Under ordens skuggor. En natt med Gunnar Ekelöf

Det är stilla och stjärnklart, snön nypackad och gnistrande därute, klockan är tre i den mörka vinternatten när jag sakta läser mig in under Gunnar Ekelöfs djupa ordskuggor. Här talar ...

Av: Benny Holmberg | 01 januari, 2013
Litteraturens porträtt

Ett finskt trauma

”Kvinnogardisterna står i stadshusets fönster och skjuter mot de överlägsna vita styrkorna. Männen vill ge upp, men kvinnorna vägrar. Likhögarna på gatorna växer och Tammerfors står i brand. Det är ...

Av: Rolf Karlman | 02 februari, 2017
Essäer om politiken

Näsornas näsbänderska

Så som de en del såg ut nånting i likhet amasonskorna, amasonskara, amasonszons tyngdupplyfterskorna till yes no right boxare som dotter H Duda Dada Yankovich plulubaschschiskans en rotryckerska avsluttråderska näsbänderska ...

Av: Stefan Hammarén | 21 november, 2012
Stefan Hammarén

Detalj ur Begravningen av greve Orgaz (1586–1588), El Greco

Greken från Kreta

I skuggan av de välvda gångarna nere vid Heraklions hamn på Kreta stötte jag på ett par skyltar som berättade att den gamla hamnen från den venetianska tiden hade varit ...

Av: Mathias Jansson | 30 juli, 2016
Konstens porträtt

Moralens fundament



Innledning

RubensI denne artikkelen argumenter jeg for følgende oppfatninger, og som jeg holder for sanne oppfatninger: 1). At det finnes absolutte og reelle skiller mellom fundamentale begrepsord som sant og usant(falskt), sannferdighet og løgn, rett og galt, godt og ondt. 2). At all akseptabel moral beror på at disse skiller oppfattes som reelle skiller. 3) At moralen ikke beror på kontingente preferanser. Etter å ha snakket om de fundamentale skiller med henblikk på verdsettinger, vurderinger, verdier og verdidommer, så avslutter jeg artikkelen med å trekke inn ulike oppfatninger om moral, så som universell moral versus lokal moral, samt moraldommenes absolutte gyldighet versus deres relative gyldighet.

 

 

 

Uten at en skjelner tingene fra hverandre, gis det ingen forståelse av noe som helst

Å leve i en verden der alt flyter sammen med alt, er ingen mulighet for oss; mennesker lever forstående, og all forståelse av oss selv og tingene har som forutsetning og betingelse at i forståelsen finner det sted skjelnende beskrivelser i relasjon til det som er. Eksempler på at forholder seg slik, er vi holder størrelser som faller inn under det universelle atskilt fra det individuelle, vi skiller mellom liv og stoff, sant og falskt, sannferdighet og løgn, godt og ondt. Vi kaller det foregående for ‘dualisme’ eller at forståelsen av det som er i verden, er med henvisning til to ytterpoler, og som ser mulige vilkår for vår erkjenning av tingene. Nå skal det innrømmes at ikke alle mennesker slår seg til ro med at realiteten består av motsetninger; noen av oss søker videre, og mener at de har funnet fram til en realitetsgrunn som forener det som i utgangspunktet ser ut til å være uforenelig: At realiteten, i dypere forstand, viser seg å være én og udelelig, kalles for monisme. Hvorvidt ‘monisten’, som står for ‘folk som forfekter oppfatningen at realiteten er én og udelelig’, er et filosofisk problem som faller utenfor rammen for herværende artikkel.

Når det gjelder de størrelser eller egenskaper, som jeg har plukket ut over, så som ‘god’, så er det et kontroversielt spørsmål om hva som menes med at et objekt eller et subjekt, er godt. I det hele tatt er det et uavklart filosofisk spørsmål hva som menes med ‘god’.

Det som finner sted når en relaterer seg til det som er, er at en gjør bruk av begrepsord som verdsetting, vurdering, verdi og verdidom, som har som betingelse at det ikke bare er med henblikk på det som rent allment er godt, eller, som Kant pleide å uttrykke det, ‘at denne tingen’, og med ‘denne tingen’ mente Kant ‘viljen’, er god uten andre kvalifikasjoner, for det synes å være rimelig at menneskenes verdsettende vurderinger av gjenstander kommer i grader, slik at en kan tenke på verdidommer på denne måte: At et visst objekt eller en aktivitet, kall objektet eller aktiviteten for «F», der F står for et visst «formål», for eksempel at på en fotballbane er det om å vinne, og at i regelen er det slik at der to lag møtes til kappestrid, så vinnes striden av laget som er dyktigst til å spille fotball, totalt sett.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Om en fører inn bokstavene «a», «b», «c», osv., står hver og én av disse som en instans av F, det vil si at en aktivitet(F) kan utøves slik at denne vurderes som svært god, meget god, alminnelig god, god, mindre god, dårlig.

Moralens rekkevidde

Skifter en fra idrettskultur til moralens kultur, så kan en ta opp spørsmålet om moralens rekkevidde, i den forstand at en sammenlikner de ulike oppfattelser om moral, som er om rett og galt, godt og ondt, med hverandre. Gitt at en forfekter synspunktet at det gis ingen universell moral, det vil si som gjelder overalt, i hver eneste av de om lag 2000 samfunnskulturer som finnes på jorden, i og med at moralen varierer fra samfunn til samfunn. Om en tror og mener at det er slik, så har en å merke seg dette. En har å skjelne mellom moraloppfatninger som gjelder innenfor en viss kulturkrets, eller, om det finnes flere ulike kulturer innenfor ett og det samme samfunn, de moraloppfattelser som er i hevd i et bestemt samfunn, på den ene side, og moralbegrep som er operative utenfor et visst samfunn. Poenget er at innenfor et samfunn er det helt alminnelig at moralen omfatter hver eneste borger; moralen er ikke individualistisk orientert, men dens basis er av sosial art, og derfor heter denne type moral for sosialmoral, der en ofte utvikler en lære om sosialmoralen, og som kalles sosial etikk. Ut fra et relativistisk syn på moralen, vil det være galt å praktisere den hjemlige moralen i et fremmed og annerledes samfunn, med andre moralbegrep enn det en er fortrolig med fra barnsben av.

Her kan jeg gå langt videre enn å snakke generelt om generelle forhold, for det er også tale om moralens spesifikke forutsetninger og betingelser, det vil si i forhold til hvordan den oppstår hos enkeltindividet og grupper av enkeltindivid. Dette er hva jeg beskriver som ‘kontingente forhold’, forhold som kunne ha vært annerledes enn de faktisk er. Forhold som faller inn under kontingente oppfatninger om moral, er at de(moraloppfatningene) gjøres avhengig av enkeltindividets subjektive interesser og verdier, kjønn, klassetilhørighet, etnisitet, samfunn, kultur, religion og historie.

Med henblikk på moral og dens eventuelle universelle gyldighet, det vil si når en trekke fram oppfattelser og holdninger, verdier og normer som gjelder mellom barn, ungdom, voksne og eldre, eller slikt som er om forhold mellom de ulike generasjoner, så synes det å være temmelig klart at her skiller vestlige kulturer og asiatiske kulturer lag, for i asiatiske land viser de unge langt mer aktelse for de eldre enn det er tilfelle her hos oss, der de gamle blir til pensjonister, og når de er over i pensjonistenes rekke, er deres virkefelt i samfunnet forbi: Da er det ingen som bryr seg mer om dem. I motsetning til vestens syn på de gamle, blir de gamle sett på som ressurser i asiatiske land, for eksempel i Vietnam, Kina og Japan. Bakgrunnen synes å være at de gamle står for verdifull erfaring og kunnskap, som de unge ennå mangler, og derfor kan den uerfarne oppsøke den mer erfarne for å spørre om råd i saker som teller, for eksempel utdanning og yrke, eller giftemål.

I denne sammenheng er det viktig å ta med at i asiatiske land er det allment og utbredt med en helt annen kollektiv bevissthet enn hos oss, der det er individualistisk selvhevdelse som sitter fremst i førersete. Det er ikke helt opplagt at den ensidige kretsingen rundt individet er så svært bra for samfunnet som helhet; det som er tilfellet, er at livet er ordnet slik at noen ganger trenger en å avveie fellesinteressene overfor egeninteressene, og når det første synes å falle bort, peker ikke dette i retning av å få til en slik balanse og avbalansering mellom det kollektive og det individuelle når vekten legges på individet og dets liv.

La meg gå tilbake til ulike oppfatninger om moral, beroende av ulike samfunnskulturer. I vestlige kulturer, i Europa og USA, er det absolutt forbudt å ta liv av politiske motstandere, og dette har gyldighet så vel i moralsk som i rettslig forstand: At voldelig atferd skal slås hardt ned på ved at den som tyr til voldelig atferd skal trekkes for retten, få sin rettmessige dom, for så å bli satt i fengsel. Slik er det ikke i land som Kina: Ut fra hva jeg har fått vite, eller fra pålitelige kilder, for eksempel det norske tidsskriftet Rødt, oppfordrer en industriarbeidere til å ta liv av industridirektører/ledere som motarbeider industriarbeiderens kamp for økt sosial rettferdighet.

Det synes å bety at i Kina arbeider en ut fra diverse idéer, og at en kjemper for å realisere idéer.

Den franske revolusjon ble utkjempet på grunnlag av tre abstrakte idéer, som var frihet, likhet og brorskap; om det enkelte menneske var for eller imot revolusjonen, spilte en underordnet rolle, for det som var avgjørende var klassetilhørigheten, det vil si at om en tilhørte adelen, så ble en giljotinert. I Russland, eller i Sovjetsamveldet som det het under Josef Stalin (1878 – 1953), ble den alminnelige sovjetborger holdt for å være ekstremt arbeidssky, og derfor måtte en bygge arbeidsleirer, slik at en kunne få til omskoleringen fra dovenskap til flittigheten gjennom å plassere den arbeidsskye i arbeidsleirer, som ble bygd opp overalt i det langstrakte landet.

Om den alminnelige sovjetborgeren både skulle komme til å kritisere kommunistpartiets oppfatning om sovjetborgeren òg de tvilsomme metoder som ble tatt i bruk for å tilpasse individet til den nye økonomiske politikken, så ble hun sendt til en psykiater, som hadde som oppdrag å undersøke mistilpassede borgeres sinnstilstand; neste stopp var klinikken for folk med sykt sinn. Med andre ord: I Sovjetsamveldet var tvangskollektiviseringen av mennesker en integrert del av visjonen om (stats)kommunismen, og hvor de som hadde en heller negativ holdning til prosjekt ble betraktet som samfunnsfiendtlige element, som eksisterte på linje med store og farlige hunder, som måtte isoleres fra vanlig omgang med andre mennesker, slik at de ikke kom til å influere deres atferd og tanker, eller at de ble plassert i omskoleringsleirer.

Iblant er det slik at uhyggelige skikkelser stiger fram på den historiske scene, og Josef Stalin var en slik uhyggelig skikkelse, som aldri unnlot å likvidere folk som var uenig med ham. Maktmennesker er uten sosial samvittighet; Josef Stalin var et maktmenneske; Josef Stalin var uten samvittighet. En alternativ måte å uttrykke nevnte poeng, er å si at folk uten samvittighet er farlige mennesker, for hos slike mennesketyper finnes det ikke intellektuelle og moralske motforestillinger overfor å utføre de mest grufulle handlinger. Setet for moralen er samvittigheten, som regulerer tanker, avgjørelser og handlinger i kraft av normer. Det er likeledes slik at det er moralen som gjør oss til mennesker, i motsetning til ville dyr, som styres av instinkt og pregning. Mennesket er et instinktfattig dyr, der det ikke bare er om ren overlevelse eller at en lever ut sin aggresjon, som har selvbevarelsen som forutsetning, for det trenger også å kunne ta del i aktiviteter og virksomheter, hvis egenart er slik at det er om å være til nytte og glede for andre enn seg selv og sine nærmeste; forstått på nevnte måte, er det å kretse og rulle rundt din egen familie og din egen slekt den reneste egoisme. Det komplementære liv, er å gå utover seg selv, det vil si at å være er være til både for kjente og ukjente mennesker.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                               Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Whilde på sommar

Doktor Frederick Foster Hervey Quin var två steg från döden. En koleraepidemi hade brutit ut och Quin insjuknade med grymma plågor. Desperat tog han det homeopatiska medlet camphor, som Hahnemann hunnit ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 01 juni, 2014

Dikter av Sven André

Rivning   Långsamt ritar deras drömmar om bilden av det obeständigas landskap Några vinklar här Några rutmönster där Vad som är i vägen för de becksvarta pulsslagen bryts sönder till sin döda natur Vad som undslipper årens marsch mot Utopia står ...

Av: Sven André | Utopiska geografier | 07 december, 2009

Porkkala. Kusten 2009 Foto Matti Paavola

Porkalas parentes

Till september 1944 var Porkala mest känd som ett stycke vänlig skärgårdsnatur några mil utanför Helsingfors. Ett stycke havsomsusad nyländsk skärgård med blankpolerade klipphällar och martalls bevuxna kobbar. Längre inåt ...

Av: Rolf Karlman | Reportage om politik & samhälle | 15 juli, 2016

En rökares försvarstal

 En av mina väninnor försöker leva ett hälsosamt liv, för att må bra. Nu äter hon rätt, a la diet nya modellen och motionerar som sig bör. Hon springer varje ...

Av: Jenny Berggren Keljevic | Gästkrönikör | 30 december, 2013

Care Santos på Bokmässan i Göteborg 2014 Foto Per A J Andersson

Några reflektioner kring Care Santos prisbelönta roman Media vida

Elisabeth Tegelberg om Care Santos nya roman

Av: Elisabeth Tegelberg | Essäer om litteratur & böcker | 25 april, 2017

Pièta och den röda hästen

Thomas Notinis högintressanta uppsats här på sidan om Kasimir Malevitj fick mig att fundera över några bildminnen, det ena mitt eget, det andra min mors. Som ung glop för femtio ...

Av: Ivo Holmqvist | Övriga porträtt | 10 december, 2014

Julen är inte vad den alltid har varit

Det är lätt att tänka sig att julen är vad den är och att den alltid har varit vad den är idag.  Den klassiska sagan En julsaga av Charles Dickens beskriver ...

Av: Belinda Graham | Essäer om litteratur & böcker | 01 november, 2013

Paddington anländer till Paddington Station med en lapp runt halsen

Paddington - En björn för alla tider

Paddington är urtypen för den artige främlingen. Han kommer som flykting till Storbritannien med en lapp runt halsen och hittas av den snälla familjen Brown på en tågstation i London ...

Av: Belinda Graham | Gästkrönikör | 02 december, 2017

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.