Eyvind Johnson

Hellre nytta än nöje

”Den amerikanska demokratin bryts ner i den mån den finns, tidningarna och det fria ordet undertrycks, alla vallöften (…) bryts, och en våg av förräderi, korruption, angivelser och personliga hämndeakter ...

Av: Ivo Holmqvist | 26 juni, 2016
Essäer om litteratur & böcker

En svensk antisemitisk historia

Boken Lurifaxiana tillhör de råaste antisemitiska texter som publicerats på svenska. Med titeln Lurifaxiana ville författaren säga att boken handlade om lurifaxarna, det vill säga judarna. Det var inte skämtsamt ...

Av: Mikael Mogren | 16 februari, 2009
Essäer om samhället

Umeå som jag minns det

Mats Myrstener om Umeå som stad och kulturstad. I år celebrerar Umeå, ”Kvarkens pärla”, att man blivit utnämnd till kulturhuvudstad inom Europeiska unionen. Inget fel i det – Umeå har alltid ...

Av: Mats Myrstener | 17 januari, 2014
Kulturreportage

Mannen som högg ved i frack

Scen ett Flickvännen Hugger du ved - klädd i frack? Du är en rackelhane. Du ser ut som en sotare med litet huvud i den där hatten. Rackelhanen Sotare! Flickvännen Du lever som en flytboj som ...

Av: Jonatan Järvi | 26 oktober, 2009
Utopiska geografier

Rettferdigheten



Forord

Francis Bacon Figures in a LandscapePlaton var opptatt av spørsmålet om rettferdighet. Grovt sagt kan en uttrykke dette spørsmålet slik. For det første, at det er om lederens intellektuelle, etiske og sosiale egenskaper, det vil si om disse egenskapene er framragende eller ikke. Den første betingelsen er likeledes avgjørende for relasjonen til andre stater, for eksempel Sparta. For det andre, det har å gjøre med relasjonene mellom samfunnsklassene, som, ifølge Platon, bestod av lederen, vokterne og den næringsdrivende. For det tredje, rettferdigheten beror på rett oppdragelse og at det sørges for den aller beste undervisningen for hver eneste medlem i samfunnsklassene. Jeg går nå over til å skrive om den første betingelsen for dannelsen av rettferdigheten, det vil at det er om lederen, filosofkongen, for så å avslutte med noen få ord om den andre og den tredje betingelsen.

Filosofkongen

Ut fra filosofihistorien er intet i universet fremmed for den som har viet sitt liv til tenkning og refleksjon, det vil si at hun skriver om alt som menneskets ånd befatter seg med, både det som er smått som det som er stort, så vel som det som knytter de små detaljer sammen med storheten – det mellomstore. Hovedanliggender for filosofer, er streben etter skjønnhet, godhet og sannhet. ‘Filosof’ står for ‘kjærlighet til visdom’, eller, om en ønsker og vil, for ‘venn med visdom’. Dessuten er det slik ‘at en filosof er et menneske som blir elsket av gudene’. Å sette dumskaller til å styre et samfunn er lite lurt; iblant er det slik at det inntreffer ulike former for kriser, som flom eller tørke, eller at en står overfor fiendtlige grupper av mennesker, for eksempel Sparta, og som truer hele samfunnsordningen, så er det vesentlig og viktig at det sitter et menneske ved makten som vet hva som er best å gjøre for samfunnet som helhet. Det betyr at slike tilfeller påkaller snarrådighet med henblikk på å fatte en beslutning, og, ikke minst, at beslutningen springer ut fra den som vet best – som rår over adekvat innsikt og oversikt.

I vår tid gis det mange slags eksperter, spesialister og profesjonelle mennesker, og således er tiden for lengst over da en filosof kunne påberope seg å være den som framfor alt er den som vet aller mest om hvordan et samfunn skal styres; Platons syn på hvilke egenskaper som trengtes og hvem som rådde over disse egenskaper, skiller seg sterkt fra nåtidens tankegang: At det er enkeltstående fakta som veier mest, og hvor leverandørene av nevnte type kunnskap er fagvitenskapene, især sosialøkonomien. Det gis en rekke skrifter, som en antar er skrevet av Platon selv; hvorvidt meningsinnholdet i disse skriftene er Platons egne meninger, er et omstridt spørsmål, og som sprenger rammen for min artikkel. I alle fall skriver Platon i det 7. brev at med mindre filosofen blir konge, eller kongen blir filosof, finnes det ingen rettferdighet. I sikten til Platon er det å ha oppnådd visdom bundet opp til erkjennelse av idéene, der en beskrivelse og tydning av ‘idéene’ er at de er størrelser som eksisterer uavhengig av menneskets bevissthet om de finnes eller ikke. Dermed er de beroende av at den som snakker og skriver om idéene og idéverden snakker sant. En annen måte å framstille det problematiske ved idéene, er at framstillingen innebærer en dårlig sirkel, for om en søker etter å sammenlikne to idéer med hverandre, for eksempel at et menneske hevder å ha en viss idé om rettferdighet, mens et annet menneske har en annen idé, så undres en over hva som er felles for de to ulike idéer – gitt at de er ulike. Under alle omstendigheter står en overfor stadig nye vanskelighetet med å få grep om hva som menes med å ha erkjent selve idéen om rettferdigheten.

Den tredje vanskeligheten er slik: Gitt at den opprinnelige idéen om rettferdigheten finnes i idéverdenen, og at vi mennesker, det vil si at i praksis er det en filosof, er henvist til en form for erindring, eller et minne, om den opprinnelige idéen. Dermed gis det ingen umiddelbar, eller direkte erkjennelse av idéen- bare en middelbar erkjennelse. Ut fra teorien er sjelsevnene hos mennesket forkludret, i og med at det lever i sanseverden, der sjelen har blitt preget under innflytelsen sansegjenstandene har utøvet overfor dens krefter. Det skal ikke utelukkes at menneskesjelen makter å ta skrittet over fra sanseverdens mange irrganger til et abstrakt nivå, der en forflytter seg i kraft av rene begrep. Likevel er det langt fra opplagt at det å ha et minne om en tidligere eksistens, det vil si forut for livet i sanseverden, der vi som lever holder til, er slik at det også griper om den opprinnelse betydningen til ‘rettferdigheten’, hva nå den måtte være.

Samfunnsklassene

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Med henblikk på Platons inndeling av samfunnet i tre klasser har jeg følgende bemerkning. Platons idealstat utelukket underklassen, slavene eller proletariatet. Slavene var nødvendig som arbeidskraft, uten at dette gav dem en selvstendig og betydningsfull status; de var rene kroppsarbeidere, i motsetning håndverkere og næringsdrivende, for eksempel seilmakere, smeder, tømrere og båtbyggere, på den ene siden, og handelsfolk og kjøpmenn, på den andre siden.

I Platons framtidige idealstat står lærere og soldater for vokterne av rettferdigheten, slik at når en lærer eller en soldat, praktiserte sitt yrke, så hadde de, som det naturligvis gjaldt for den førstnevnte samfunnsklassen, å følge lovene, samtidig som de slo ned på dem som brøt med byrådets vedtak om gjeldene lov. Vi skal passe oss for å tro at hver eneste ordning som gjelder som lov, også er en god lov. Et eksempel på det, er Sokrates, som meldte fra til byrådet i Athen om svært inhuman behandling av krigsfanger: Mennesker som er tatt til fange representerer ingen fare for et samfunn; det forholder seg omvendt: Det samfunnet som åpner opp for, eller som fortier, at det utføres grusomme handlinger, er et samfunn som bygger opp om vilkårlighet, det vil si urettferdige ordninger.

Når det angår lederne av idealstaten, så er det dem som gir ordre, for det er de skikket til å gjøre.

Den pedagogiske dimensjonens betydning for etablering av rettferdigheten

Følgelig er jeg kommet fram til den pedagogiske dimensjonens betydning for dannelse av rettferdigheten. Dette har som betingelse at personligheten/karakteren hos det enkelte klassemedlem får en visst preg, som det er alminnelig å beskrive i termer av ‘dygd’, og som er en intellektuell eller moralsk egenskap. Dygder er ikke medfødt, og således har de å bli lært. De næringsdrivende trenger å lære seg å vise tilbakeholdenhet, moderasjon, med henblikk på deres begjær etter personlig vinning, mens en lærer eller soldat, har å lære seg hva mot er, og at han også praktiserer det han har lært.

I Platons ideale utdanningsvisjon er oppdragelsen og undervisningen av kollektiv art. I korte trekk skal hver eneste samfunnsmedlem få den samme oppdragelse og undervisning i de første leveår, og som omfatter både teoretiske, praktiske og tekniske disipliner, inkludert gymnastikk; litt etter litt faller noen fra, og det er kun de aller flinkeste som kan konkurrere om de høyeste postene i staten.

Det foregående betyr at hos Platon er utdanningsvisjonen organisert og strukturert langsetter mønstre og linjer som vi kjenner igjen fra andre samfunnskulturer, så som den ble planlagt i USSR og Folkerepublikken Kina. Hvorvidt lederne i USSR, under Josef Stalin og i Folkerepublikken Kina, under Mao Zedong, framviste dygdene tilbakeholdenhet, mot og visdom, er det ingen som kan hevde uten at de derigjennom har gått fra sans og samling.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress            Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

Ur arkivet

view_module reorder

På väg mot musiken

Jag har ingen intention att skriva en estetisk-musikalisk text eftersom musiken inte låter sig beskrivas, och jag hoppas läsaren kommer att läsa mellan raderna. Inget begreppsligt fastställande av musikens väsen ...

Av: Guido Zeccola Text. Hebriana Alainentalo. Bilder | Essäer om musik | 21 mars, 2017

John Wilkes Booth dödar Abraham Lincoln. Illustration: Wikipedia

150 år sedan Lincolns död

Abraham Lincoln mördades av John Wilkes Booth den  15 april 1865 i Washington DC. Jonas Ludvigsson påminner oss om den historiska och tragiska händelsen.

Av: Jonas Ludvigsson | Porträtt om politik & samhälle | 22 december, 2015

Familjen Wagner

Wagner idag?

Om Richard Wagner har det skrivits en ansenlig del  både ris och ros. Men en sak är säker, det var med Wagner som ett nytt modernare sätt att skapa både ...

Av: Guido Zeccola | Musikens porträtt | 28 maj, 2017

Från fragment till bok. Intervju med USAs nya stjärnförfattare Nicole Krauss.

Nicole Krauss tar emot mig på det eleganta hotellet. Hon är i Sverige för att lansera sin nya bok Det stora huset [Great House] som ges ut av Brombergs förlag ...

Av: Alexandra Borg | Litteraturens porträtt | 24 maj, 2011

Christina Jacobson, Dikt

  Solen skiner och regnet öser ner, allt på mindre än tio minuter. Men, man måste ändå älska den svenska sommaren. När det är fint är det så otroligt fint och ...

Av: Christina Jacobson | Utopiska geografier | 01 augusti, 2011

Aktualiteten til filosofisk etikk

Innledning En del av det å være menneske er både å glemme og å kunne glemme. I den sistnevnte betydningen kommer det til uttrykk at mennesker har en tendens til å ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 02 februari, 2014

Skagens sista dotter – om Helga Ancher

Aldrig hade någon fötts med gynnsammare förutsättningar att bli konstnär än Helga Ancher. Född 1883 mitt in i Skagenmålarnas guldålder, en tid av fester, arbete och konstdiskussioner. Man sade att ...

Av: Kerstin Svea Dahlén | Konstens porträtt | 02 mars, 2014

Sicilien, platsen där Medelhavets civilisationer möts

Det fantastiska med Italien är, inte minst, att lagren av historia ofta ligger i så öppen dager… Man kan vandra i bergsbyar där stenläggningen lagts av etruskerna, tusen år före ...

Av: Björn Gustavsson | Resereportage | 26 augusti, 2014

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts