Sorgen finns ju där tillgänglig hela tiden.Intervju med Regina Lund

Stormvinden i solstrålens mitt, den mångbegåvade multikonstnären och renlevnadsivraren Regina Lund – ständigt lika aktuell – släpper den 7 december sin diktsamling Laserstrålar på Kalla Kulor förlag. Det är knappast ...

Av: Freke Räihä | 14 november, 2011
Övriga porträtt

Illustration: Hebriana Alainentalo

Onåbar del 4 av Gabriella Olsson

Hon vinglade och höll sig i väggar och möblemang. ”Var Jean-Pierre din och Pé-Pés son?” frågade Gilles. Han upprepade frågan tills han tröttnat. Hon hade inga svar att ge. Hennes ...

Av: Gabriella Olsson | 27 juli, 2015
Utopiska geografier

Benjamin 16

Håkan Eklund OM BENJAMIN Benjamin är en serie skapad och ritad av kulturella mångsysslaren Håkan Eklund. Det handlar om en-rutingar och serien används ofta av skaparen för att belysa dumma företeelser i allas ...

Av: Håkan Eklund | 03 december, 2011
Kulturen strippar

En färd mot utplåning*

"Bland den moderna vetenskapens största bedrifter vet jag få som inte utnyttjats för att mörda eller lemlästa", konstaterade den framstående österrikisk-amerikanske biokemisten Erwin Chargaff dystert för 20 år sedan. Som ...

Av: Abdel-Qader Yassine | 14 januari, 2010
Essäer om samhället

Moralens fundament



Innledning

RubensI denne artikkelen argumenter jeg for følgende oppfatninger, og som jeg holder for sanne oppfatninger: 1). At det finnes absolutte og reelle skiller mellom fundamentale begrepsord som sant og usant(falskt), sannferdighet og løgn, rett og galt, godt og ondt. 2). At all akseptabel moral beror på at disse skiller oppfattes som reelle skiller. 3) At moralen ikke beror på kontingente preferanser. Etter å ha snakket om de fundamentale skiller med henblikk på verdsettinger, vurderinger, verdier og verdidommer, så avslutter jeg artikkelen med å trekke inn ulike oppfatninger om moral, så som universell moral versus lokal moral, samt moraldommenes absolutte gyldighet versus deres relative gyldighet.

 

 

 

Uten at en skjelner tingene fra hverandre, gis det ingen forståelse av noe som helst

Å leve i en verden der alt flyter sammen med alt, er ingen mulighet for oss; mennesker lever forstående, og all forståelse av oss selv og tingene har som forutsetning og betingelse at i forståelsen finner det sted skjelnende beskrivelser i relasjon til det som er. Eksempler på at forholder seg slik, er vi holder størrelser som faller inn under det universelle atskilt fra det individuelle, vi skiller mellom liv og stoff, sant og falskt, sannferdighet og løgn, godt og ondt. Vi kaller det foregående for ‘dualisme’ eller at forståelsen av det som er i verden, er med henvisning til to ytterpoler, og som ser mulige vilkår for vår erkjenning av tingene. Nå skal det innrømmes at ikke alle mennesker slår seg til ro med at realiteten består av motsetninger; noen av oss søker videre, og mener at de har funnet fram til en realitetsgrunn som forener det som i utgangspunktet ser ut til å være uforenelig: At realiteten, i dypere forstand, viser seg å være én og udelelig, kalles for monisme. Hvorvidt ‘monisten’, som står for ‘folk som forfekter oppfatningen at realiteten er én og udelelig’, er et filosofisk problem som faller utenfor rammen for herværende artikkel.

Når det gjelder de størrelser eller egenskaper, som jeg har plukket ut over, så som ‘god’, så er det et kontroversielt spørsmål om hva som menes med at et objekt eller et subjekt, er godt. I det hele tatt er det et uavklart filosofisk spørsmål hva som menes med ‘god’.

Det som finner sted når en relaterer seg til det som er, er at en gjør bruk av begrepsord som verdsetting, vurdering, verdi og verdidom, som har som betingelse at det ikke bare er med henblikk på det som rent allment er godt, eller, som Kant pleide å uttrykke det, ‘at denne tingen’, og med ‘denne tingen’ mente Kant ‘viljen’, er god uten andre kvalifikasjoner, for det synes å være rimelig at menneskenes verdsettende vurderinger av gjenstander kommer i grader, slik at en kan tenke på verdidommer på denne måte: At et visst objekt eller en aktivitet, kall objektet eller aktiviteten for «F», der F står for et visst «formål», for eksempel at på en fotballbane er det om å vinne, og at i regelen er det slik at der to lag møtes til kappestrid, så vinnes striden av laget som er dyktigst til å spille fotball, totalt sett.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Om en fører inn bokstavene «a», «b», «c», osv., står hver og én av disse som en instans av F, det vil si at en aktivitet(F) kan utøves slik at denne vurderes som svært god, meget god, alminnelig god, god, mindre god, dårlig.

Moralens rekkevidde

Skifter en fra idrettskultur til moralens kultur, så kan en ta opp spørsmålet om moralens rekkevidde, i den forstand at en sammenlikner de ulike oppfattelser om moral, som er om rett og galt, godt og ondt, med hverandre. Gitt at en forfekter synspunktet at det gis ingen universell moral, det vil si som gjelder overalt, i hver eneste av de om lag 2000 samfunnskulturer som finnes på jorden, i og med at moralen varierer fra samfunn til samfunn. Om en tror og mener at det er slik, så har en å merke seg dette. En har å skjelne mellom moraloppfatninger som gjelder innenfor en viss kulturkrets, eller, om det finnes flere ulike kulturer innenfor ett og det samme samfunn, de moraloppfattelser som er i hevd i et bestemt samfunn, på den ene side, og moralbegrep som er operative utenfor et visst samfunn. Poenget er at innenfor et samfunn er det helt alminnelig at moralen omfatter hver eneste borger; moralen er ikke individualistisk orientert, men dens basis er av sosial art, og derfor heter denne type moral for sosialmoral, der en ofte utvikler en lære om sosialmoralen, og som kalles sosial etikk. Ut fra et relativistisk syn på moralen, vil det være galt å praktisere den hjemlige moralen i et fremmed og annerledes samfunn, med andre moralbegrep enn det en er fortrolig med fra barnsben av.

Her kan jeg gå langt videre enn å snakke generelt om generelle forhold, for det er også tale om moralens spesifikke forutsetninger og betingelser, det vil si i forhold til hvordan den oppstår hos enkeltindividet og grupper av enkeltindivid. Dette er hva jeg beskriver som ‘kontingente forhold’, forhold som kunne ha vært annerledes enn de faktisk er. Forhold som faller inn under kontingente oppfatninger om moral, er at de(moraloppfatningene) gjøres avhengig av enkeltindividets subjektive interesser og verdier, kjønn, klassetilhørighet, etnisitet, samfunn, kultur, religion og historie.

Med henblikk på moral og dens eventuelle universelle gyldighet, det vil si når en trekke fram oppfattelser og holdninger, verdier og normer som gjelder mellom barn, ungdom, voksne og eldre, eller slikt som er om forhold mellom de ulike generasjoner, så synes det å være temmelig klart at her skiller vestlige kulturer og asiatiske kulturer lag, for i asiatiske land viser de unge langt mer aktelse for de eldre enn det er tilfelle her hos oss, der de gamle blir til pensjonister, og når de er over i pensjonistenes rekke, er deres virkefelt i samfunnet forbi: Da er det ingen som bryr seg mer om dem. I motsetning til vestens syn på de gamle, blir de gamle sett på som ressurser i asiatiske land, for eksempel i Vietnam, Kina og Japan. Bakgrunnen synes å være at de gamle står for verdifull erfaring og kunnskap, som de unge ennå mangler, og derfor kan den uerfarne oppsøke den mer erfarne for å spørre om råd i saker som teller, for eksempel utdanning og yrke, eller giftemål.

I denne sammenheng er det viktig å ta med at i asiatiske land er det allment og utbredt med en helt annen kollektiv bevissthet enn hos oss, der det er individualistisk selvhevdelse som sitter fremst i førersete. Det er ikke helt opplagt at den ensidige kretsingen rundt individet er så svært bra for samfunnet som helhet; det som er tilfellet, er at livet er ordnet slik at noen ganger trenger en å avveie fellesinteressene overfor egeninteressene, og når det første synes å falle bort, peker ikke dette i retning av å få til en slik balanse og avbalansering mellom det kollektive og det individuelle når vekten legges på individet og dets liv.

La meg gå tilbake til ulike oppfatninger om moral, beroende av ulike samfunnskulturer. I vestlige kulturer, i Europa og USA, er det absolutt forbudt å ta liv av politiske motstandere, og dette har gyldighet så vel i moralsk som i rettslig forstand: At voldelig atferd skal slås hardt ned på ved at den som tyr til voldelig atferd skal trekkes for retten, få sin rettmessige dom, for så å bli satt i fengsel. Slik er det ikke i land som Kina: Ut fra hva jeg har fått vite, eller fra pålitelige kilder, for eksempel det norske tidsskriftet Rødt, oppfordrer en industriarbeidere til å ta liv av industridirektører/ledere som motarbeider industriarbeiderens kamp for økt sosial rettferdighet.

Det synes å bety at i Kina arbeider en ut fra diverse idéer, og at en kjemper for å realisere idéer.

Den franske revolusjon ble utkjempet på grunnlag av tre abstrakte idéer, som var frihet, likhet og brorskap; om det enkelte menneske var for eller imot revolusjonen, spilte en underordnet rolle, for det som var avgjørende var klassetilhørigheten, det vil si at om en tilhørte adelen, så ble en giljotinert. I Russland, eller i Sovjetsamveldet som det het under Josef Stalin (1878 – 1953), ble den alminnelige sovjetborger holdt for å være ekstremt arbeidssky, og derfor måtte en bygge arbeidsleirer, slik at en kunne få til omskoleringen fra dovenskap til flittigheten gjennom å plassere den arbeidsskye i arbeidsleirer, som ble bygd opp overalt i det langstrakte landet.

Om den alminnelige sovjetborgeren både skulle komme til å kritisere kommunistpartiets oppfatning om sovjetborgeren òg de tvilsomme metoder som ble tatt i bruk for å tilpasse individet til den nye økonomiske politikken, så ble hun sendt til en psykiater, som hadde som oppdrag å undersøke mistilpassede borgeres sinnstilstand; neste stopp var klinikken for folk med sykt sinn. Med andre ord: I Sovjetsamveldet var tvangskollektiviseringen av mennesker en integrert del av visjonen om (stats)kommunismen, og hvor de som hadde en heller negativ holdning til prosjekt ble betraktet som samfunnsfiendtlige element, som eksisterte på linje med store og farlige hunder, som måtte isoleres fra vanlig omgang med andre mennesker, slik at de ikke kom til å influere deres atferd og tanker, eller at de ble plassert i omskoleringsleirer.

Iblant er det slik at uhyggelige skikkelser stiger fram på den historiske scene, og Josef Stalin var en slik uhyggelig skikkelse, som aldri unnlot å likvidere folk som var uenig med ham. Maktmennesker er uten sosial samvittighet; Josef Stalin var et maktmenneske; Josef Stalin var uten samvittighet. En alternativ måte å uttrykke nevnte poeng, er å si at folk uten samvittighet er farlige mennesker, for hos slike mennesketyper finnes det ikke intellektuelle og moralske motforestillinger overfor å utføre de mest grufulle handlinger. Setet for moralen er samvittigheten, som regulerer tanker, avgjørelser og handlinger i kraft av normer. Det er likeledes slik at det er moralen som gjør oss til mennesker, i motsetning til ville dyr, som styres av instinkt og pregning. Mennesket er et instinktfattig dyr, der det ikke bare er om ren overlevelse eller at en lever ut sin aggresjon, som har selvbevarelsen som forutsetning, for det trenger også å kunne ta del i aktiviteter og virksomheter, hvis egenart er slik at det er om å være til nytte og glede for andre enn seg selv og sine nærmeste; forstått på nevnte måte, er det å kretse og rulle rundt din egen familie og din egen slekt den reneste egoisme. Det komplementære liv, er å gå utover seg selv, det vil si at å være er være til både for kjente og ukjente mennesker.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                               Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Episoder från Jerusalem: episod 1

Jag bor i Jerusalem. Smålands Jerusalem. Mellan de två Jerusalemer är det nästan ingen skillnad, förutom att den ena ligger i Småland. Kan du gissa vilken? En av de riktigt påtagliga ...

Av: Vladimir Oravsky | Gästkrönikör | 14 september, 2013

VIPPARE tag plats!

En av sommaren begivenheter var en VIP-resa den 9 augusti sträckan Kalmar – Emmaboda tur och retur med två mellanliggande stopp Nybro och Örsjö. Regionen och kommunerna samt den starka ...

Av: Per-Inge Planefors | Gästkrönikör | 12 augusti, 2014

Craig Taylor: Londoners

Metoden är enkel men effektiv: man låter folk prata på om egna erfarenheter, några stickrepliker behövs knappast för att hålla igång berättarflödet. Så får man, med varsam redigering och trivialiteterna ...

Av: Ivo Holmqvist | Essäer om litteratur & böcker | 07 augusti, 2012

August och kvinnorna

Johan August Strindberg var sinnligt lagd med anlag för impotens. Impotensen kom sig av ett sedan barndomen inlärt dåligt självförtroende. I skuggan av fadern Carl Oscar, doktor Kapffs skrifter om ...

Av: Stefan Whilde | Essäer om litteratur & böcker | 14 maj, 2011

Anna Fredén. En dikt

Jag är en typisk sängskrivare som helst läser Ann Jäderlund och Pia Tafdrup. När min man sitter med hörlurarna på för att lyssna och skriva så ligger jag i sängen med ...

Av: Anna Fredén. | Utopiska geografier | 06 oktober, 2014

Sammetsnässlan kategorika

(i natt kl. c. 5.20 blev jag klar med min definition av sammetsnässlan, och man ska fan inte börja skriva efter klockan 3, sedan somnade jag som en död trots ...

Av: Stefan Hammarén | Stefan Hammarén | 11 februari, 2013

Sosialetikk. Del II

For å komme på sporet av grunnlaget for autentiske yrkesvalg, har en å tenke videre enn å oppholde seg ved de ytre sanser, for nå er det om ‘mening’. For ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 08 februari, 2014

Julvandring i underjorden

Det här är Västerlandet. Solen har gått ner i väster, och det är mörkt. Förmodligen är det Europa det är fråga om. Ja, så är det. Europa och Stockholm, stockarnas ...

Av: Percival | Utopiska geografier | 15 december, 2008

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.