Altaret

Altaret är kvinna. Altaret ska ha den perfekta klassiska kvinnans ”proportioner” med brett bäcken, lite smalare axlar och smal midja. Och precis som en kvinna ska altaret inte vara naket ...

Av: Guido Zeccola | 19 september, 2017
Essäer om religionen

Köttet tänker

Det finns i köttet en inspirerad fruktan som överflödar till andra sidan av tingen en smak av synd, av teologalisk synd. Kroppen darrar, och det är i dessa konvulsioner som ...

Av: Gilda Melodia | 24 Maj, 2017
Gilda Melodia

Georg Klein i bakersta raden, vid dörröppningen. Gudrun Eriksson, vid staketraden, längst till höger

Georg Klein – forskare och samtalspartner

Georg Klein, en av våra mest betydande forskare internationellt, professor i tumörbiologi, avled den 10 december. Det kanske kan ses som symboliskt att han avled Nobeldagen, denna märkesdag för forskningen ...

Av: Thomas Wihlman | 14 december, 2016
Reportage om politik & samhälle

Marcel Proust och litteraturens lins

För hundra år sedan i år publicerades Swanns värld –första boken i Marcel Prousts romansvit På spaning efter den tid som flytt – på förlaget Grasset efter ett antal refuseringar ...

Av: Carl Magnus Juliusson | 04 oktober, 2013
Essäer om litteratur & böcker

Filosofi



Innledning

Filosofia PrimaDet gis mange mennesker som har skrevet om menneskenes urhistorie, og en av dem er Giovanni Battista Vico (1688 – 1744), som skriver om dette i verket La Scienza Nuovo. Hos Vico er framstillingen slik. I begynnelsen var jorden befolket av giganter. Det betyr at fra et menneske ble satt inn i verden, så var det gigantene de møtte, som rent faktisk ikke var annet enn den nyfødtes foreldre. Spebarnet visste ingenting om at de som hadde den daglige omsorgen var identisk med dets foreldre. Det som var tilfellet var at det startet livet sitt med et skrik, som var uttrykk for angsten, og dets liv fortsatte med skrik. Velviljen og kjærligheten fra foreldrene førte ikke fram; barnet var utrøstelig. Religion og teologi oppstod fra angsten og håpløsheten. Angsten falt verken ned fra nattehimmelen eller fra det skarpe sollyset som flommet over jorden om dagen; fra intet oppstår det bare intet.

Mens den før-filosofiske periode var preget av at menneskene levde mer i fantasien enn i realiteten, det vil si at distinksjonen mellom fantasien og realiteten var ukjent for dem, for de utga fantasien for realiteten, endret dette seg med framkomsten av filosofi, for fra nå av fantes det et verktøy som førte til at menneskene ble i stand til å trekke opp grensegangen mellom fantasi or realitet. I sikten min betyr dette at siden menneskene foretrekker realiteten framfor fantasien, eller at det er bedre å ha kontakt med realiteten enn å leve på illusjoner, og at filosofi er det beste verktøy som finnes for å ha kontakt med realiteten, så trenger menneskene å ha et liv med filosofi. Skjønt ‘realiteten’ overstiger alt hva menneskene er i stand til å forestille seg, betyr dette ikke at filosofi er av mindre betydning av den grunn, for det forholder seg tvert imot ved at filosofisk teori og refleksjon bidrar til at for den som har viet seg til å ta opp spørsmål vedrørende de ytterste anliggender ikke glemmer å holde føttene på jorden, siden det å drive med teologi gjøres for menneskenes skyld – deres salighet. Dermed gis det en indre sammenheng mellom filosofi og teologi, der begge trenger hverandre: For den som driver med filosofi er det slik at hun trenger å bli påminnet om at det gis andre realiteter enn jordelivets realiteter, selv om den eneste farbare ruten inn til ‘det andre livet’ eller livet etter dette livet, går gjennom det eneste livet vi vet noe som helst, som en kan tyde og beskrive i termer av ‘interimtiden’ – ventetiden.

Hvorvidt det jeg kommer til å skrive om i fortsettelsen er relevant for Vicos framstilling av menneskenes utvikling, overlater jeg til leseren å bedømme: Jeg skynder meg å føye til at jeg ser ikke på meg selv som en som følger i fotsporene til Vico.

Filosofi som virksomhet trenger ikke å bli forsvart

Å drive med skapende filosofi, er et arbeid for filosofer. Ut fra sin natur er filosofi en kritisk virksomhet, der den som sitter med makten og ved makten er uten sans for kritikk, og derfor er makthaverne redde for filosofer. Nå som før gis det mennesker som blir forfulgt; filosofer er ikke bare blant de mest forfulgte mennesker; de mest forfulgte av alle er filosofer. Å opphøre med kritikk, er å opphøre med å være filosof, og således er det å drive med filosofi ‘geriljavirksomhet’, der filosofens makt ikke kommer ut fra geværløpet: Filosofi støtter seg på Logos(Ordet), dens opprinnelse er undring, dens mål er forståelse og når den enkelte filosof dør, så vender hun tilbake til Logos. Det er bare mennesker, og ingen andre enn mennesker, som søker forståelse og som har evnen til å undre seg; den som tror at annet er tilfellet, lefler med det som ut fra sin natur er det mest alvorlige av alt som er alvorlig: Livet med filosofi.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

I vår tid har filosofi få venner, mange motstander. Filosofihatere finnes overalt. Filosofer er i mindretall i verden. En kunne for eksempel lage et stort bål og plassere hver eneste filosof i verden på bålet, uten at noen merket noe som helst til det. For uten at det er i lovstridig og moralsk galt å brenne mennesker på bål, er det ikke fullt så enkelt å kvitte seg med brysomme mennesker, mennesker som er opptatt at det gis folk som har fått erfare at det å stemme er å gi fra seg makten til andre, og som er uten annen interesse for stemmegiveren enn at det er veien til makten. Da de ikke har tiltro til en slik ordning der de selv blir ignorert, lar de være å stemme.

Sagt med andre ord: Filosofi er for alle dem som ikke kommer til orde i det offentlige liv, siden deltakelse ville bety at kongens klær kom til å tre fram for enhver, i all sin hulhet, tomhet, intethet. I stedet er det den bortkastede travelheten som dominerer. Det betyr at ikke bare at de som trenger å bli forsvart er den vanlige kvinne og mann som har helt vanlige liv å leve, for i hvert eneste samfunn gis det mennesker som blir stigmatisert. Derfor er Sokrates forbildet for filosofi, en av de aller største mennesker som har levd.

Eksistensen av dygd beror ikke på om tiden en lever i er god eller dårlig

internationell filosofiDet gis ordtak for det meste, og ut fra folkelig visdom inneholder ordtak innsikt som har vokst fram ut fra erfaring, og således er det å ha kjennskap til ordtak en del av en del av kulturarven. Ett av dem er dette: Å bære dårlige tider fordrer en fast karakter, der meningen er at i dårlige tider søker en seg hen til ‘det søte liv’, for da kan en glemme det som er trist og vanskelig. Nå kan en endre litt på ordtaket, slik at det heter «Å bære gode tider fordrer en fast karakter». Poenget er at når tidene er gode, er det ingenting som motiverer til slit og strev, og derigjennom flyter en på at det aller meste går greit – at det kommer av seg selv.

Dermed er det slik at uavhengig av om tidene er gode eller dårlige, så fordrer det en god karakter, og følgelig er ordtaket verdiløst som råd om hvordan en skal forholde seg, relativt til tiden en lever i.

Det er her dygder kommer inn, og som er slike egenskaper som befordrer både teoretisk og praktisk handling, og det betyr at å være i besittelse av en dygd, er å ha en egenskap som er verdifull å ha, uavhengig av tiden, stedet og omstendighetene en lever innenfor.

At leve et liv der dygd har en framskutt plass, i den forstand at de fungerer som grunnlag for tenkning og handling, er en lærdom som går tilbake til Sokrates, som skjelnet mellom intellektuell dygd og moralsk dygd; i begge tilfeller viser dygdene til agentens karakter.

Om arbeidet på å endre karakterens relativt stabile eksistens

En kan regne med 3 karakterformer. For det første, den stabile karakteren, som er relativt invariant overfor skiftende tider, steder og omstendigheter. For det andre, den svake karakter, som bryter sammen i situasjoner der en skulle holdt stand mot ytre eller indre farer eller fristelser. For det tredje, den fordervete karakter, som ikke lenger er slik at en kan endre på den.

vad är filosofiAristoteles var svært opptatt av menneskenes ulike karakter, slik filosofen Bernhard Williams også var det. I alminnelig forstand er det slik at begrepet om karakter er adekvat for litterære figurer, og ikke med referanse til levende mennesker. På den annen side, å vokse opp er å bli sosialisert inn i et bestemt samfunnskultur, og i den grad sosialiseringen har funnet sted på den måten at en har overtatt sett av idéer, idealer, verdier og normer, sammen med at personligheten/karakteren har blitt formet av denne samfunnskulturen på den måten at idéene, idealene, verdiene, normene og hele karakteren er dypt forankret i de psykisk – somatiske sjikt, så er det rimelig å snakke om karakter som en relativt statisk størrelse, skjønt de kan endres ved at det som befinner seg dypt i sinnet kan gjøres bevisst, og at en derigjennom prøver å forandre på disse ved en form for selvforandring, eventuelt at dette kombineres gjennom samtale med relevante andre mennesker. Det foregående resonnementet har som premiss at til begrepet om dårlig karakter svar eksistensen av fordommer, forhåndsoppfatninger, det vil si slike oppfattelser som har strømmet inn i et menneske gjennom å vokse opp i et bestemt samfunn. En har å minne seg selv om at oppfattelser vi har om oss selv og andre kommer til oss utenfra, eller, i vid forstand, fra omstendighetene våre. Derfor er det overordentlig viktig at det å bli til som et selvstendig og uavhengig individ består i kritiske granskninger av våre ulike former for tro og oppfattelser, der vi endrer slike former for tro og de oppfattelser som er klart urimelige, forkaster slikt som er uriktig, mens vi beholder de former for tro og oppfattelser som holder stand, tross at vi har satt dem på prøve ved å måle de opp mot realiteten. Siden vi forstår oss selv ut fra de ulike former for tro og oppfattelser vi har, er det slik at for å kunne danne en stabil karakter eller personlighet, er det en forutsetning at vi går kritisk igjennom disse former for tro og de oppfattelser vi har. Det er likeledes slik at karakteren vår er en del av begrepet om oss selv.

Med henblikk på ‘den fordervete karakter’ setter jeg fram følgende bemerkning: At et menneske kan bli så gjennomgående ødelagt, intellektuelt og moralsk, at ingen tiltak fører fram til en annen og forbedret tilstand. En kan like det eller ikke: Realiteten inneholder ting som overstiger imaginasjon vår.

Konklusjonen er: At begrepet om karakter, sett ut fra realiteten selv, er fleksibel, i motsetning til fiksjonens oppdiktede karakterer, som, for det meste, er statiske – forutsigbare: Fleksibiliteten går godt sammen med livet, som er dynamisk, der det er å begå et kategorimistak å hevde at nåtiden og framtiden er ekvivalent med fortiden. Det er heller slik at siden ingen vet noe sikkert om hvordan det egne livet vil bli når en blir gammel, er det å gjøre bruk av forståelse en har av seg selv nå på det framtidige livet ett og det samme som å begå vold overfor ditt framtidige selv, og på det karakteren din kan komme til å bli.

 

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                            Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Sann historia, tre generationer och ett Egypten med alla dess färger

Three Ladies in Cairo är en kombinerad släktkrönika och historisk vandring i ett Egypten som snabbt ändrar karaktär under den tid det tar för tre generationer att leva där. “True ...

Av: Belinda Graham | Essäer om litteratur & böcker | 29 april, 2014

Jag vill se statsministern klättra i träd

Pippi Långstrump älskar att klättra i träd och gå på händer. Men frågan är: Har någon sett Fredrik Reinfeldt gå på händer? Har han delat ut karameller till alla barnen ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 03 februari, 2011

Det litterära Estland storsatsa­r på sina författare

Foto: Teymor Zarre' Det litterära Estland storsatsa­r på sina författare Helga och Enn Nõu tar emot i sitt hus i Sunnersta i Uppsala. Och det syns verkligen att det bor ...

Av: Anna Franklin | Litteraturens porträtt | 16 oktober, 2007

Inget som tjänar livet kan vara förnedrande

Svaret på frågan om vad som är mystik, varierar från religion till religion, från en tid till annan tid. Kristen mystik ger, generellt sett, uttryck för den enskilda människans upplevelser ...

Av: Bo I. Cavefors | Essäer | 23 april, 2014

Näcken och scientismen

Kvällens gullmoln fästet kransa. Älvorna på ängen dansa,Och den bladbekrönta näckenGigan rör i silverbäcken. Liten pilt bland strandens pilarI violens ånga vilar,Klangen hör från källans vatten,Ropar i den stilla natten: "Arma gubbe! Varför ...

Av: Erland Lagerroth | Essäer om litteratur & böcker | 29 november, 2011

John O´Hara läst på nytt

T. S. Eliots diktcykel Det öde landet är så full av abstrusa allusioner att han fann för gott att lägga till några noter på slutet där läsaren får reda på varifrån en ...

Av: Ivo Holmqvist | Litteraturens porträtt | 26 februari, 2013

En rapsodi från Manhattan Del 2, Museer på East Side

American Museum of Natural History på 79 gatan West överraskar med nya friska erbjudanden. Vad sägs om en nattlig ficklampsexpedition som paleontolog bland 65 miljoner gamla Tyrannosarius rex? Tänk att ...

Av: Lilian O. Montmar | Resereportage | 20 april, 2009

Motsatserna natur-kultur på Kiasma

   Var finns den starka, uppkäftiga, berörande tredimensionella konsten idag? Skulptur, alltså. Om den tycks satt på undantag i Sverige, kan man söka den i Finland. Detta märkesår, då det gått ...

Av: Nancy Westman | Reportage om scenkonst | 01 juni, 2009

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts