Erotiskkrönika 04 Bandagesstation

Mina nerver svek mig goda hårdhudade, fastän försökte intala mig att är ju lyxpoet, den som skall kunna komprimest mera inte minst även den svåraste av opplevda verkligheter i de ...

Av: Stefan Hammarén | 26 augusti, 2010
Stefan Hammarén

I begynnelsen var ordet. Om Inger Christensen

Inger Christensen (1935 – 2009) var definitivt en av nordens mest betydande poeter och essäister under nästan 50 år. I Sverige må hon mest ha varit känd som poet och ...

Av: Carsten Palmer Schale | 18 november, 2011
Essäer om litteratur & böcker

Gaston Bachelard 1965

Bachelard och den poetiska föreställningens fenomenologi

”Det finns ingen poesi som föregår det poetiska verbets gärning. Det finns ingen verklighet som föregår den litterära bilden.” – Rummets poetik (1957)

Av: Mattias Lundmark | 21 juli, 2017
Agora - filosofiska essäer

Stockholms Filmfestival blev en publiksuccé

Årets upplaga av Stockholms Filmfestival blev en publiksuccé, och har sålunda vuxit till ett mycket lyckat komplement till årets övriga biorepertoar. Tidningen Kulturen tittade lite extra på tre av festivalens ...

Av: Mattias Löfroth | 04 december, 2007
Kulturreportage

Filosofer. Opprinnelsen til filosofi er undring; dens mål er viten(Aristoteles)



Innledning

Dora CarringtonDet er en alminnelig utbredt oppfattelse blant forskere at forskere skriver for forskere, og ikke for legfolk. Det stemmer at forskning – og forskningsresultater publiseres i dertil egnede tidsskift, som, i det store og hele, leses av andre forskere. På den annen side er det slik at en forsker har en teori, og det er denne teorier forskeren streber etter å bevise, det vil si at hun ønsker og vil at teorien skal vise seg å være sann. Med henblikk på indre overbevisning, er forskeren helt sikker på at det hun streber etter å finne ut av, er virkelig og sant. Hvorfor skulle hun satse et helt liv som viste seg å være en illusjon? Hypoteser og hjelpehypoteser kan være sanne eller falske; det rokker ikke ved forskerens prosjekt. Vi må anta at motivkraften hos Albert Einstein hvilte på nevnte forutsetninger, skjønt det gis teorier om materien som ikke går sammen med Einsteins to teorier – nemlig kvanteteorien.

Filosofer har en allmenn plikt til å spre kunnskap om de resultatene de har kommet fram til. En vektig grunn til det, er at den som har fått mye, i form av naturlige evner og anlegg, talent og begavelse, inkludert det hun har mottatt av formel utdanning, skal bringe dette videre til andre mennesker. Kort sagt, det er godt og bra at det er forskjeller mellom folk, for da kan den som har lett for å bære tungt hjelpe den som ikke er så sterk til det.

Ut fra hva jeg har snakket om så langt, er det ikke helt klart hvorvidt filosofer har seriøse prosjekt, og dette passer inn med folk som beskriver filosofer som underholdere eller som folk som har en sær hobby. Synspunktet mitt er at verken det ene eller det andre stemmer. I alle fall, det er mulig å tyde og beskrive filosofer som typer. Således starter jeg opp med å snakke om filosofen som type, for så å avrunde med et sideblikk til den allmenne forsker, der jeg konkluderer med at mens det er slik at for filosofer er det rimelig at de tar opp spørsmål om de første og siste ting, er det heller slik at dette faller utenfor naturvitenskapsutøverenes områder. 

Filosofen som type

De første filosofene, om det dreide seg om de som levde og virket i Lille – Asia, eller i Sør – Italia, var opptatt av alle de ting som oppstår og forgår. Skjønt vi som lever i dag ikke er helt overbevist om at det stemmer at de drev med empiriske undersøkelser av tingene, så var ikke deres tenkemåter løsrevet fra deres omgivelsene, og det de hadde oppfattet om andre filosofers tenkemåte om det som før ble kalt den ytre «natur». Tales fra Milet, som regnes som den aller første filosofen, ble latterliggjort som type, siden det ble sagt om ham at menes han utforsket stjernehimmelen, så ble han så opptatt av det at han falt ned i en brønn. Vi skal ikke glemme at det var en ondsinnet thrakerkvinne som satte ut ryktet om at Tales ikke bare var distré; han drev med unyttige, dumme ting.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Hva angår filosofer som upraktisk mennesker, så konstruerte Tales ting som menneskene hadde stor nytte av. For eksempel instrument som virket slik at sjøfolk kunne styre etter stjernene på himmelen, samt et instrument som gjorde det mulig å måle høyden på de enkelte pyramider i Egypt.

Naturligvis, det kan synes å bestå en svær forskjell mellom filosofen Heraklit, som kjente seg misforstått, trakk seg tilbake fra samlivet med andre og ble eneboer, og filosofen Parmenides. Imidlertid, begge filosofer tenkte og skrev om det som er og hvordan det er; det synes riktig å mene at hos Heraklit ble momentet forandring langt sterkere vektlagt enn hos Parmenides, som, i all hovedsak, var opptatt av å få fram ‘at kulen er bildet på det som er’ – at sansningen av bevegelse og forandring er en illusjon.

Det finnes mange slags mennesketyper; noen driver med friidrett, mens andre driver med hest. Gitt at en tror og mener at tesen til filosofen Parmenides er virkelig og sann, så har en å betenke at allerede i det gamle Hellas var det filosofer som fant denne tesen absurd.

Noen filosofer kastet spyd, og da hadde de merket seg at spydet fulgte en bue, at utgangspunktet for spydet og spydkastets agent var det aktuelle mennesket som drev med spydkast som én av flere Olympiske øvelser, for eksempel, og at spydet ikke ble værende i hånden på spydkasteren, eller at hele øvelsen var å betrakte som ‘massesuggesjon’, for spydet traff faktisk bakken – det landet. Med andre ord, et spyd er i bevegelse, innen det treffer bakken. Rent praktisk er Parmenides tese tilbakevist.

Til grunn for det jeg har snakket om over, ligger det en sammenblanding av ontiske forhold og logikk; riktignok er det slik at på hvert eneste tidspunkt befinner et spyd seg på en visst sted, skjønt straks det blir satt i bevegelse ved at det med stor kraft og fart sendes ut fra en spydkasters hånd, så gjennomløper det de punkt som logisk tenkning åpner og lukker for. På den annen side, om en tror og mener at materien(sanseverden) er en skinnverden, eller at det er som et speil, uten at realiteten er inneholdt i det som viser seg, er det mulig å tenke seg at det en ser omkring seg, inkludert vår oppfattelse av oss selv og andre, i den grad og utstrekning vi holder oss til materien(i nevnte forstand), så lever vi i en lavere verden – uten annen realitet enn sansene gir oss informasjon om: Hos filosofen Plotin støter vi på tanken at det finnes en høyere verden og lavere verdener. Om en gjør bruk av billedlige uttrykk, for å klargjøre hva som menes med høyt og lavt, i termer av motsetninger som lys og mørke, så er sanseverden preget av det mørke, mens i den guddommelige verden er det lyset som dominerer. Overført på spørsmålet om realiteten/skinnet, er sanseverden bare en illusjon, eller at vi lurer oss selv til å tro at det er viktig å støtte oss på det som oppstår og forgår, og som taler til våre overflatiske begjær og ønsker. Således synes det at når vi kommer fram til den kontemplativt orientere Plotin, så befinner vi oss lysår vekk fra praktikeren Thales, ja, også fra Sokrates, som orienterte seg ut fra at datidens guder var lite egnet til å fungere som forbilder for mennesker, for de var fylt av stridbarhet, misunnelse og sjalusi.

Om nåtidens forskere

Jeg går nå over til å snakke om nåtidens forskere, eller naturvitenskapsfolk, som type. Naturvitenskapsutøvere har sitt forskningsområde avgrenset ved slikt som kan bringes på en lov, om det er slikt som en kan finne fram til gjennom å utforske det gitte, i den ytre naturen, samfunnet eller kulturen. Religiøse spørsmål er om de ytterste tingene, og ikke om slikt som kan formuleres som en lov. Derfor er disse spørsmål av personlig art, som er indre spørsmål: Naturvitenskapen arbeider med materien, og hvordan den er bygd opp; religiøse anliggender befinner seg utenfor naturvitenskapenes områder. Det betyr at i den grad naturvitenskapsutøvere ytrer seg om distinksjon mellom hellige og verdslige ting, så er det som lekmenneske – på linje med hvert eneste menneske. Ut fra synspunktet mitt, er det å drive som filosof også å ta opp spørsmål om de første og siste anliggender. Dermed tilslutter jeg meg renessansens valgspråk: At for den som undersøker menneskenes vandring på jorden, er intet fremmed.

 

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress   Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Toleransens dilemma del 1 av 2

Ohyggligheterna i Syrien. Ockupationen på Västbanken. Förtrycket i många muslimska länder. Galna kristna, som sätter eld på Koranen. Kongo Kinshasa. Guds befrielsearmé i Centralafrika. Muhammedkarikatyrerna. De fruktansvärda övergreppen på kvinnor ...

Av: Carsten Palmer Schale | Essäer | 08 oktober, 2012

När söndagscynismen tar över

Det är när min väninna och jag ligger i min säng med en stor portion glass i famnen och High Fidelity i bakgrunden som jag inser att jag har tagit ...

Av: Jana Rüegg | Gästkrönikör | 28 september, 2011

Akseli Gallen-Kallelas Badstuga (1889), detalj

Bastun i konsten – en värmande historia

Från Kalevala fram till idag har bastun varit en viktig symbol för olika livsskeden. Dess associationer till relationer och diskussioner används i allt från existentiella frågor om livets olika skeden ...

Av: Mathias Jansson | Essäer om konst | 07 februari, 2015

Amerikanska myter om Palestina och Palestinierna

Att köpa vänner är dyrt. Barak Obama rynkar oroat på ögonbrynet och tittar allvarligt in i kameran och säger: "I believe that Mr Netanyaho is a man of Peace." Men ...

Av: Abdel-Qader Yassine | Reportage om politik & samhälle | 10 januari, 2011

6. Kjell

Kjell stirrade på sin spegelbild. Kjell Svansjö. Snart pensionär. Det glesa håret förstärkte bilden. Han kammade håret noga över flinten. Flaskan med Keratin som han varje dag hade masserat in ...

Av: Kjell | Lund har allt utom vatten | 20 januari, 2012

Emilia Siltavuori, Dikter

Emilia Siltavuori (f 1967, bor med sin man i Helsingfors) har skrivit och läst dikter ända sedan hon var ung, men har hittills inte publicerat någon bok. Dikterna i sviten ...

Av: Emilia Siltavuori | Utopiska geografier | 12 december, 2011

Projekt Bok 19

Att leva som människa i denna värld eller Vetenskap-världsbild-sätt att tänka   Tacksam prisade han det ofattliga att det förunnades honom genomleva ett liv på jorden som människa. (Heidenstams ord på sin gravsten)  

Av: Erland Lagerroth | Essäer | 05 november, 2011

Teater Nyfiken tar teatern till förorten

  Ännu en teatergrupp tar steget ut i förorten. Nybildade Teater Nyfiken har nyligen satt upp sin första produktion på kulturhuset i Skarpnäck. Tidningen Kulturens Jens Wallén har träffat några av ...

Av: Jens Wallén | Scenkonstens porträtt | 10 mars, 2009

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.