Den sjunkande Petrus, 1947. Källa: Västerbottens museum

Victoria Nygren och barnatron i måleriet

Det finns målare som inte har någonting gemensamt med dagens eller gårdagens konst, de skapar sina verk utan att bekymra sig om andras uppfattning eller vilka populära stilideal som råder ...

Av: Lena Månsson | 12 oktober, 2015
Konstens porträtt

Veckan från hyllan, Veckan 42 2012

Veckan har inte saknat komiska och dramatiska poänger. Ibland var det svårt att veta vilket var vilket. Som en Saudiarabien genomförde en kampanj mot bröstcancer – utan kvinnor. Istället med ...

Av: Gregor Flakierski | 13 oktober, 2012
Veckans titt i hyllan

En hållbar barnlitteratur?

Att vara dogmatisk och skriva tydliga världsförbättrarbudskap i skönlitterär text är den åttonde dödssynden i dag. Är det därför det kommer ut så få skönlitterära barnböcker om klimatet och miljön? ...

Av: Marja Beckman | 11 april, 2014
Gästkrönikör

Efter ankomsten till Jakobstad, Selma, stående med yngre systern Hilma

En alldeles särskild plats

Det finns en dröm som levt länge inom mig, en dröm som inte släppt taget. Min dröm handlar om att förstå min mormor, Selma Karlström. Varifrån kom hennes lugn ...

Av: Thomas Wihlman | 14 januari, 2016
Kulturreportage

Depraverte livsstiler



Forord

StraffetFinnes det ‘depraverte’ livsstiler? Ja, det gjør det. Dette trenger å bli forklart. I tidligere samfunnskulturer var spørsmålet om livets mening og formål en selvsagt ting. René Descartes (1596 – 1650), for eksempel, trakk ikke Guds eksistens i tvil, der han skriver et sted at hvordan kan han, som er en lærd mann, trekke Guds eksistens i tvil, når selv den gemene kvinne og mann tror fullt og fast på eksistensen av et uendelig vesen. Det syntes å være slik at distinksjonen mellom ‘endelig’ og ‘uendelig’ ble tatt for gitt, det vil si at eksistensen av endelige ting viser hen til uendelige ting; selv var han, Descartes, født i et bestemt år, og, når tiden kom, ville han dø i et bestemt år. På den annen side, det fantes svært mange muligheter for å komme til gale konklusjoner, og hvor konklusjonene, om de var sanne, ikke fulgte fra sanne premisser.

Med andre ord, hos Descartes var det slik at Gud var ingen bløffmaker, og i den grad han stolte på at det han hadde av talent og begavelse kom fra Gud, og at han fulgte disse evner og anlegg, hvor hen de førte ham, så kunne han ikke gå seg bort. Descartes var et hengivent menneske; det er denne hengivenheten, eller skal vi si at det er denne uskylden som er fraværende hos nåtidsmennesket. Dermed er mennesket av i dag ikke bare i verden; det er henfallen til verden.

Masseturismen

Masseturismen er utenkelig uten demokratiseringen, det vil si at det er den sosiale, industrielle og politiske utviklingen som har gjort det økonomiske overkommelig for den alminnelige kvinne og mann å reise til eksotiske land, uten at dette ble gjort på grunn av at en bar på en drøm om et annet og bedre liv enn livet en hadde i landet en reiste fra. Imidlertid, turismen, slik vi kjenner til den, har blitt til en sak for eksperter, spesialister og profesjoner, og hvor store selskapene tjener godt med penger på menneskenes trang til å finne ro, om så for en liten stund. Det å tjene penger, i et pengesamfunn, er verken oppsiktsvekkende eller moralsk galt; det som gjør at en undres, er motivene for denne geskjeft. La oss se på noen av forutsetningene for turisme. Siden det uten tvil er slik at i nåtiden gis det svært mange mennesker som er opptatt av sterke sanseopplevelser, og at det ennå er slik at mat og drikke koster mye mindre i mange land enn det gjør i høykostlandet Norge, så hører det å spise og drikke til det å reise til utlandet, det vil si at den som er turist i et land har å vektlegge det sanselige langt mer enn det å utvikle sine rasjonale evner og anlegg. Når en nyter velsmakende mat og ditto drikke, er det smaks – og luktesansen, sammen med synssansen, som er operative.

Bakgrunnen for utenlandsreiser er ikke bare begrenset til inntak av mat og drikke; det er også knyttet opp til en forestilling om at det bidrar til økt motivasjon med henblikk på det en gjør i hverdagslivet, som for store deler av befolkningen i de vestlig land, er monotone – at en gjør det samme, dag ut og dag inn, året rundt. Dermed blinker lampen for rekreasjon. Ser en nærmer på ‘rekreasjon’, så har det som forutsetning at det er om å stable seg på bena igjen etter at kraften eller energien har avtatt; en kan si at en har holdt det gående med lite strøm på batteriet, og at når en reiser av sted til et sydhavsland, så er nok meningen at den som vender tilbake skal være fylt av pågangsmot – ny energi. Det som er tilfellet med å forflytte seg fysisk, er at det gjerne er svært strevsomt, med mye venting, masser av mennesker på alle kanter, kort sagt: Frustrasjoner. Det innebærer også at en kommer like sliten tilbake som da en reiste av sted, og det er i hvert fall ikke en av betydningene til ‘rekreasjon’ – at det fører til at en blir sliten. Ja, å reise ut i verden bør være slik at en har et formål med det, og ikke at en reiser for å oppleve mest mulig; det kunne jo hende at forventningene til at en skal oppleve svært mye betyr at en blir svært skuffet, siden de faktiske opplevelsene var langt mindre enn en i utgangspunktet hadde trodd at de skulle bli. Ingen av oss bør glemme at vi lever i en kultur der markedsføring og reklame spiller overordentlige store roller med henblikk på framstillingen av vår uovertrufne livsform, især den norsk livsform. Likevel, det finnes ingenting som svarer til skjønnmalingen av livet i verden som en kjenner til fra markedsføring og reklame. Derfor forlanger det et stort og vedvarende oppbud av tid og krefter, slik at, for å gjøre bruk av et par billedlige uttrykk, en kan holde seg unna storkapitalens kjever, som tygger og knuser alt som kommer i dens vei, og hvor moral og moralske argument preller like fort av som duggen forsvinner fra marken når sola renner.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

TelevisionenDet synes likeledes å forholde seg slik at noen mennesker streber etter å få med seg så mange ting som overhodet mulig, og da er det nærliggende at en drar av sted med fly til Kina, der de sørger for å komme seg til Den Kinesiske Mur og at de har et kamera med seg, slik at de kan ta bilder av muren. Det forundrer vel ingen at når de omsider kommer tilbake hverdagen igjen, så har de mer enn nok å snakke om: En bare stusser over om det er slik det er fatt at mennesker med den slags sjelelig dragning som jeg har skrevet om, at de gjør det de gjør for at de skal kunne ha noe å snakke om? I etter tid, naturligvis. På den annen side, det som er karakteristisk for den forvaltede verden, er at den avskaffer livet, og således er det å reise et uttrykk for opprøret overfor den byråkratiserte verden.

Forfatteren Johan Borgen (1902 – 1979), som virket i det forrige århundret, mente at med henblikk på å komme over i en annen situasjon enn den poengløse travelheten som mer og mer preget tiden han levde i, så trengte det moderne menneske tilkobling, og med begrepet om tilkobling, så hadde Borgen helt sikkert ikke internett i tankene sine, for ordene skrev han ned lenge før IT ble en realitet.

Johan Borgen var en betydelig kritiker av den moderne sivilisasjon, der en av hovednøklene til forståelse av livsformen, er at det er om å være i konstant bevegelse, framfor å sette ned farten.

Televisjonen

Verden har forandret seg svært mye siden den hurtigste informasjonsoverføring foregikk på hesteryggen, langsetter støvete landeveier og med seilskuter over opprørt hav. Imidlertid, det er ikke poenget jeg vil ha fram: Sterke fagforeninger, som fikk til nedskjæring av arbeidstiden, førte til at det oppstod det vi kan beskrive som ‘å ha noe å fylle dagene med’, for i tiden før storindustrien vokste fram, var det ikke mye fritid for arbeiderne. Således synes innføringen av televisjonen(fjernsynet) å ha kommet i stand på grunn av at i industriens tidsalder hadde det oppstått et hull, midt i livet, og dermed begynte noen forutseende hoder å produsere fjernsyn.

Televisjon er en del av informasjonsteknologien, skjønt i store deler av verden blir dette mediet tatt i bruk i propagandaøyemed, eller for å holde tingene vedlike; de helt alminnelige begrep for slikt, erå forlede menneskene til å tro at det meste er av det som er, er i orden om det er. Uavhengig av hvorvidt det så se på fjernsyn innebærer at en får dannet visse holdninger eller ikke, det vil si slike holdninger som munner ut i handling, er det svært betenkelig når fjernsynet blir tatt i bruk ut fra visse sosiale og politiske synspunkt, som bærer et klart preg av å være ideologisk farget.

Villy SørensenOpp gjennom årene har det vært en god del skrivende mennesker som har ytret seg om fjernsynet og dets plass og rolle i det moderne, og blant dem som har vært opptatt av det, har jeg plukket ut tre av dem: Johan Borgen, William Golding (1911 – 1993) og Villy Sørensen (1929 – 2001). Jeg starter opp med å snakke om Sørensens oppfattelse, for så å snakke om sivilisasjonskritikken hos Golding, og, til slutt, vender jeg tilbake til Borgen. Jeg gjør leseren oppmerksom på at det er mine egne tydninger, og at det ikke nødvendigvis faller sammen hva de respektive forfatterne har sagt og ment

Hos Sørensen støter en på følgende oppfattelse: At gjennom overgangen fra svart – hvitt fjernsyn til fargefjernsyn var det ikke bare om forskjellen mellom det å framstille deler av realiteten i farger versus svart – hvitt, for nå fikk en de blodigste hendelser rett inn i sin egen stue, og fargen på blod er rødt, så det å vise de forferdeligste hendelser i farger, var dermed et stort skritt i riktig retning, gitt at formålet var å få seertallet til å stige: Det å fortsette med svart – hvitt sendinger, ville vel ha vært som å vise bilder fra gatelivet i rushtiden.

Sosiale normer er ikke medfødt; de trenger å bli lært. I Goldings bok «Lord of the Flies», 1954 («Fluenes herre»), 1960, er det nettopp dette det er om, og hvor det er rimelig å destillere denne mening: At hos barn som blir overlatt til seg selv, som for eksempel at foreldre eller foresatte, plasserer den foran fjernsynet uten forutgående utvelgelse fra vel informerte personer, faller muligheten og anledning til å få innpodet sosiale normer bort: Dette viste Golding i boken sin – til fullt monn.

Da fjernsynet kom til Norge merket Borgen seg at de som ikke var spesielt opptatt av det nye mediet ble betraktet som raringer; det som virkelig er tilfellet, er at fjernsynet tjener som substitutt for at i det moderne har menneskene i stor grad og utrekning blitt overlatt til seg selv. Fjernsynet kan aldri ble en erstatning for at vanlige samværsformer har blitt tømt for mening.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                              Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Skammen

Innledning Gitt at vi forstår hva som menes med ‘atferd’, så er menneskelig atferd verdi – og normstyrt. En verdi er om hva som virkelig teller for oss mennesker, som at ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 08 december, 2014

Turistens samvetskval. Ett reportage från Tunisien

Om man hatar sand och skyr solen är Tunisien antagligen inte det första resmålet på listan. När min mamma ringt upp mig några månader tidigare och frågat vad jag visste ...

Av: Linda Bönström | Resereportage | 24 juli, 2010

Köttet tänker

Det finns i köttet en inspirerad fruktan som överflödar till andra sidan av tingen en smak av synd, av teologalisk synd. Kroppen darrar, och det är i dessa konvulsioner som ...

Av: Gilda Melodia | Gilda Melodia | 24 maj, 2017

August Strindberg och Nils Andersson – en hållbar vänskap

Att skaffa vänner och att behålla dem var inte Strindbergs bästa gren. Exempel på detta saknas inte: Heidenstam, Carl Larsson, af Geijerstam, Ola Hansson och Laura Marholm är några som ...

Av: Kurt Bäckström | Essäer om litteratur & böcker | 19 september, 2011

Fornuft og liv

Innledning Å være menneske er så mangt, skjønt uskyldige er vi ikke. Vi har moral og språk, og dermed har vi tilstrekkelig med ressurser og stor nok kapasitet til å teoretisere ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 12 maj, 2014

Locus meditationis

En diktares svårighet …

Denna text bygger på tankar och reflektioner kring poesi, där även ett urval av min egen lyrik tagit plats i ett försök att sammankoppla dem med texten och kan, som ...

Av: Göran af Gröning | Utopiska geografier | 01 september, 2017

En dansk möbelklassiker: Hans J Wegner

Alldeles nyss råkade jag komma över en trevlig kompakt bok i en serie om designklassiker. Den här handlar om hundra stolar från 1900-talet, med ett uppslag åt varje: de slitstarka ...

Av: Ivo Holmqvist | Essäer | 26 september, 2014

Tegelbacken, centrala Stockholm, september 1930

Det sprakar blått kring ledningarna ovanför en spårvagn som passerar en växel. Vagnen kränger – och två medelålders herrar stående där inne kolliderar. Båda lyfter beklagande sina hattar. Sammanstötningen resulterar ...

Av: Björn Gustavsson | Gästkrönikör | 02 april, 2014

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.