Skrivandet och Sfinxen: verkligheten som spöke

Idag upplever vi en verklighetskris som är en verklighetsförlust. Alla meningssystem har kollapsat och lämnat kvar den utelämnade mänskliga subjektiviteten. Verkligheten har blivit spöklik och fragment av mening hemsöker subjektiviteten ...

Av: Bo Gustavsson | 26 Maj, 2013
Essäer om litteratur & böcker

Björn Gustavssons musikkrönika

Hur mycket spännande musik man än får höra, känns det alltid lika uppfriskande att återvända till Johann Sebastian Bach. Ungefär som att lämna staden och fara iväg till en avlägsen ...

Av: Björn Gustavsson | 13 april, 2011
Gästkrönikör

Omöjliga intervjuer – Milla-Elina Bylund-Lepistö intervjuar Jesus

De omöjliga intervjuerna är en artikelserie där huvudrollen spelas av de döda. Döda författare, bildkonstnärer, filosofer, poeter, regissörer, musiker, tonsättare, skådespelare, men också historiska personligheter, mytomspunna gestalter, gudar och släktingar ...

Av: Milla-Elina Bylund-Lepistö | 22 Maj, 2012
Essäer

Melker Garay. Foto: Gian-Luca Rossetti

Skymning och mörker hos Melker Garay

Ivo Holmqvist har läst en klärobskyr novellsamling. En essä om Melker Garays senaste bok "Fågelskrämman".

Av: Ivo Holmqvist | 03 november, 2015
Essäer om litteratur & böcker

Fri vilje. Del II



Lectio in movementsDermed er vi klare til å ta opp spørsmålet om hvorvidt mennesket har fri vilje. La oss se på det. Jeg starter slik. Møll trekkes mot lys, mens flaggermus kvikner til når mørket har falt på. I slike sammenhenger er det intet annet enn nedarvede instinkt som styrer det hele. Hos mennesker er forståelse og selvforståelse formidlet: Mennesket har språk og rår over begrep, og i kraft av at mennesket har språk og begrep, er de i stand til å forstå det de gjør. Siden møll og flaggermus er uten språk og at de ikke rår over begrep, er det besværlige for oss å forstå at de kan utføre handlinger som styres av det vi beskriver i termer av ‘vilje’.

Mennesket har svært få instinkt, der ‘pregning’ passer bedre på andre organismer enn oss. Istedenfor å snakke om at menneskets atferd skyldes instinkt og pregning, eller at atferden er styrt gjennom forhold av kausal art, så snakker vi om det som har gyldighet for oss, er at vi tar legger planer og utformer globale og personlige prosjekt, eller at vi handler. Det betyr at for å forstå den menneskelige vilje og menneskelig liv, så har en å sette dette i sammenheng med at vi utfører handlinger ut fra at det gis grunner til det, og uten at det finnes forbindtlighet(norm) og mål(verdi), retning og formål(mening) for et liv, er det besværlig å forbinde noe som helst med det. I alle fall, det er ikke urimelig å resonnere slik om livet vi har å leve. På den annen side, for mennesker som har vokst opp i undertrykkende regimer, for eksempel i Sør- Afrika, så kan det være slik at idéene og tankene, personligheten og karakteren til grupper av enkeltindivid, har blitt formet av forholdene de levde under, og at sosialiseringen innebar at de ikke reiste kritiske spørsmål om hvorfor en oppretthold det store skillet mellom hvit og svart, og at ordningen til og med var lovfestet. Det bare var slik.

Det er ikke bare ut i verden at det finnes irrasjonelle ordninger og irrasjonelle oppfatninger om tingenes tilstand. Jeg resonner slik. Skjønt det forholder seg på den måten at i det moderne er det ikke lenger alminnelig at barna følger i fotsporene til foreldrene, betyr dette dermed ikke at framtiden befinner seg foran de unge menneskene, som om det er en rød løper: Det kan være at de møter motstand eller uvilje, fra omgivelsene, og når situasjonen er slik, så forlanger dette at en holder fast ved de målene en har satt seg, og at en ikke gir seg før en har oppnådd dem. Ingen makter å få til et liv alene, det vil si at hvert enkelt menneske er anvist på all den hjelp og støtte de kan få fra mennesker som for lengst har erkjent at livet er om sette seg høye mål. Dermed er det jeg har snakket om med referanse til skolering, utdanning og danning, som vi kan uttrykke slik at pedagogikkens hovedformål er å hjelpe alle dem som ikke er i stand til å hjelpe seg selv.

En av de konsekvenser som følger fra å legge stor vekt på de unges avhengighet av skolering, er at en kort utdanning står i strid med det svært kompliserte storsamfunnets fordringer om en velutdannet arbeidskraft, som hviler på faglige kunnskaper, og ikke at utdanningen er strukturert rundt allmennfag, slik det var for noen tiår tilbake. Med andre ord, disiplinering av den menneskelige vilje gjennom skolering er nødvendig.

Autonomi versus heteronomi

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Med ‘autonomi’ forstår jeg ‘egenvilje’ eller at til begrepet om vilje hører det at det min egen vilje. Motsetningen til egenvilje er fremmedvilje(heteronomi), der enkeltindividet lærer seg, om så motstrebende, å bøye seg inn under en annen persons vilje: I begynnelsen er det foreldre, det fortsetter med lekekamerater, barn på samme alder og eldre barn, i barnehageårene og deretter så lenge den unge går på skole. Det betyr ikke at den unge er svak eller veik; det har lært å innordne seg gjennom at begrepet om konflikt er ikke et av standardbegrepene i dets ordforråd: Om oppmuntring til å utvikle egenviljen er nært knyttet til et annet begrep, nemlig frihet, så skulle en tro at individ som har lært seg å sette parentes rundt sin egen vilje, og dermed har lagt sin vilje over i andres hender, også er et ufritt menneske. Det er ikke helt opplagt at det er tilfelle. La oss gjøre et tankeeksperiment. Gitt at det finnes en menneskelig person, hvis navn er «Arne». Det er ingen tvil: Arne vil så gjerne gjøre gode valg, for eksempel at han får et arbeid der han kan være til nytte og glede for andre enn seg selv. Det som er ille for Arne, gitt hans formål, er at uansett hvor mye han prøver, så får han det ikke til. En dag lærer Arne noen mennesker å kjenne, og oppriktig som han er, så snakker han med dem om det som plager ham.

DansJa, Arne ber dem om råd, og de foreslår for ham at om han overlater alt til dem, så skal han se at han får orden på livet sitt. Det viser seg at de nye vennene hans får rett: Arne får seg et arbeid som han trives med.

Innen jeg går videre, mener jeg at det er sentralt for forståelsen av tankeeksperimentet at en skjelner mellom disse forhold: Det er forskjell på å forstå andre og det å forstå seg selv. La meg forklare. Det kan bety at det er ikke uvanlig at det finnes mennesker som forstår den andre langt bedre enn hun forstår seg selv; mens hun er og forblir et mysterium for seg selv, i og med at hun ikke klarer å skjelne mellom oppfattelsene hun har om seg selv og det hun faktisk er, eller slik hun trer fram for andre, er det langt enklere å se at den andre prøver å få til ting hun ikke kan få til på grunnlag av at hun ikke får fram poenget med at hvordan hun faktisk er(for andre) og det hun tror om seg selv at hun er blir farget av de oppfattelsene hun har om seg selv.

Bakgrunnen er at i møte med andre er det slik at vi anerkjenner, respektivt, underkjenner hverandre, for eksempel at å hilse på hverandre er uttrykk for gjensidig anerkjenning av hverandre.

Tilbake til det tenkte eksemplet vårt: Arne har fått en stilling som går ut på å drive med sosiale aktiviteter for mennesker som har så sterke fobier at de ikke tør å bevege seg utendørs, eller å være sammen med andre mennesker. Som nevnt, Arne trives godt med et slikt arbeid.

Ett spørsmål som stiger fram for den tenker over hva det innebærer å legge livet sitt over i andres hender, er om det fremdeles er slik at Arne har en autonom vilje, i den betydningen jeg har snakket om over? I en forstand er svaret på spørsmålet ja, for etter at de nye vennene kom inn i livet hans, så kunne han realisere det han innerst inne ville gjøre ut av det. Eller slik synes det å forholde seg med Arne. På den andre side, om vennenes tilrettelegging av Arnes liv kun hadde ført inn i en blindgate, og blindgater stanser opp, ville en fremdeles kunne si at det var positivt av Arne å gi slipp på å følge sin egen vilje? La meg forklare. Vi kjenner alle til ‘representant’ og ‘å representere’. ‘Representant’ betyr ‘stedfortreder’, mens ‘å representere’ betyr ‘tre istedenfor noen eller noe’. Følgelig, om en person har samtykket i, eller at hun har gitt en annen person fullmakt til å representere seg i visse sammenhenger, så snakker person som har fått fullmakten til å snakke og handle på vegne av den som har gitt fullmakten. Vi kan si at den som har gitt fullmakten har ‘autorisert’ den andres vilje’, det vil si at hun har overdratt myndighet til den andre. Merk at dette skjer når formålet er avgrenset. I alminnelighet finner slikt sted når den som utsteder/gir fullmakten selv er forhindret fra å møte fram for å utøve sin vilje, og det er derfor det skjer på indirekte vis – gjennom en stedfortreder.

Imidlertid, situasjonen synes å være radikalt annerledes under følgende betingelser, og som gjelder i forhold til hele livet vårt, og da er utgangspunktet og det som følger fra utgangspunktet slik. Å ha et liv å leve er å ha sitt eget liv å leve, og ingen annens liv. Således er det slik at om du gir fra deg det som er ditt eget og bare ditt eget, så mister du livet ditt, eller at du ikke lenger kan beskrive det i termer av ‘livet mitt’, for ingen andre enn deg selv kan overveie og avveie hva for handlingskurser en skal slå inn på, og at når en først har gjort det, at en går helhjertet inn for den valgte handling – at en vil handlingen av hele sitt hjerte. Et helt liv er ikke et simpelt regnestykke, der en adderer de enkelte deler: Mer presist uttrykt, så er det slik at helheten til et liv er mer og annet enn summen av dets enkelte deler, uansett hvordan en måtte dele opp det aktuelle livet: Om jeg overlater til andre å ta hånd om ting som dukker opp i livet mitt, har jeg gitt fra meg muligheten og anledningen til å rå over det som finner sted i mitt eget liv, der livet er mitt ved at det er hårdt ervervet – at det er jeg som har gjort det til mitt eget liv.

Determinisme versus indeterminisme

Carolina

Gitt at den individuelle, den sosiale, historiske og kulturelle verden er ordnet langsetter analoge mønstre som gjelder for den fysiske verden, og som utgjør et lukket system, i den forstand at elementene den fysiske verden består av holdes sammen av kjeder av årsaker og virkninger, der det ikke gis sett av virkninger uten at det finnes sett av årsaker som frambrakte virkningene, og omvendt, når en viss årsak inntreffer, så ledsages den av en viss virkning.

Dermed stipulerer jeg at ‘determinisme’ står for en vitenskapelig retning som hevder ‘at hver eneste hendelse i menneskenes verden har én eller flere årsaker’. Hva angår, ‘indeterminisme’ så avgrenser jeg begrepet med referanse til et ‘hvorfor’, det vil si for hvis skyld noe i det hele tatt blir gjort’. Jeg skynder meg å tilføye at de to ‘definisjonene’ eller avgrensningene, står for min egen regning: Hvorvidt det finnes andre enn meg som hevder slike avgrensninger av determinisme versus indeterminisme, er irrelevant for det jeg kommer til å snakke om. Hovedpoenget mitt er at det finnes én og bare en fysisk verden, og som er den hver og en av oss lever i. Det er likeledes slik at lovmessigheten omfatter hvert eneste element som finnes i den. Følgelig, om vi holder oss til den fysiske verden, så gis finnes det ingenting som svarer til ‘fri vilje’. Dermed har en å se på mennesket og dets liv i verden fra en annen inngangsport enn den fysiske verden.

 

Det transcendente standpunkt versus det immanente standpunkt

Inngangsporten min er slik. Mennesket eksisterer i verden, uten at det innebærer at det er av verden, for det er tvert om slik at menneskelivet er yttergrensen for i det hele tatt å snakke om å være i verden. Dermed knytter jeg an til ‘livet’ som det som er av immateriell art, i den betydning at en oppregning av hva verden inneholder av ting, så står ikke ‘livet mitt’ på en slik liste over det som er i verden. Dermed kan jeg hevde at det gis ingen farbar rute fra de iboende tingene i verden og til det som mulige vilkår for at det i det hele tatt foreligger en verden. Det er omvendt: En har å starte med teoretisering og refleksjon om det som går ut over det gitte i erfaringen, for derigjennom å utlede eksistensen av erfaringsdimensjons mange anliggender. Derifra kan en vende tilbake til det som svarer til ‘biografisk liv’ – ‘livet mitt’.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                            Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder
Gandhara Buddha foto CC BY SA 3.0

In & ut

Översättning till svenska: Esmeralda Westerstrand.

Av: vrd. Ñāṇavīra Thera | Agora - filosofiska essäer | 27 februari, 2017

Vladimir Oravskys sommarföljetong Dagmar Daggmask Del 1

Liksom de andra daggmaskarna i Katharinas och Aleksandras trädgård har även daggmasken Dagmar varit mest intresserad av sig själv och sitt arbete. Fast, och det är lika bra att demaskera ...

Av: vladimir oravsky | Utopiska geografier | 01 juli, 2014

James Ellroy  Foto Modernista

James Ellroys Perfidia

Jag ser recensenter som menar att James Ellroys nya roman ”Perfidia” (Modernista; övers: Hans-Jacob Nilsson) – den första titeln i den andra LA-kvartetten – inte är bra för att den ...

Av: Bengt Eriksson | Essäer om litteratur & böcker | 16 augusti, 2016

Filosofi for vår tid

Vår tid er ikke den beste av alle tenkelige tider, som, for eksempel, at i den velstående del av verden er det så å si en selvfølgelighet at de aller ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 18 april, 2010

Vill du spotta i någons soppa?

TEMA KONST Att spotta i någons soppa Människor har mardrömmar om att göra konstiga och udda saker. Ibland känner man sig inställsam, som om man kysser chefen, fast man egentligen vill ...

Av: Niels Hebert | Kulturreportage | 03 mars, 2008

Moralens fundament

Innledning I denne artikkelen argumenter jeg for følgende oppfatninger, og som jeg holder for sanne oppfatninger: 1). At det finnes absolutte og reelle skiller mellom fundamentale begrepsord som sant og usant(falskt) ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 10 april, 2014

Antonin Artaud. En återtagning av ljuset som mörkret häktar

  "Former för en avgörande förtvivlan, Mötesplats för åtskiljanden, Mötesplats för förnimmelse av mitt kött, Övergiven av min kropp, Övergiven av alla tänkbara känslor inom människan. Jag kan bara jämföra den med det tillstånd i vilket ...

Av: Guido Zeccola | Scenkonstens porträtt | 17 mars, 2017

Tröghet

Döden är framför allt detta: allt man har sett, har setts förgäves. En sorg över det som vi förnummit." Roland Barthes (Övers. Leif Janzon, Kärlekens samtal, Modernista 2016)

Av: Torbjörn Elensky | Essäer om litteratur & böcker | 28 september, 2017

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts