelig opplagt at  en av de oppgaver som hviler på meg, er at jeg skriver ut en slik visjon, en hel betraktningsmåte om menneskelivet, der det nettopp er formidlingen som er i fokus for det jeg drive med.

I sammenfattet form har jeg skrevet om følgende ting: når vi mennesker snakker og skriver om betydningen til sannhet, kunnskap, ære og sosial rettferdighet, så er motiveringen for undersøkelsen vår ikke en annen enn når spørsmålet er om den grunnleggende forskjellen mellom godt og ondt, der det gjelder for så vel det som er godt som det som er ond i livet, at de gode ting søker vi på grunn av at de er verdier i  seg selv, og at de ting som er onde, de unnflyr vi på grunn av at de i seg selv er dårlige verdier:  at det gis gode ting som er verdt vår oppmerksomme streben etter å oppnå dem, og at det gis dårlige ting som fortjener at vi skyr dem, er uavhengig av hver eneste kausale innvirkning disse ting måtte få på våre oppfattelser om hva som utgjør deres natur.

Thor Olav Olsen (Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.)

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress
Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Tranströmersymposiet – Fåglarna säger ifrån om Nobelpristagaren

Torsdagen den sjätte går sannerligen till hävderna. Omtumlad av Akademiens besked åkte jag ut på landet för att låta höstvindarna svalka poetpannan. Men inte ens där ville vardagslugnet infinna sig ...

Av: Niklas Törnlund | Essäer om litteratur & böcker | 10 oktober, 2011

Det gnostiska Evangeliet om Judas

På frågan om varför religiösa eller filosofiska rörelser formulerar skapelsemyter eller kosmologiska system, ger myten ofta svaret på livets stora frågor. En helt annorlunda tolkning än den vi möter i ...

Av: Kristian Pella | Essäer om litteratur & böcker | 28 december, 2011

Versailles från korridorerna. Intervju med Benoît Jacquot

Filmen ”Farewell My Queen”av Benoît Jacquot är ett ganska kallt och tämligen oengagerat reportage om tre, fyra dagar under ödesåret 1789 i Versailles när den franska monarkin upphör. I centrum ...

Av: Roberto Fogelberg Rota | Filmens porträtt | 30 november, 2012

Att återföda jaget i konsten. Om Pablo Picasso

Fostret var livlöst, lades åt sidan som dödfött. Don Salvador, Pablos farbror blåste cigarrök i näsborrarna på den nyfödde. Picasso vaknade till sin första verklighet. En ingång till existensen, iögonfallande ...

Av: Benny Holmberg | Övriga porträtt | 23 september, 2012

Aruba-minnena

Ett reportage av Björn Gustavsson om Aruba och det Karibiska havet

Av: Björn Gustavsson | Resereportage | 07 juli, 2017

Inte utan att man undrar hur de tänkte

Platåträskorna klapprade mot stengolvet när slöjdläraren kom springande. Han sög tag i min kompis, ruskade om och slängde in honom bland de brädor som staplats mot väggen i korridoren utanför ...

Av: Björn Augustson | Gästkrönikör | 17 januari, 2014

Nina Bouraouis kamp med de onda tankarna

Nina Bouraouis kamp med de onda tankarna   Nina Bouraoui. Foto: Elisabeth Grate Bokförlag Jag plågas av att skriva om döden, jag kan inte skriva om sexualiteten, de båda ämnena tycks mig ...

Av: Thomas Nydahl | Litteraturens porträtt | 05 januari, 2007

Livet på 60 grader 2

 

Av: Bröderna Blomqvist | Kulturen strippar | 16 februari, 2012

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.