Japansk, expressiv seriekultur i Sverige

Manga är ett intressant fenomen. Det handlar om en import från Japan, som hos oss i första hand tilltalar barn och ungdom. I Japan lär manga vara långt mycket mer ...

Av: Bertil Falk | 20 februari, 2011
Essäer om litteratur & böcker

Kim Larsson - SS/opiat/ambientia

Kim Larsson bor i Stockholm och är redaktör på nättidskriften Eremonaut, sjösatt 2010. Hans har tidigare studerat teatervetenskap, litteraturvetenskap och filmvetenskap, och är fil. mag. med filmvetenskap som huvudämne. De motvilligt ...

Av: Kim Larsson | 18 juni, 2012
Utopiska geografier

Ernst Rydén. Dikter

Jag heter Ernst Rydén, 21 år gammal. Jag flyttade nyss från Stockholm till Lund. Mitt skrivande uppstod i skolbänken på tråkiga lektioner, det såg bättre ut att stirra in i ...

Av: Ernst Rydén | 07 april, 2014
Utopiska geografier

Regissör Elisabet Ljungar, Gabriel Souvanen (Jean-Martin Charcot) och Charlotta Larsson (Blanche Wittman) Foto: Göran Jarmar

En annalkande urpremiär: intervju med operaregissören Elisabet Ljungar

Norrlandsoperans uruppförande av den nyskrivna operan ”Blanche och Marie”, tonsatt av Mats Larsson Gothe och regisserad av Elisabet Ljungar, närmar sig. Amanda Lodding ringde upp Elisabet för en pratstund om ...

Av: Amanda Lodding | 24 september, 2014
Musikens porträtt

Fotballkultur



alt Normal 0 21 false false false MicrosoftInternetExplorer4 Mennesker har en hang og trang i seg til å framheve at visse aktiviteter er betydningfulle ved at de aktiviteter det er tale om, anses å være vel egnet til å beforde og fremme solidariteten mellom dem som involverer seg i den aktuelle livsutfoldelsen, og dette fenomenet er likeledes et universelt fenomen: Solidaritetstanken som sådan synes å springe ut av følgende moment: At visse aktiviteter er inkluderende mens andre er ekskluderende.

Løkkefotball, for eksempel, er således å foretrekke framfor Elitefotball, for det sistnevnte er for de få, i motsetning til det førstnevnte, for på løkka kan alle og enhver delta, uavhengig av evner og anlegg. Hvem kan være uenig i det at alle og enhver, i prinsippet, skal kunne få prøve seg! Tankegangen har, imidlertid, en alvorlig svikt: Løkkefotballen og, i hele tatt den lokale forankringen, som er uten organisering og direktiver, er noe som hører fortiden til: I Norge ble den spontane og lokale kulturen rasert under den såkalte gjenreisningen av landet etter den andre verdenskrig: De åpne rommene mellom hus og bygninger ble tettet igjen ved at det ble bygd lysstolper og elektriske master, veier og gater og hus og fabrikkbygninger hvor det tidligere hadde vært tumle - og boltringssteder for den oppvoksende slekt. Enkelte steder ble også liggende brakk, slik at det vokste opp kjerr og kratt, store som trær: Når det skulle anlegges kloakk og vann og strømførende ledninger, var det ingen som kom og spurte foreldre om det var i orden at de gjorde om aktivitetsstedene til integrerte deler av den stadig voksende demografiske omfordeling av forholdet mellom tettbygde strøk og bondeland.

.

 

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Det jeg har snakket om så langt, er historie, og at det er historie, betyr at om en skal kunne begripe noe som helst av vår egen verden og dens realitet, så har en også å bygge den på solide kunnskaper om det som har vært før, for det er hva begrepsordet historie står for: kunnskap om fortiden, og om de strukturer som har formet tiden og verden vi selv lever i, på godt og på ondt.

Også Norge er et innvandringsland, det vil si at landet er en del av en verden i bevegelse, som langt på vei utgjøres av mennesker som er på vandring, fra sult og naken nød, krig og all den ufattelige  elendighet som følger på grunn av den.

I følge Torval Stoltenberg, som er far til statsministeren i Norge, Jens Stoltenberg, er fotball særs solidaritetsskapende, ja, et klart uttrykk for det multikulturelle Norge. Det er mulig at Stoltenberg har rett på dette punktet, skjønt jeg har mine tvil. I alle fall, det er ikke om å ha rett, men om å få rett. Jeg avslutter framstillingen min med noen få ord om fotball og dens kulturelle kapasitet til å fremme fred og fordragelighet mellom mennesker.

I

Det gis mange slags liv, men til alle tider, på alle steder og under svært ulike omstendigheter, er det om å trives med det en driver med, og at det går godt og bra med det: at en lykkes. Å lykkes, at det går godt og bra og at en trives med det en driver med, betyr ikke det samme for hvert eneste menneske: Om ett menneske er sosialt anlagt, forlanger dette at en har folk rundt seg det meste av tiden, og at en samhandler med dem. For en filosof er det om å tenke godt og å leve ett ettertenksomt liv, hvis tanker og forestillinger, men her gis det ingen nødvendighet(Sokrates var ikke skribent!), blir nedfelt i skrift.

For en fotballutøver er dette slettes ikke avgrenset til å være i besittelse av et  par fotballsko, men en trenger og behøver en ball og noen en kan spille på lag med. Ja, en kan jo også drive som fotballtrener: Dermed forholder det seg på den måten at det er noe som teller eller ikke teller innenfor fotballkulturen og som er fullstendig irrelevant for den eller de som ikke er opptatt av den.

Ja, hva er det som virkelig teller i fotball? Etter min oppfattelse er det følgende ting. Som kulturuttrykk er fotball et spill som ikke bare har som forutsetning og betingelse at det er to lag som kjemper om å vinne, men det fordrer også supportere, folk som gir uttrykk for følelser og som heier og roper, synger og klapper: Uten spillere blir det ingen kamp, men uten folk som skanderer, synger, hoier og roper, blir det som en teateroppføring uten kor. Aktørene(skuespillerne) og koret er sentrale element i dramaet, som har innganger, stigninger, høydepunkt, fall, utganger.

«Spill» og «det å spille» kan bety så mangt: Det gis løp, hopp og kast, som er typisk individsentrerte atletiske orienterte aktiviteter, og slike ting hører inn under begrepet om idrett. På den annen side, i dag taler en også om «globale spillere», som trekker i retning av politkk - geopolitikk, om en vil. En annen betydning enn de foregående, stiger fram om en betenker det forhold at et menneske kan «forspille» sine muligheter som menneske i verden, og da som er riktig slemt med forspilte muligheter, er at en aldri kan omstøte muligheter som ikke ble realisert, de kan ikke hentes inn igjen. Imidlertid, hva slags sort spill er fotball? Det er, uten tvil, lagspill, samspill, der forsvarsspill og angrep utfyller hverandre gjensidig, for uten et godt og sterkt forsvar, er det til liten nytte å ha gode angrepsspiller. Ja, det har jo også å gjøre med leddet mellom forsvaret og angrepsspillerne - at dette fungerer slik det skal fungere.

Når alt kommer til alt, så er det muligens slik at det å fange ballen og holde et godt grep om den, samtidig som det gis spillere som har stor glede av å plassere ballen i motstanderens mål, er det som teller svært mye for en seriøs fotballklubb. Med andre ord, et tett og godt forsvar, sammen med effektivitet, er alfa og omega i fotball.

Hva veier tyngst i fotball? I fotball er det alltid om å vinne, aldri om tap eller uavgjort. I sistnevnte tilfelle, er det ingen som vinner eller taper men en deler det som, strengt tatt ikke kan deles, seieren eller tapet. Om en anlegger et strukturelt synspunkt på fotball, som jeg har antydet overfor, gjennom

innganger, stigninger, høydepunkt, fall, utganger, er det bygd inn spenningskurver, det vil si gjenkjenbare og tilbakevendende mønstre som viser hen til stigning og fall, eller at mønsteret gir oss den alminnelige, hverdagslige gråhet. Uttrykt med andre ord: Også i fotball gis det oppgangstider og nedgangstider, de store høyder og et bratt fall mot den nevnte gråhet.

Ett er helt sikkert: I all idrett og all sport, som fortjener navnet, er det verken om å erobre land eller om å føre krig, skjønt det gis folk som er uten noen som helst interesse for sport som blander seg inn i det, ut fra grådighetshensyn, det vil si at en tror at om en er listig nok,  kan en tjene store penger på andres livsglede.

Hva angår selve utøvelsen av fotballsporten, fordrer dette at en har visse egenskaper og har oppøvd bestemte ferdigheter, så som evnen til gode taklinger, hurtighet, styrke, teknikk, blikk for spillet, utholdenhet og sterk selvdisiplin: Her er trening og talent nøkkelbegrep. Uten at de nevnte element har blitt til en integrert bestanddel av ens habitus, snakker en om noe annet enn en god praktiserer av fotballkunsten.

Med de nevnte ting i mente, er vi klare til å entre en fotballarena.

 

Sandefjord Fotball
II

 

Sted:Ullevaal Stadion, Landslagsarenaen i Oslo.
Tid: Søndag 25. oktober, 2009.
Match: 29. ligakamp mellom Vålerenga Idrettsforening(VIF) og Sandefjord Fotball(SF).

For første gang i våre liv har min yngste datter, Maria, og jeg lagt turen til Ullevaal Stadion.  Vi har kjøpt  billetter i bortesvingen på første rad, og således er vi omgitt av SF supportere. Sang hører med når en er på fotballkamp, og vi har også med oss et hefte som inneholder Sanger. Sandefjord Fotball Supporterklubb (www. Blavalane.com).

I dag regner det tungt, det er vind, en riktig kald, sterk og sur vind som virvler av sted alt som er løst. Alt blir vått.  På grunn av den regntunge og kraftige vinden, er det  vanskelig å holde de store SF- fanene fri fra sperringer som skiller selve stadionmatta fra tribunene, der publikummerne er. Det er ikke bare slik at regnvannet fra fanene drypper, for det formelig fosser fra dem og ned på betonggulvet.Slik sett er det litt ufyselig.

1. omgang

Spillerene har blitt presentert; VIF i blått og SF i rødt. Dommeren ser på klokka, blåser i fløyta og matchen er i gang! VIF stiller med 4 seirer på strak arm; SF er uten tap de siste 3 matchene. Osloklubben håper at matchen mot SF skal gi 4. plass i toppserien og at det dermed åpnes opp for at VIF får mulighetene til å delta  i Europa cupen. SF, på sin side, har ikke slike ambisjoner, i alle fall ikke for øyeblikket, men spillerne er uten tvil i så god form at de kan måle seg med hvem som helst i eliteserien.

Helt fra matchens begynnelse er det SF som tar føringen med hurtige angrep, som blir avsluttet med mange gode skudd i retning av motstanderens mål, men gresset er vått, ballen er våt, og derfor er det slettes ikke liketil å få plassert ballen der den skal plasseres.

Det er også gjestene som er det første laget som blir tildelt hjørnespark/corner, og, i alminnelighet,   gir det en ganske sikker pekepinn om styrkeforholdet mellom de spillende parter.

Første omgamg er på hell, da en VIF spiller blokkerer for SFs avansering henimot å sette ballen i de blåkleddes mål: Dommeren peker på straffemerket. I denne sesongen er det fjerde gangen at VIF har fått idømt straffe mot seg, tre av dem fikk målmannen Perkins berget, men ikke denne gangen, for SF spilleren Erik Mjelde setter ballen sikkert i mål, til høyre for VIF keeperen, som kaster seg til motsatt side. SF går opp i ledelsen: Null mål til vertene, ett mål til gjestene!

Nå er stemningen svært høy blant de mange SF supportere, og den er rotfestet i det som har foregått ute på gresset, for SF har spilt svært god fotball ved å vinne de aller fleste duellene, samtidig som SF har vist seg som det definitivt mest effektive laget.

2. omgang: Det har sluttet å regne og blåse. Med andre ord, forholdene på banen er langt bedre enn i første omgang: VIF åpner best, presser på overfor gjestene som ikke synes å ha kommet helt til seg selv etter scoringen i første omgang med påfølgende, pause og vertebe får dermed lønn for strevet gjennom en utlikning, og stillingen er 1-1.

Dettte må SF gjøre noe med, og det varer ikke lenge før mot-trekket er der, og dette skjer gjennom et nytt SF angrep, der Erik Andre Lamøy legger ballen over til SFs Ørjan Røyrane, som skyter hårdt men VIF's keeper Perkins får delvis avverget skuddet uten at han makter å få et fast grep om ballen, som fyker ut til Erik Mjelde som får såpass god kontroll på den at når han sender den fra seg, så er det i en bue over Perkins og inn i nettveggen bak ham.. SF er nok en gang i ledelsen. Pånytt stiger stemningen på landslagsarenaen til uanede høyder, det vil si at euforien omfatter bare den ene part: SF og deres supportere. «Om du hadde sagt til meg, før denne matchen, at SF er så gode at de kan vinne over hvem som helst, så hadde jeg tenkt at nå overdriver pappa mye», »sier min datter, og, hun føyer til, «det ser ut som om det kun er ett og bare ett lag på banen og det virker også som om det bare er SF-tihengere overalt».Ja, SF supporterne synger klubbens egne sanger og, til og med, VIFs sanger(sic!), og det er som tonene ikke vil ta slutt, men bare stiger og stiger. To av refrengene er: «Vi er hvala i fra fjor'n. Ingen spellær sånn som oss, og når vi spellær som vi kan er vi best i Norges land,» og en av dem har følgende  knappe men fyndige ordlyd: «Vi har Norges beste keeper, Norges beste keeper.» Det siste, er, etter manges mening, også virkelig og sant, for Espen Bugge Pettersen, som er keeper for SF, er en svært årvåken og meget dyktig målvokter, som har bidratt til at SF har kunnet hevde seg på høyeste nivå innenfor den norske fotballverden.

Jeg klyper meg selv i armen, og spør meg selv om jeg drømmer en drøm om at SF vinner over VIF : Maria viser til Storskjermen på den andre siden av banen, der det står 1-2: Ja, naturligvis, det er sant at det hele trekker i retning av seier for oss fra Vestfold. Klokka på skjermen viser at det er noen få minutter igjen av matchen.

Endelig blåser dommeren i fløyta, og matchen er slutt.

Summa summarum: I løpet av 90 minutter kom mye av det som virkelig teller i fotball tilsyne, og at SF vant 2-1 over VIF, er en meget sterk prestasjon og som lover godt for den unge klubbens videre liv innover i framtiden.

En tilleggsopplysning: Patrick Walker, kjent i svenske fotballkretser, hovedtreneren for SF, uttbrøt overfor  lokalavisen Sandefjords Blad(Mandag 26.oktober:) «At lille Sandefjord(her mener Walker, sannsynligvis, at referansen til «lille» er SF som klubb. Min utheving)kan komme til Ullevaal og slå Vålerenga, sikret eliteseriekontrakten og gjøre alt på egenhånd, er stort. Det er noe av det største jeg har vært med på innen fotball.»

 

Post Scriptum

Før matchen, inne på en av de mange restaurangene rundt Ullevaal Stadion, var det ca. 30 unge mennesker som, angiveligvis, var ute etter å lage bråk inne på selve stadion, men de ble raskt tatt hånd om av Oslopolitiet. Dagen etter var storbyjournalister ute med sensasjonsmakeriet og skremselspropagandaen sin, for de som ble nektet adgang var «høyreekstremister»(terrorister?), eller noe i den retning(hvorfor akkurat mennesker som orienterer seg til høyre: det kunne jo likegjerne vært fra «venstresiden»). Om jeg, for min del, skal mene noe om slike ting, er jeg av den oppfattelse at det var ungdommer som tar inn for mye av det sterke(som ruser seg på alkohol eller som er drugget) og som reiser rundt og prøver å få til mest mulig kvalme, uansett hvor de kommer.  Dessuten er det slik at Norge er et svært lite land og forholdene er svært gjennomsiktige: at vi har militante terrorister i vår midte er lite sannsynlig, og om så var, ville det blitt fort kartlagt. Da er det vel nødvendig å reise utenlands, til Gøteborg og Malmø eller til København, for i de nevnte storbyer gis det mer enn nok av slikt. Såvidt meg bekjent.

Ja, en kan vel også ta opp spørsmålet om det er visse grupperinger i det norske samfunn som kjenner seg diskriminert eller utestengt fra meningsfylte aktiviteter som, ved nevnte anledning, ble tatt hånd om av politiet, og da kan jo tanken være nærliggende at de som kjenner seg utestengt fra helt normale, sosiale aktiviteter, og således kjenner seg diskriminert og undertrykt, skjøvet til side, tyr til sterke midler for å kunne bøte på misforholdet. Naturligvis, at det gis undertrykkelse av visse grupper i hvert eneste samfunn, er ingen sjokkerende nyhet; bruk av alkohol/narkotika og voldelig framferd, er helt sikkert ingen gangbar vei å fortsette langsetter. På den annen side, det er ikke et fremmed fenomen at bruk av alkohol/stoff og tilbøyelighet til voldeligheter passer sammen som hånd i hanske, uten at disse ting blir til gode ting av den grunn. Således er det en myte at det gis ingen sammenheng mellom korporlig forulemping av andre og inntak av alkohol eller et narkotisk stoff: at rusa folk er kjekke og greie. Bortsett fra en ting: De ligger under for alkoholholdig drikk, eller at de er slike ungdommer som er ofte drugga. Spørsmålet jeg tar opp er: Hvorfor var disse undommene der de var og ikke andre steder enn Ulllevaal Stadion? Det gis jo også svært mange andre skjenkesteder i Oslo, steder de kunne eller ikke kunne ha avlagt et besøk. Er disse unge menneskene terrorister eller potensielle terrorister? Kanske er svaret å finne ut fra tanken om at mennesker også er sosiale skapninger, og når den sosiale dimensjonen får en knekk og den ikke lenger fungerer, får en slike fenomen som dem som ble observert på Ullevaal Stadion

Helt på tampen: Om de allerfleste ungdommer får spille løkkefotball, skulle dette dermed bety at en  har tatt tak i årsakene til vår tids ungdomsuro, ungdomsuro som finner sted i samfunn som blir mer og mer sterile og hygieniske. Dessuten kommer det momentet inn at sosialdarwinismen blir mer og mer utbredt ved at i vår verden er spissealbuer og krum rygg regelen heller enn unntaket. Det er absurd å tro at samholdet mellom folk øker i takt med at karrierististiske orienteringer blir betraktet som på linje med naturfenomen: En kan, naturligvis, le eller gråte over at det fins slike dystre sider våre samfunn, men en kommer ingen vei med det, for fenomenet er der, om en vil eller ikke.

Likevel er det nødvendig for den oppvoksende slekts velferd, dens totale ve og vel at det gis eller skapes rom for livsutfoldelser av ulike slag. Uten slikt kan ikke et helt samfunn bestå over tid.

En annen vinkling inn til problematikken, er at det gis folk som mener at mennesker er farlige dyr, som, riktignok, er uten hale og horn, men det er i deres natur at de er aggressive og voldelige(Desmond Morris). Sigmund Freud er også en av dem som mener at sivilisasjon/kultur bare et tynt ferniss, en hinne, og om dette ferniss, i form av idealer, verdier og normer, og diverse internaliserte reguleringer,  får en brist, er det ikke annet tilbake i oss enn villdyret, den nakne overlevelseskamp.

Spørsmålet som reiser seg da, om det holder stikk at aggresjon og voldelighet er like under den tynne og skjøre hinnen som sivilisatoriske/kulturelle forløp dekker over, er om det gis fristeder for fredelige og fordragelige samkvemsformer, eller at det kan skapes slike rom som er i stand til å transformere og kanalisere menneskenes inklinasjon, tendens og tilbøyelighet til å bekjempe hverandre, og hvor kun de største og sterkeste har livets rett: Er fotball og fotballkultur et «bærekraftig» alternativ? En skal også betenke at rivalisering og konkurranse, i organiserte former, også var ting de gamle grekerne drev med, på deres arenaer. Mottoet var: En sunn sjel i et sunt legeme. Eller for å uttrykke det med kirkefaderen Augustin: Det er i vår natur at vi er i fart og bevegelse. Hva med aggresjon og voldelighet? Det er i strid med vår natur. Så langt Augustin.

Oldtidens samfunn var ikke spesielt fredelige samfunn: I den grad og utstrekning det gis folk som er opptatt av fred og fordragelighet, tyder ikke dette på at det er slike fenomen som nyter særskildt høy status, for hvorfor skal en hele tiden snakke om og skrive om ting som allerede har blitt realisert? Spørsmålet er:  Hvor fredelige er våre egne samfunn, når alt kommer til alt.

 

Thor Olav Olsen
Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Jag njuter av ljudet ner en el-maskin dividerar (beaktat, men återbruka?

Knappt kunnat sova den här veckan. Varit så orolig. Sett hemska bilder framför mig och även nattmara där mina skrivmaskinsvalser slungas ut i trafikkaoset och strittat rakt in som kilar ...

Av: Stefan Hammarèn | Stefan Hammarén | 22 april, 2013

Mystika djup ”I denna ljuva sommartid”

Paul Gerhardt, tysk diktare, lärare och präst."I denna ljuva sommartid" är hans mest sjungna psalm: Paul Gerhardt är namnet på det tyska språkområdets 1600-talsdiktare framför andra. Under 2008 firades fyrahundraårsjubiléet ...

Av: Mikael Mogren | Essäer om litteratur & böcker | 19 oktober, 2008

Paradoxer och ortodoxer inom svensk lärarutbildning

Anders Zorn Då lärarutbildningen är ett brinnande ämne för närvarande, kunde det vara intressant med några inblickar i denna utifrån ett lärarperspektiv. Jag ska här dra nytta av Tidningen Kulturens obundna ...

Av: Hans Färnlöf, docent | Essäer om samhället | 21 april, 2008

Melker Garay. Foto: Gian-Luca Rossetti

Melker Garay. Gud finns bortom Gud.

Melker Garay är en mångfacetterad författare som Tidningen Kulturen har bland sina medarbetare. I allt från filosofiska berättelser till hyllade novellsamlingar har Melker Garay, född 1966 i Chile och boende ...

Av: Guido Zeccola | Litteraturens porträtt | 12 augusti, 2015

En intervju med Aija Terauda

Många europeiska skådespelerskor har prövat lyckan i Hollywood, men ofta (med undantag möjligen av Marlene Dietrich och Greta Garbo) har de blivit kända för vissa stereotypiska roller. De mest kända ...

Av: Roberto Fogelberg | Filmens porträtt | 21 augusti, 2011

Elsa Grave och grabbarna Om poetissors plats bland kulturens alfahannar

De berömde henne, åtminstone enligt vissa baksidestexter. Olof Lagerkrantz, poet och DNs kulturredaktör; Karl Vennberg, poet och Aftonbladets kulturredaktör. Elsa Grave var, enligt den elitistiska jargongen, ”betydande”. Detta var under ...

Av: Annakarin Svedberg | Essäer om litteratur & böcker | 26 november, 2013

Frida Andersson, ”Ett hjärta av guld”. Foto och grafik: Julia Ingo.

Intervju: Frida Andersson

En och annan finlandssvensk artist, skådespelare eller annan kulturarbetare söker sig till Sverige, kanske främst för att nå en större publik. En av dem är sångerskan och låtskrivaren Frida Andersson.

Av: Thomas Wihlman | Musikens porträtt | 25 april, 2016

Jonas Wessel: Ett meddelande från prinsessan Månuggla

  … med grön hud för 800 år sedan. Deras kroppsvätskor kan producera halvrasavkommor … i kosmos. Mörk är mockan som mejar ner … som en skörd. Var hälsade. Jag är ...

Av: Jonas Wessel | Utopiska geografier | 23 september, 2013

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts