Oavhängigt perfektionens hegemoni – Progglådan del 1

”Man ska vara försiktig med vad man önskar sig för plötsligt kanske man får det”, skriver Kulturens Peter Sjöblom i sin recension av ”Progglådan”; 38 timmar med svensk progg, fördelade ...

Av: Peter Sjöblom | 21 maj, 2013
Essäer om musik

Nattliv av Joseph Roth

Natt efter natt går jag samma väg. Natt efter natt ser jag samma bilder. Utanför fattighuset kör likvagnen fram, obevekligt, nyktert, affärsmässigt, för att sänka i jorden dem som var ...

Av: Joseph Roth | 05 september, 2014
Kulturreportage

Avtäckandet

Det tillstånd av förhöjd verklighetskänsla som kan uppnås genom att man, i ensamhet och företrädesvis under en längre tid, tillåter sig att till fullo ge sig hän åt tillvaron i ...

Av: Mattias Lundmark | 02 oktober, 2013
Agora - filosofiska essäer

Gustav Mellberg - den förste utvandraren från Habo till Nordamerika 1843

För drygt tvåhundra år sedan föddes Gustav Mellberg eller Gustav Andersson, som han hette fram till den dag då han vid 14 års ålder började skolan vid Jönköpings Högre Lärdomsskola. Gustav ...

Av: Hans-Evert Renérius | 21 mars, 2014
Kulturreportage

Tanker om moral og etikk, livssyn og likeverd



Moralen og det moralske 

For å komme under vær med begrep altsom  moral og etikk, er det praktisk formålstjenelig å foreta en grenseoppgang mellom disse begrep og det begrepene er om, som er realiteten begrepene viser hen til. Samtidig skynder jeg med å føye til at selv om det slettes ikke er slik at det gis en allmenn utbredt enighet om at det fins en rimelig klar forskjell mellom moral og etikk, er dette uten betydning for framstillingen min av hva som faller inn under området for moralen og det moralske versus etikken og det etiske.

Det første punktet mitt er: at moral og moralske målestokker har universell utbredelse, det vil si at  målestokkene det er om ikke har en kulturspesifikk opprinnelse, i den forstand at oppslutningen rundt disse beror på og avhenger av hva for kultur det er tale om(europeisk, amerikansk, asiatisk eller afrikansk, for eksempel): incest blir fordømt uansett hvor i verden dette finner sted, og det samme gjelder det å fare med systematisk løgn, ran og overfall, drap og mord, så vel som utstrakt utroskap og illojal opptreden, er kritikkverdig i hver eneste land og sted rundt om på jorda.

Således synes det å følge fra moralens universelle utbredelse at den er mulige vilkår overhodet for at mennesker skal kunne leve på sømmelig vis innenfor hvert eneste samfunn, og at det er slik at brudd på nevnte målestokker ikke er i samsvar med den universelle moralen, viser hen til at en viss grad av kontroll over over den egne og andres ytre atferd, er minimumsbetinger for samfunnsliv, det vil si at målestokkene fungerer regulativt i forhold til nødvendige vilkår for at mennesker skal kunne leve under «samme tak», der betydningen til «samme tak» er «å leve innenfor en og den samme samfunnskropp/stat».

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

På liknende vis er alminnelig høflighet og hensynsfullhet nødvendige om enn ikke tilstrekkelige vilkår for at et konkret samfunn skal kunne bestå over tid.

Etikken og det etiske
Etikken er anvist på hva som teller som det best mulige liv for mennesker. Innenfor etikken og det etiske stiller det seg annerledes enn innenfor moralen ved at her dreier det seg ikke bare om relasjonene mellom fysiske kropper i fart og bevegelse, og hvor den ene er i ro; hva det kommer an på i etikken er ideer, idealer, verdsettinger, vurderinger, verdier og verdidommer, på den ene side, og det at noen foreskriver sine egne verdier overfor andre, i den forstand at også den, eller de andre skal og må leve på et bestemt vis og ikke på et annet. Det fører til brudd på selv-forvaltningsprinsippet; at liv i menneskelig forstand beror på den enkeltes avgjørelser og på deres samtykke og ikke at noen andre, på autoritært vis, informerer den andre om hvordan hun må leve for å kunne leve et godt og bra liv.

Dermed gis det, slik jeg argumenterer for, et nivå og en eller flere sammenhenger for moral, moralen og det moralske og et annet nivå og en eller flere sammenhenger for etikk, etikken og det etiske området.

Det betyr at etikken er om hele, komplette, levesett innenfor bestemt samfunn, mens moralen er mer lik prinsipper av regulativ art og praktisk utfoldelse av disse i konkrete situasjoner, dvs. at atferdsreguleringen har blitt internalisert: en følger de allmenne regler for høflighet, hyggelighet og hensynsfullhet uten å måtte ta stilling til måten en skal gå fram på i hvert enkelt tilfelle.Således er moral mer om konvensjoner, seder og skikker, etikette og traderte tradisjoner enn kontroversielle teorier om hva moral og moralsk atferd foranlediger, som for eksempel at mennesker skal kunne eksperimentere med deres livsføring i den grad og utstrekning dette ikke innebærer at andre mennesker blir påført skade som en konsekvens som følger fra at noen utfører eller lar være å utføre visse handlinger, det vil si at at noen(personen B) lider under at aktøren A utfører visse handlinger.

Dette jeg har nevnt om eksperimentell livføring, finner en hos den engelske filosofen John Stuart Mill, og den går under navnet «Utilitarianisme», en tenkning omkring etikk og etiske saker som en bør holdes atskilt fra den engelske filosofen Jeremy Bentham, som baserte etikken sin på tanken om lyst og ulyst, og en form for kvantifisering og kalkyle over det beste eller det gode liv, når standarden er størst mulig lyst og minst mulig ubehag. Eventuelt, at summen av ubehag er mindre enn summen av lyst, for om en ikke er i stand til å kvantifisere og kalkulere den antatte summen av lyst i et helt liv, så kan en likevel handle slik at ens handling sikter henimot å redusere den totale summen av ubehag, så vel i relasjon til de handlinger en utfører som de antatte umiddelbare konsekvenser og mer langsiktige konsekvenser som følger fra å utføre visse handlinger.

altEtikken skiller seg fra moralen, ut fra perspektivet jeg har skissert, ved at innenfor dette området blir det til en kamp om sinn, sjeler og kropper, med andre ord, det er om en form for proselyttvirksomhet, for det går i første og siste instans ut på  å vinne tilhengere for den "rette" lære.

Livssyn og likeverd  

I den verden vi lever i dag er det uten tvil slik at det å tenke på og det å snakke om at det gis riktige livssyn og gale livssyn, eller viss grunnholdninger, verdsettinger, vurderinger, verdier og dommer som er langt bedre å tilslutte seg enn andre grunnholdninger, verdier, vurderinger, etc., er en forholdning som menneskene har å legge bak seg, en gang for alle. Om vi tar utgangspunkt i at det gis en diskurs om livssyn som legger emfatisk vekt på at det egne synet er det beste og det eneste saliggjørende syn på livet mens alle andre syn er feilaktige, at de andres livssyn er noe som bør utryddes fra jorda, står det dårlig til: når mennesker med divergerende livssyn møtes bør det skje for at de skal kunne lære av hverandre: menneskene lever under høyst ulike himmelstrøk, og deres troer og overbevisninger framviser store forskjeller, og disse forskjeller har helt klart å gjøre med de begrensninger som stammer fra ulike kulturer og de ulike geografiske forhold menneskene har blitt født inn i og som på grunnleggende vis har preget dem, uten at dette betyr at «alt er relativt til kulur, etnisitet, geografiske forhold».

Når talen er om livssyn, er talen gjerne om religion og religioner, selv om det gis visse livssyn, som humanetikere bærer til torgs, og som hevder om seg selv og det de står for er utenfor det religiøse element. Og grunnen er at de mener at de baserer seg på en form for dialektikk mellom genetikk og miljø, eller en form for sosial utvikling av livssynet hos mennesker, at deres verdier har å gjøre med hva for samfunn de tilhører, og at ethvert spørsmål om kultur og geografi holdes utenfor fra starten av: det er ensidig, og det er vel optimistisk. Kulturer går lenger enn samfunn, i den forstand at det er et element som favner om og som strukturerer og organiserer ethvert samfunn. I alle fall, at det er utilstrekkelig å føre inn begrepet om samfunn for å forklare livssyn, hva det er om: et bestemt samfunn kan være temmelig homogent hva angår livssyn og at det er slik beror på den bestemte samfunnskulturen - hva den åpner opp for og hva den stenger for: i dag er det svært få mennesker som ønsker og vil ha en pluralistisk samfunnkultur, det vil si med et mangfold av ulike livssyn.

 Det er, for eksempel, slik at både kristne, jøder, muslimer, buddister, hinduister, og mange flere religiøse grupperinger har ulike livssyn i seg, og det er også slik at de begrunner det ut fra en mer overordnet sammenheng, som det å påberope seg et grunnprinsipp(Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, Treenigheten, Jahve, Messias, Allah, Mohammed, Buddha, Tao, Brahman).

Et annet ord for hva jeg snakker om, når livssyn står mot livssyn, er livssynskamp, og der den som har de beste ressurser vinner fram ved at de med store ressurser får satt sitt i gjennom. Eksempler på det er trosretninger som hinduisme, buddisme, islamisme, kristendom og jødedom, der disse trossystem står i strid med hverandre, og denne strid er gjerne slik at det skjer på den måten at en demoniserer de andre, folk med et annet livssyn, en annen tro og et annen holdning til livet og verden enn det en selv har, og når først demoniseringen er, der er også faren for å kvitte seg med de tingene den andre har eller ikke har, også tilstede. I praksis betyr dette plyndring, mordbrann og drap av motstanderne som fiender.

Poenget mitt er at det er ikke vanlig med toleranse mellom de ulike trosretninger. Det omvendte er heller regelen enn unntaket: at trosretning står mot trosretning uten utsikt verken til grenseoverskridende forståelse eller forsoning, eller at en lar de andre være i fred.

altSærskildt ille er det i samtiden ved at mange mennesker hevder at religion er noe som hører fortiden til, at det er noe (post/sen)moderne mennesker har lagt bak seg. Det er helt sikker en usann oppfatning, ja, rett ut kunnskapsløshet, det vil si at en lar være å se nærmere på hva som faktisk er tilfelle, dette kan også være et resultat av massiv propaganda fra såkalte opplysningfolk, folk som hevder at all religion er eventyr og fantasi uten å være rotfestet i realiteten i det hele tatt. I alle fall, religionenes «comeback» skulle tilsi at det er mye mer i religiøse trosoverbvisninger enn noen ren fornuftsdyrker kan drømme om: Om majoriteteten i en gitt populasjon av folk tror på at det gis en skaper av alt som er, er det å ekskludere slike stemmer fra å komme til ordet i det offentlige rommet uforenelig med tanken om demorkrati. På den annen side, om en minoritet av fornuftsdyrkere, som også elsker å referere til seg selv som libereralere, tross eller på grunn av en slik selvkarakteristikk, streber etter å bringe røster som taler om religion i et religiøst språk til taushet, så er disse mennesker - uansett hvem de enn måtte være - ikke frilynte mennesker, og det vil si ikke i noen som helst tydning og presisering av begrepet om liberaler, for hva som kommer til orde under slike omstendigheter, er illiberale folk som seiler under dobbeltmoralens banner: Et kjennetegn hos illiberale mennesker er at de bare er enige med dem som er enige med dem, og at alle de som forfekter andre synspunkt enn hva de selv gjør, trenger til skolering, opplysning, slik at de skal kunne forstå at kun det som er begripelig er begripelig.

Hos filosofen Platon(427-347 f.Kr.) finner en ikke bare tanker om den sosiale verden og om det skjønne, det gode og det sanne, og ideenes indre enhet, for Platon er også en religiøs tenker, og således skriver han et sted « det guddommelige er sant og virkelig, og at alt som er sant og virkelig har en guddommelig opprinnelse.»

En forstår at hos Platon gis det ett sannhethetsbegrep, skjønt begrepet er rotfestet i sannhetens idé og at det springer ut fra ideen om det sanne som sådan, det vil si at om alt og alle de ting som er sanne og virkelige, har en også å si at opphavet til at det er slik, er av guddommelig art.

I dag er det svært alminnelig å kategorisere begrepet om sannhet langsetter linjer som korrespanse, koherens, konsensus eller at det pragmatiske kommer inn som avgjørende moment når talen er om sannhet og hva en snakker om og tenker på når en snakker om og tenker på sannhet.

I Platons filosofi, derimot, er det å gjøre seg bry med å tenke på sannhet som har mange ulike betydninger, er ett og det samme som å innføre større uklarhet og forvirring i hele diskusjonen enn å prøve å gjøre det som ut fra sin natur er svært dunkelt for oss mer begripelig og klart.

Naturligvis, å dresse seg opp som de gamle grekerne gjorde, er vel knapt nok noen god resept for oss som lever i dag, skjønt det er langt fra borkastet tid å tenke over og igjennom hva Platon  mente med nevnte frase, for mye av det som serveres om moral, etikk og livssyn i vår tid, er ikke annet enn fotnoter til Platons skrifter.

Thor Olav Olsen

 

Ur arkivet

view_module reorder

53. Kjell

Det har slagit till och blivit riktigt kallt. Snöröjningsfordonens larm på Lundagatorna har pågått hela natten och Kjell vaknar av det blinkande ljuset. Nu kommer ungarna att bli glada tänker ...

Av: Kjell | Lund har allt utom vatten | 28 december, 2012

Den långa färden

Liten dårfinkerapport mindre, än en dag i mars igår nu. Min tidigare psykiater i Trädstockholm, vilken var alldeles för normal och verkade homosexuell i vinjett, eller delvis bisexuell eftersom han ...

Av: Stefan Hammarèn | Stefan Hammarén | 23 september, 2013

Emmakrönika XII Det vackraste att få älska dig

Här excerpt käx: Vi är ej likadana, hurpass vi ens förstår varann, aldrig förstör varandra, jag betvivlar dock att någon annan kan förstå och acceptera endera oss bättre det ...

Av: Stefan Hammarén | Stefan Hammarén | 05 februari, 2009

Att säga hej!

-Guten Morgen, säger kontrollanten vid säkerhetskontrollen. -Grüss Gott, säger jag, resenären. Så växlandes orden en tidig morgon på flygplatsen i Allgau, i hjärtan av Bayern. -För mig finns bara god morgon. -Så konstigt, är ...

Av: Per-Inge Planefors | Gästkrönikör | 25 januari, 2014

Turiststaden Wien för 100 år sedan

Den förste ”turisten” som omnämns i skrift på Österrikes breddgrader kom år 1012 och råkade verkligen illa ut. Man ansåg honom vara spion och han fångades in och torterades i ...

Av: Lilian O. Montmar, Mats Olofsson | Resereportage | 23 november, 2011

Brasilianska filmfestivalen. Möte med Marilia Rocha

Tack vare föreningen Brasilcines organisation har Stockholm under sju års tid haft möjlighet att skåda det absolut bästa som Brasilien har att presentera när det gäller filmindustri. Men Brasilien har också ...

Av: Roberto Fogelberg Rota | Filmens porträtt | 23 november, 2012

Claude Simon - ordorgiernas mästare

Intrigen är inget och berättandet allt i Claude Simons vindlande textmassor. Det är textsjok som befinner sig bortom de gängse intrigvestibulerna och det vanliga a till ö harvandet i den ...

Av: Benny Holmberg | Essäer om litteratur & böcker | 19 april, 2010

Salvador Dalís gåta

En av Moderna Museets många dyrgripar är Wilhelms Tells gåta. Salvador Dalí målade den år 1933 och museet köpte den 1967. Det är en stor oljemålning på duk, cirka två ...

Av: Birgitta Milits | Kulturreportage | 15 december, 2009

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts