Beatrice Månsdotter 

Bilden av en dröm, och något som försvann

Hennes blick fastnar på en punkt lite längre bort. En suddig kontur på en vägg. Kanske har det tidigare hängt en tavla där. Ett märke som försökts täckas över. Ett ...

Av: Beatrice Månsdotter | 17 december, 2017
Utopiska geografier

Det där med tajming

Somliga påstår att allt sker när det är meningen det ska ske. Andra påstår att vi själva fattar beslut, och konsekvenserna, goda som onda, får vi således som ett resultat ...

Av: Jenny Berggren Keljevic | 15 maj, 2014
Gästkrönikör

”Även en värld som skapar sig själv, måste en gång ha blivit skapad.”

Under en resa i Indien i december 1993, arrangerad av Samuel Strandberg i Samuel Travels, kom jag till den lilla staden Rishikesh, där Ganges flyter ut ur Himalaya. Att vi ...

Av: Erland Lagerroth | 04 oktober, 2013
Övriga porträtt

Illustration:  Hebriana Alainentalo

Raka vägen in i musikens blödande hjärta

När musikskribenten Lennart Persson avled i maj 2009 lämnade han efter sig en stor mängd texter från ett ansenligt antal musik- och nöjestidningar. Allt det han skrev för Sonic från ...

Av: Peter Sjöblom | 07 augusti, 2015
Essäer om litteratur & böcker

Om å leve i spenningsfeltet mellom fødsel og død



Innledning

 Tørst Denne artikkelen er om følgende ting. Jeg starter opp med å snakke om en heller konvensjonell måte å framstille vårt liv i verden, for så å gå over til å se på en komplementær beskrivelse. Her følger et par erfaringsbaserte beskrivelser: 1. Livet begynner med fødselen. 2. Livet ender med døden. Gitt at ‘fødsel’ står for ‘bli satt inn i verden’ og at ‘å dø’ står for ikke lenger å være i live lenger’, så er 1) og 2 sirkulære beskrivelser, det vil si at ingen kan opphøre å være i live med mindre hun har kommet inn i verden gjennom å bli satt inn i den.

På den annen side, om å være til er å leve en viss tid, og at en i løpet av denne tid passerer hver og en av oss gjennom disse tider, så får en følgende tidsmønster: Spebarnets tid, barndommens - og ungdommens tid, den voksnes tid, der den voksnes tid følges av aldringens tid, det vil si at en blir gammel, og, til slutt, om en lever så lenge, at oldingens tid setter inn. Det innebærer at å snakke om livet som utspent mellom fødsel og død, er å snakke om 6 ulike tidsaldre. I nevnte sikt viser fødsel, alder og død til skapelse, pine og destruksjon. 

 

 

 

 

Å leve i spenningsfeltet mellom fødsel og død har læring som nødvendig forutsetning

Tørst Alt som kan læres befinner seg innenfor området for anliggender det er mulig å få styring på. Gjenstandsområdet for det som er i menneskelig makt å gjøre noe med, endrer seg over tid; i tidligere tider var den gjennomsnittlige levealderen for kvinner og menn mye lavere enn den er i dag. Ved hjelp av teknologi er menneskene i stand til å forlenge sin egen og andre levealder. Antikkens grekere utviklet lite med teknologi, mens filosofen Francis Bacon, som levde fra 1561 – 1626, var opptatt av at kunnskap er makt. Selv om det er vanlig å forstå Bacons slagord ut fra et naturvitenskapelig perspektiv, så er Bacons oppfattelse forenelig med at vi får økt styring på vårt eget liv. Tankegangen er slik. Bedre kunnskaper i kjemi fører til at vi kan produsere sunnere mat, og å ha et godt kosthold fremmer menneskets helse, og som er mulige vilkår for at vi kan leve lenger enn om vi inntok dårlig mat.

Likevel er døden tilstede i menneskenes liv, som betyr at det å lære seg å leve bedre enn før, i materiell forstand, betyr ikke at en dermed får kontroll over døden, uansett om det er slik at når levealderen øker, så forskyves tidsrommet for når døden vil inntreffe til et åpent og ubestemt tidspunkt innover i en uviss framtid. Å forlenge livet er således ikke å avskaffe døden, for det skjer kun en utsettelse, eller at den skytes ut i forveien – at det er en skikkelse som gis der framme, uten at en går nærmere inn på hva som mer presist menes med at døden sendes ut i forveien. I dag er det allment tankegods at en skal planlegge livet, slik at en kan får et mest mulig behagelig liv når en blir pensjonist, det vil si at en trekker seg tilbake fra lønnet arbeid. Det som er tilfellet er flere forhold, som betyr, for det første, at døden har ingen kontroll over, òg, for det andre, skjønt en prøver å stue den vekk, er det slik at døden springer omkring i byer og langsetter veiene på landsbygden. Det synes underlig å tenke på at døden betraktes på linje med en sykdom som det gjelder om å få fjernet fra alt menneskeliv.

Levealder og lykke

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

 Tørst I forlengelsen av oppfattelsen om døden som en sykdom stiger tanken fram om at hva det hele går ut på er at en forlenger livet, det vil si at menneskenes levealder øker, der begrunnelsen synes å være at dermed fører det til økt menneskelig tilfredshet, eller at desto lenger livet varer, jo mer lykke gis det. Det er ikke opplagt at det gis en sammenheng mellom økt levealder og lykke, som for eksempel at å ha et lykkelig liv, uansett hva en måtte mene med ‘lykkelig liv’, er beroende av variabelen alder. Ludwik Wittgenstein, som var sterkt plaget av angst, mente at å ha et godt liv, eller, om du vil, et lykkelig liv, var bundet opp til å ha en intakt arbeidsevne, som for Wittgenstein betydde at han var i stand til å skrive vel. Ja, Augustin, hvis skrifter Wittgenstein kjente til, forfektet oppfatningen at å være menneske er å ha et aktivt liv.

I alle fall, å ha et tilfredsstillende liv er beroende av helt andre forhold enn levealderen, som at selv under svært hårde vilkår er et menneske i stand til å kunne glede seg over det å være til. Rent allment er formularet for ‘lykke’ at en anstrenger seg for å nå et mål en har satt seg, eller at gjennom intensiv konsentrert oppmerksomhet, så begynner de mest trivielle ting å glitre og skinne.

 

 

  

Menneskeliv som skapelse, pine og destruksjon

Skapelse

Hver eneste livsalder har både sin spesifikke skapelse og sin særegne pine, mens tanken om den foranstående destruksjon, døden, stiger fram som et tematiske objekt for bevisstheten, for det meste, når ungdomsårene har blitt til tiden en har bakom seg. En har så mye en skal få gjort når en er ung, og dagene flyr fort av sted, slik at tanker på døden fører mer til heft enn til udelt glede. Ja, ungdomsårene er tid for bygging og skapelse, skjønt mange ganger er det ikke annet enn luftslott, som vokser fram på bakgrunn av en tid som nå er over: Slik var det i ungdomstiden min, og slik var det for unevnelige mange andre i min egen generasjon: Å ta drømmen og fantasien fra et ungt menneske, er å knuse dets liv, for å være ung er å ha drømmer, dristige drømmer, og om de er urealistiske, er uten betydning, for det er om å holde drømmen i live. I alminnelig mening er drømmer om hva livet kan bli til en gang. Dermed det slik at drømmer er livets essens, eller at livet spinnes og veves ut fra drømmen, og derfor er livet er laget av drømmestoff. Sett ut fra realiteten, blir enkelte av drømmene satt ut i livet, om enn ikke nettopp slik en forestilte seg på forhånd at det skulle bli, andre drømmer hadde å bli omarbeidet, slik at de passet inn med realiteten, mens andre ble ekskludert fra hver eneste realisering, og som gjerne skyldtes at det var omstendighetene som blokkerte for det.

 Tørst Det gis ingen samfunn uten aspirasjonsstrukturer, og det er slike strukturer det unge mennesket har å relatere seg til, og dette skjer ved at det gjør en eller flere av disse aspirasjonsstrukturer til sine egne strukturer, som det streber etter å sette ut i livet – i ord og i gjerning. Oppgaven det unge mennesket står overfor, er at det har å gi stoffet, drømmene, begjærene, en viss form og en viss struktur; siden det å leve og virke som kunstner, dikter, forfatter, forsker eller skrivende filosof, det vil si at i kraft av å virke som kunstner, dikter, forsker eller filosof, trer individet fram med en viss skikkelse, eller at det har en bestemt form, som, på den andre side, viser hen til et samfunns aspirasjonsstruktur. Hva det kommer an på, er at formen gis et visst innhold, som viser hen til det enkelte menneskes særegne situasjon i verden: Skapelse uten form og struktur gjør stoffet uoversiktlig, der kaos og forvirring rår, og hvor stoffet ser ut til å mangle en overordnet sammenheng, det vil si at emnene blir behandlet på en usystematisk, springende måte. Filosofisk fornuft er anvist på systematikk, men i en langt mer grunnleggende forstand enn at det er om den indre sammenheng mellom idéer og begrep, for her er det om livet selv, som er systematisk. Således går veien til økt forståelse av livet selv gjennom å prøve å forstå dets iboende systematikk, hvis verktøy er den menneskelige fornuft. Under lykkelige omstendigheter er det slik at element fra realiteten flyter sammen med drømmen og drømmestoffet, og, omvendt, at drømmestoffet smelter sammen med realiteten: Når det er slik at det fiktive(drømmen) og det faktiske(realiteten) flyter sammen, så forlanges det, gitt at det er mulig, at en skille det fiktive fra det faktiske gjennom å identifisere de fiktive element, respektivt, de faktiske element. På den annen side, om det er slik at realiteten overstiger alt hva vi er i stand til å forestille oss i kraft av fornuften, så strekker vår fornuftsevne ikke til med henblikk på å foreta nevnte grenseoppgang mellom fantasi og drøm, på den ene side, og realiteten, på den andre side. Sagt med andre ord: Vi lider nederlag. Imidlertid, mennesker er stolte dyr, og selv om det koster oss å erkjenne at fornuften ikke strekker til med henblikk på realiteten, så kommer drømmen og fantasien inn bakdøren, og denne gang som skapende livsutfoldelse, det vi si i form av kunst og litteratur.

Pine

 Tørst Det gis ingen menneskeliv uten besværligheter, ubehag, savn, det vil si pine. Et godt eksempel på det er slik. Det er en alminnelig erfaring at livet stiller oss på prøve, den forstand at når vi skal handle, og vi ikke vet hva vi skal gjøre, så har vi å overveie det, finne argumenter som taler for en viss handling, h1 versus h2 eller h3, samt argument som taler mot, det vil si at vi stiller opp en liste over proargument og motargument. Eventuelt, at vi tar oss tid til å finne argument som støtter, respektivt, svekker proargumentene. Vi gjør det samme med motargumentene. Beroende av tid, sted, omstendigheter, fantasi og utholdenhet, fatter vi en beslutning om å utføre h2, og at vi dermed forkaster de øvrige handlingsalternativer, h1 og h3. Når vi overveier ulike handlingskurser, så gis det ingen nødvendighet at vi vil komme fram til et positivt resultat; i noen tilfeller er det slik at jeg nøler og vakler, jeg kan ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre: Dette beskriver jeg som ‘pine’. Den som gjennomlever pine får erfaring, hvilken betyr at det gis ingen erfaring uten pine eller lidelse. I den forbindelse er det av betydning å få fram at tanken om at mennesket er et slikt vesen som gjør erfaringer, eller at erfaringer er noe en gjør, er å misforstå hva som menes med erfaring, der det lidende momentet er et konstitutivt element ved begrepet om erfaring og hva dette begrepet er om. I mer grunnleggende forstand er begrepet knyttet sammen med begrepet om å fare eller å reise, der bevegelsen framover skjer i kraft av å befinne seg i en vogn som har å passere gjennom en trang port, og således kan en snakke om og tenke på mennesket og dets væren som det som er på vandring, og som har brudd og oppbrudd som forutsetning for å legge ut på reise. Vi merker oss at betydningen til ‘vandring’ peker i retning av en temporal forståelse, og ikke at referansen er av spatial og geografisk art.

Den sistnevnte forståelsen var typisk for antikkens menneske, som betraktet fortidens kulturer som skilt fra nåtiden ved at de befant seg på en viss geografisk avstand fra den hjemlige kultur.

Om den første historikeren i vår kulturkrets, Herodot fra Halikarnassos (484 f.Kr. – 425 f.Kr.), kunne ha kommet på besøk, så ville Herodot fått problem med å forstå at i dag står ‘gammel’ for ‘alt som er av tid’.

Destruksjon

Hva med tiden selv? Er det mulig å tenke seg at slik gammel står for tid, så står tid for en viss størrelse? Jeg mener at det er ikke urimelig å hevde at for ganske mange mennesker betyr tid ett og det samme som penger – at en får inn penger eller at en taper penger, eventuelt, at ved å gi ut penger får en person anledning til å høre sin egen stemme i radioen. Poenger er: Har en penger, kan en kjøpe seg sendetid. Moderne medier er privatfinansiert, og da er det ikke spørsmål om den som får komme til orde har noe viktig å meddele andre; det som teller er ikke talent og begavelse, men penger og atter penger. Ingen har glede av å ha og bruke penger utover stunden vi har fått tildelt på jorden.

Alt som er av tid forgår, inkludert vår egen tid.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                               Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder
Freke Räihä

En dikt till den döde gubbpoeten

Det är något symptomatiskt med att en av Sveriges främsta uttolkare av svenskhet är invandrare. Jag kommer inte undan det. Och likaså hur diktaren gick i exil från nationen för ...

Av: Freke Räihä | Utopiska geografier | 13 februari, 2015

Den katt som ej utbytas kan

Barnets katt är död, och den kommer ej åter. Men, som taget ur en barnbok – kommer en vuxen människa, kanske en förälder, hem med en ny katt. Det är ...

Av: Robert Halvarsson | Kulturreportage | 30 juli, 2013

Veckan från hyllan, Vecka 19, 2012

Det är 100 år sedan OS i Stockholm invigdes. Jag har aldrig förstått varför en del envisas med att kalla idrott för kultur, idrott är väl sig själv gott nog ...

Av: Gregor Flakierski | Veckans titt i hyllan | 05 maj, 2012

Lemminkäinens moder Mor, shaman och vishetslärare

Nu går man på finskt håll till sina rötter och fördjupar sig i nationaleposet Kalevala. Det omfattande verket Kalevala ja laulettu runo handlar om hur den folkdiktning som Kalevala bygger ...

Av: Nina Michael | Essäer | 09 september, 2013

Litteraturen och verkligheten. Altstadt, Linderborg och Lundberg

Verkligheten kan ibland vara besvärlig. Kristdemokraternas ledare talade för några år sedan om 'verklighetens folk' och försökte genom denna definition hopfogad som en sanningsägande metafor ta fram en opinion som ...

Av: Benny Holmberg | Essäer om litteratur & böcker | 26 april, 2013

Är Kolumbusdagen värd att firas?

Världen våndas under deras förtryck som vill den väl (Rabindranath Tagore) Kolumbusdagen firas i USA sedan år 1937 den andra måndagen i oktober till minne av Kristoffer Kolumbus ankomst till Amerika ...

Av: Nina Michael | Reportage om politik & samhälle | 12 oktober, 2013

Ernfrid Lindqvist, ungdomsporträtt innan han gifte sig med sin Selma (Foto privat).

Finland 100 år

Det har sagts att sedan Sverige förlorade Finland i 1808–1909 års krig har Sverige inte haft någon historia. Jag har genom åren grubblat över påståendet. Men när går jag igenom ...

Av: Thomas Wihlman | Reportage om politik & samhälle | 06 december, 2017

Christopher Baker, Murmur Study

Twitter – ett ständigt flöde av konst

Det konstanta flödet av statusuppdateringar och tweets kan tyckas meningslöst. Men faktum är att det blir ett tacksamt material att använda i kritiken av vår samtid.

Av: Mathias Jansson | Essäer om konst | 31 januari, 2015

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.