Stefan Whilde

Livets mening på begriplig dialekt

Jag har en sommarstuga strax utanför en sydskånsk stad. Stugan ligger i en bortglömd by. Byn finns inte med på någon karta. Den blott och bart existerar, kan man säga ...

Av: Tidningen Kulturen | 01 augusti, 2015
Stefan Whilde

Tommy Åberg

”Jag erbjöds öronproppar på biblioteket”

Biblioteket har i många år varit mitt andra, i perioder mitt första vardagsrum. Så inte längre. En frustrerande hög ljudnivå har fått mig att istället sitta på olika fik och ...

Av: Tommy Åberg | 21 juni, 2015
Gästkrönikör

Etik inom äldreomsorgen

De äldre, sjuka och dementa är en stor grupp människor med varierande symptom och sjukdomsbild. Det gemensamma för alla är att de ofta kommer i kläm i dagens rationella produktionssamhälle ...

Av: Lena Månson | 02 september, 2010
Essäer om samhället

Den Gåtfulle

Om inte krig funnits, skulle vi då förstå innebörden av fred? Är hälsa något vi kan uppskatta utan att ha varit sjuka? Filosofen Herakleitos levde i Efesos mot slutet av 500-talet ...

Av: Stefan Whilde | 02 april, 2012
Stefan Whilde

Rettferdigheten



Forord

Francis Bacon Figures in a LandscapePlaton var opptatt av spørsmålet om rettferdighet. Grovt sagt kan en uttrykke dette spørsmålet slik. For det første, at det er om lederens intellektuelle, etiske og sosiale egenskaper, det vil si om disse egenskapene er framragende eller ikke. Den første betingelsen er likeledes avgjørende for relasjonen til andre stater, for eksempel Sparta. For det andre, det har å gjøre med relasjonene mellom samfunnsklassene, som, ifølge Platon, bestod av lederen, vokterne og den næringsdrivende. For det tredje, rettferdigheten beror på rett oppdragelse og at det sørges for den aller beste undervisningen for hver eneste medlem i samfunnsklassene. Jeg går nå over til å skrive om den første betingelsen for dannelsen av rettferdigheten, det vil at det er om lederen, filosofkongen, for så å avslutte med noen få ord om den andre og den tredje betingelsen.

Filosofkongen

Ut fra filosofihistorien er intet i universet fremmed for den som har viet sitt liv til tenkning og refleksjon, det vil si at hun skriver om alt som menneskets ånd befatter seg med, både det som er smått som det som er stort, så vel som det som knytter de små detaljer sammen med storheten – det mellomstore. Hovedanliggender for filosofer, er streben etter skjønnhet, godhet og sannhet. ‘Filosof’ står for ‘kjærlighet til visdom’, eller, om en ønsker og vil, for ‘venn med visdom’. Dessuten er det slik ‘at en filosof er et menneske som blir elsket av gudene’. Å sette dumskaller til å styre et samfunn er lite lurt; iblant er det slik at det inntreffer ulike former for kriser, som flom eller tørke, eller at en står overfor fiendtlige grupper av mennesker, for eksempel Sparta, og som truer hele samfunnsordningen, så er det vesentlig og viktig at det sitter et menneske ved makten som vet hva som er best å gjøre for samfunnet som helhet. Det betyr at slike tilfeller påkaller snarrådighet med henblikk på å fatte en beslutning, og, ikke minst, at beslutningen springer ut fra den som vet best – som rår over adekvat innsikt og oversikt.

I vår tid gis det mange slags eksperter, spesialister og profesjonelle mennesker, og således er tiden for lengst over da en filosof kunne påberope seg å være den som framfor alt er den som vet aller mest om hvordan et samfunn skal styres; Platons syn på hvilke egenskaper som trengtes og hvem som rådde over disse egenskaper, skiller seg sterkt fra nåtidens tankegang: At det er enkeltstående fakta som veier mest, og hvor leverandørene av nevnte type kunnskap er fagvitenskapene, især sosialøkonomien. Det gis en rekke skrifter, som en antar er skrevet av Platon selv; hvorvidt meningsinnholdet i disse skriftene er Platons egne meninger, er et omstridt spørsmål, og som sprenger rammen for min artikkel. I alle fall skriver Platon i det 7. brev at med mindre filosofen blir konge, eller kongen blir filosof, finnes det ingen rettferdighet. I sikten til Platon er det å ha oppnådd visdom bundet opp til erkjennelse av idéene, der en beskrivelse og tydning av ‘idéene’ er at de er størrelser som eksisterer uavhengig av menneskets bevissthet om de finnes eller ikke. Dermed er de beroende av at den som snakker og skriver om idéene og idéverden snakker sant. En annen måte å framstille det problematiske ved idéene, er at framstillingen innebærer en dårlig sirkel, for om en søker etter å sammenlikne to idéer med hverandre, for eksempel at et menneske hevder å ha en viss idé om rettferdighet, mens et annet menneske har en annen idé, så undres en over hva som er felles for de to ulike idéer – gitt at de er ulike. Under alle omstendigheter står en overfor stadig nye vanskelighetet med å få grep om hva som menes med å ha erkjent selve idéen om rettferdigheten.

Den tredje vanskeligheten er slik: Gitt at den opprinnelige idéen om rettferdigheten finnes i idéverdenen, og at vi mennesker, det vil si at i praksis er det en filosof, er henvist til en form for erindring, eller et minne, om den opprinnelige idéen. Dermed gis det ingen umiddelbar, eller direkte erkjennelse av idéen- bare en middelbar erkjennelse. Ut fra teorien er sjelsevnene hos mennesket forkludret, i og med at det lever i sanseverden, der sjelen har blitt preget under innflytelsen sansegjenstandene har utøvet overfor dens krefter. Det skal ikke utelukkes at menneskesjelen makter å ta skrittet over fra sanseverdens mange irrganger til et abstrakt nivå, der en forflytter seg i kraft av rene begrep. Likevel er det langt fra opplagt at det å ha et minne om en tidligere eksistens, det vil si forut for livet i sanseverden, der vi som lever holder til, er slik at det også griper om den opprinnelse betydningen til ‘rettferdigheten’, hva nå den måtte være.

Samfunnsklassene

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Med henblikk på Platons inndeling av samfunnet i tre klasser har jeg følgende bemerkning. Platons idealstat utelukket underklassen, slavene eller proletariatet. Slavene var nødvendig som arbeidskraft, uten at dette gav dem en selvstendig og betydningsfull status; de var rene kroppsarbeidere, i motsetning håndverkere og næringsdrivende, for eksempel seilmakere, smeder, tømrere og båtbyggere, på den ene siden, og handelsfolk og kjøpmenn, på den andre siden.

I Platons framtidige idealstat står lærere og soldater for vokterne av rettferdigheten, slik at når en lærer eller en soldat, praktiserte sitt yrke, så hadde de, som det naturligvis gjaldt for den førstnevnte samfunnsklassen, å følge lovene, samtidig som de slo ned på dem som brøt med byrådets vedtak om gjeldene lov. Vi skal passe oss for å tro at hver eneste ordning som gjelder som lov, også er en god lov. Et eksempel på det, er Sokrates, som meldte fra til byrådet i Athen om svært inhuman behandling av krigsfanger: Mennesker som er tatt til fange representerer ingen fare for et samfunn; det forholder seg omvendt: Det samfunnet som åpner opp for, eller som fortier, at det utføres grusomme handlinger, er et samfunn som bygger opp om vilkårlighet, det vil si urettferdige ordninger.

Når det angår lederne av idealstaten, så er det dem som gir ordre, for det er de skikket til å gjøre.

Den pedagogiske dimensjonens betydning for etablering av rettferdigheten

Følgelig er jeg kommet fram til den pedagogiske dimensjonens betydning for dannelse av rettferdigheten. Dette har som betingelse at personligheten/karakteren hos det enkelte klassemedlem får en visst preg, som det er alminnelig å beskrive i termer av ‘dygd’, og som er en intellektuell eller moralsk egenskap. Dygder er ikke medfødt, og således har de å bli lært. De næringsdrivende trenger å lære seg å vise tilbakeholdenhet, moderasjon, med henblikk på deres begjær etter personlig vinning, mens en lærer eller soldat, har å lære seg hva mot er, og at han også praktiserer det han har lært.

I Platons ideale utdanningsvisjon er oppdragelsen og undervisningen av kollektiv art. I korte trekk skal hver eneste samfunnsmedlem få den samme oppdragelse og undervisning i de første leveår, og som omfatter både teoretiske, praktiske og tekniske disipliner, inkludert gymnastikk; litt etter litt faller noen fra, og det er kun de aller flinkeste som kan konkurrere om de høyeste postene i staten.

Det foregående betyr at hos Platon er utdanningsvisjonen organisert og strukturert langsetter mønstre og linjer som vi kjenner igjen fra andre samfunnskulturer, så som den ble planlagt i USSR og Folkerepublikken Kina. Hvorvidt lederne i USSR, under Josef Stalin og i Folkerepublikken Kina, under Mao Zedong, framviste dygdene tilbakeholdenhet, mot og visdom, er det ingen som kan hevde uten at de derigjennom har gått fra sans og samling.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress            Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

Ur arkivet

view_module reorder

En supernova av ljud

Tidningen Kulturen ger sig ut i den inre rymden och möter ljudpsykonauterna i Vrakets Position. Även om man är helt omgiven av musik kan man ibland känna en saknad. En diffus ...

Av: Peter Sjöblom | Musikens porträtt | 17 februari, 2014

Konstens kiasma – korsning

Räta linjer kallas parallella, om de äro i samma plan, och ej kunna råkas ehuru långt de än må utdragas. Utställningen ”Parallella världar” med finska samtidskonstnären Eija-Liisa Ahtila på Moderna ...

Av: Henrik Örnlind | Essäer om konst | 20 februari, 2012

Scenkonst med skammen i fokus

-Skam är något vi alla bär på. Men det kan också vara kulturellt. Det säger Birte Niederhaus, som regisserat pjäsen Skam. Den spelas av fem tjejer mellan 13 och 19 ...

Av: Lena Andersson | Kulturreportage | 06 november, 2011

Örebro skriver

illustration: Ida Thunström Örebro skriver Hjalmar Bergmans skugga vilar ännu över Örebro – det inser man redan efter en snabb sväng genom staden, med Hjalmar Bergman-teater, Hjalmar Bergman-rum i kulturreservatet ...

Av: Björn Gustavsson | Essäer om litteratur & böcker | 20 november, 2007

Handke, Keller och den Gröne Henrik

I Peter Handkes roman ”Kort brev till kort farväl” läser Peter Handke, ehh ursäkta en ”romankaraktär i en Handkeroman” den schweiziska författaren Gottfrid Kellers roman ”Den Gröne Henrik”.Vi kan anta ...

Av: Jesper Nordström | Essäer om litteratur & böcker | 10 februari, 2017

Fotballkultur

Normal 0 21 false false false MicrosoftInternetExplorer4 Mennesker har en hang og trang i seg til å framheve at visse aktiviteter er betydningfulle ved at de aktiviteter det er ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 05 november, 2009

Julefrid – gudomligt mörker och den mångkulturella människan

Farmor hade en julgran. I vårt köpcentrum står en julgran. Jag har ingen julgran. I år är julen mörk och varm. Ingen snö, men regn och en massa plusgrader. Bra, säger ...

Av: Annakarin Svedberg | Kulturreportage | 24 december, 2013

Migrän utan tradition

  David Sperling, Jonny Wartel, Karin Johansson, Henrik Wartel. Foto: Kajsa Sperling Migrän utan tradition Migrän är en grupp från Göteborg. De finns sedan 2003 men samtliga musiker har en lång karriär ...

Av: Guido Zeccola | Musikens porträtt | 09 november, 2006

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.