Skattebefria kulturen

Jag röstar för att den svenska kulturen skattebefrias. Författare, skådespelare och musiker borde inte betala någon skatt alls på inkomst. Tänk dig själv. Vi har oregelbundna arbetstider in absurdum, våra ...

Av: Stefan Whilde | 02 januari, 2011
Stefan Whilde

Köttets konst

Lucian Freud har gått ur tiden.I hans minne publicerar vi  en artikel skriven av Jonas Elvander  publicerad 2010. Efter en osedvanligt tråkig debatt angående den figurativa konstens vara eller icke vara ...

Av: Jonas Elvander | 03 augusti, 2011
Kulturreportage

Kalle på Spången

För några dagar sedan under en promenad i byn vid havet på ön Korčula, cruisade en bil med svenska registreringsplåtar och nedvevade rutor förbi oss långsamt. Jag sa instinktivt ”hejsan ...

Av: Merima Dizdarevic | 16 augusti, 2013
Gästkrönikör

Wallace Stevens. Till en gammal filosof i Rom

Den spanskamerikanske, katolske filosofen George Santayana (1863-1952) undervisade under några år i Harvard och påverkade då blivande författare som T.S.Eliot och Gertrude Stein.  Wallace Stevens (1879-1955), poet och försäkringsdirektör, studerade i ...

Av: Wallace Stevens | 16 april, 2014
Kulturreportage

Sosialetikk. Del I



Innledning

FranceSosialetikk er ikke det samme som sosialpolitikk. Det trenger å bli forklart. Resonnementet mitt er slik. Mens all sosialpolitikk er bundet opp til politiske styresett der ulike sosiale tiltak er satt på programmet, er det slik at det gis etikk med en klart sosial profil, uten at denne profilen springer ut fra ordre, gitt ved en statlig myndighet. Sosialetikken gir råd til den rådløse; sosialdepartementer ser til at loven blir iverksatt og fulgt. I de nordiske samfunn, for eksempel, er den fortløpende sosialpolitikk beroende at det finnes et sosialdepartement, eventuelt, at dette departementet omfatter ett eller flere andre fagområder, så som områdene for helse og utdanning; det kan ha mye for seg at i dag er grensene mellom de ulike departement flytende eller uklare, uten at dette berører tankegangen min. Det som er tilfelle, er at forut for etablering av et særskilt departement, hvis kompetanseområde er menneskenes sosiale eksistens, så fantes den sosiale dimensjonen: Den sosiale dimensjonen er om mellommenneskelige relasjoner, og at disse relasjoner er fundamentale med henblikk på alt menneskeliv, eller at individualismen, som en tro på enkeltindidets uavhengig og selvstendige eksistens, har kollektive røtter, røtter som individet ikke kan rive seg løs fra uten å opphøre å være til som menneske utstyrt med vett og forstand. Sosialetikken oppstod ikke i den nære fortid; det går tilbake til det gamle Hellas, og dennes relevans trer fram for oss straks vi blir oppmerksomme på de større sammenhenger livet vårt er flettet sammen med.

Således oppdager en at sosialetisk tenkning finnes hos Sokrates, Platon og Aristoteles. Sokrates trådte fram i det offentlige liv som underklassens forsvarer, mens Platon, som er og blir den greske overklassens talsperson, nedtoner det krasse språket til Sokrates, så framstår Aristoteles som den som formidler med disse to tenkerne. Menneskerettigheter fantes ikke i antikken, så hvem skulle de dårligst stilte henvende seg til når de kun ble betraktet som nødvendig arbeidskraft? Her har vi å minnes at fysisk arbeid ble sett ned på i antikken, for det passet seg ikke for en fri mann å synke så lavt at han ble gjenstand for befalinger; Platon hadde mektige venner, og når han var på besøk hos makthavere utenfor Aten, og at han kritiserte ulike samfunnsordninger, og at dette gjorde livet hans besværlig, så kunne han påkalle hjelp fra sine venner, som kom han til unnsetning. Sosialetikkens relevans trer fram straks en blir oppmerksom på de større sammenhenger livet vårt er flettet sammen med.

ProtestDet betyr at så vel individualiserte liv som kollektive liv har som forutsetning og betingelse at horisonten for disse liv er konkrete samfunn, med visse historier og for-historier. Sosialetikk og sosialpolitikk har klart ulike målsettinger, mens sosialpolitikken er anvist på rimelige avbalanseringer mellom hensynet til velferd for alle samfunnsborger og den personlige utvikling og vekst for hvert enkelt individ, er forutsetningen og betingelsen for etikk en annen enn det en kjenner til fra maurenes liv. Mennesket har få instinkt; der instinkt og pregning regulerer atferden til hjort og elg, er mennesket beroende av at det gis idéer, idealer, verdier og normer, og som gjør at relasjonen mellom mennesker og menneskets relasjon til dets omgivelser er spesifikt for mennesket selv.

Om sosialpolitikkens virkefelt dekker kunst og kultur ved at en mener at det bidrar til et bedre sosialt liv, synes det å bli slik at politikk ikke lenger er til å skjelne fra en betraktning om mennesket som baserer seg på at det er instinktene som styrer dets liv.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

I dag er det offentlige livet preget av at ytelsesnivået er høyt, at det skal være produktivt og effektivt orientert, det vil si at det skal føre til verdiøkning, og med ‘verdiøkning’ menes det ‘materielle verdier’, så som nye arbeidsplasser, slik at inntektene i kommune, fylket og staten stiger. En kan si det slik at når mennesker omgås med hverandre i den grad og utstrekning det er penger å tjene på forholdet, så for relasjonene en form for varekarakter. En konsekvens som følger fra det foregående, er at vennskap mellom to har en tendens til å bryte sammen når det får karakter av en vare, som en kjøper og selger på markedet.

Å ha en visjon om et bedre samfunn

Det er her sosialetikken kommer inn. Sosialetikkens mål er bidra til å formulere en visjon for et langt mer levelig samfunn enn vi har i dag, der et menneskes verdi blir målt, veid og verdsatt ut fra hvor mye det bidrar med til den økonomiske veksten: Ut fra et sosialetisk perspektiv har hvert eneste menneske én og den samme verdi, uavhengig av hva det har å gi med henblikk på etablering av nye arbeidsplasser, økning i BNP, eller i form av donasjoner til ideelle formål, så som humanistiske disipliner på høyskoler og ved universitet, eller til idrett og sport, kunst og kultur. En kan uttrykke det slik. Samfunn som kun er opptatt av økonomisk vinning trenger opplysning om hva som menes med samfunn, eller at forståelsen av ‘samfunn’ står for ‘selskap’. Når begrepet om samfunn får en så snever tydning, er det mye som har gått galt, og som jeg beskriver på denne måten: Ett problematisk aspekt ved den moderne verden er at jaget etter profitt tiltar, som en kan merke i det daglige live ved at den andre blir betraktet som en fiende eller som en potensiell kunde. Eventuelt som klient. Således får jaget etter profitt stygge konsekvenser ved at den nedfelles som en uhemmet og kynisk konkurranse mellom mennesker om stillinger, posisjoner, markeder.

TidenDet gis likeledes et meningsløst konsum av unyttige ting, der reklame og markedsføring utgjør nødvendige betingelser for å opprettholdelse av kjøp og salg av varer og tjenester. Det som er riktig ille ved å merke at en får mer penger mellom hendene enn før, er at en stikker ikke disse under puten; en bruker også mer penger enn før. Således synes det å gis en indre sammenheng mellom økt lønn og økt konsum. Med henblikk på ordinært avlønnet arbeid, med eller uten fleksibel arbeidstid, har disse en tendens til å bli til godt innarbeidede vaner, slik at det som for den uinnviede trer fram som ren spontanitet, er positur: Vedkommende har gått på kurs for å lære seg kundebehandling. Det er også slik at det gis arbeid som er preget av monotoni, at en utfører de samme operasjonene, dag ut og dag inn, uten noe som helst annet avbrudd enn et par matpauser – det gis mange mennesker som har det slik.

I blant forundres jeg over hvordan samfunnslivet ennå er organisert, og her tenker jeg på at det fremdeles er slik at for de aller fleste arbeidsdagen er sju og en halv time, gitt at de har et lønnsarbeid å gå til: Mennesker er slik konstituert at to timer er nok, hvilket også ville føre til at slagordet «hele folket i arbeid» kan bli til en realitet, og ikke bare et slagord som trekkes fram på arbeidernes dag, en gang i året. Grunnen til at to timers arbeidsdag holder, er at hos mennesker er evnen til å holde oppmerksomheten samlet om en ting ganske begrenset, la oss si for to til tre sekunder av gang. Tar en i betraktning at mentale belastningen på et menneske kan bli temmelig stort for mennesker som arbeider i tjenesteytende næringer, så som lærere innenfor hele utdanningsområdet, sammen med butikkarbeidere, bankansatte, er det avgjort en meget viktig akt å sette arbeidstidens lengde kraftig ned for de nevnte yrkesgrupper. Det ville ikke være dumt å tenke på at det gis andre måter å tenke på om arbeid enn opphopning av penger, for eksempel at det er om å tjene den andre. Naturligvis, det gis grenser for å se på det en gjør ut fra en borgerlig pliktfølelse, der det er plikten som motiverer til innsats, snarere en at kilden er ekstern, så som at en får penger for det en gjør: Å øke lønnen til visse sjikt i en befolkning, ut fra tanken at det kan motivere folk som heller tar lett på arbeid, er neppe det lureste en kan gjøre for å få bukt med at det faktisk er slik at det gis mennesker som har stor interesse av å arbeide, slik at de kan tjene penger, mens det gis mennesker som ikke ser meningen med at en skal ha gjort seg fortjent til å ete sitt brød, iallfall ikke under de forhold som gis i verden i dag, der det er pengefolkene som styrer. Derfor er det å innføre lønn for alle en langt bedre ordning enn som finnes i dag, der hvert eneste menneske får disponere denne lønnen selv, straks de har oppnådd en viss alder, for eksempel når de har fylt 16 år.

I dag står ‘lønn’ ikke bare for ‘penger en har tjent ved å utføre et stykke arbeid’; den som mottar uføretrygd eller pensjon, får likeledes lønn. Således er en mulig innvending om at navnet på ordningen er strid med alminnelig bruk, en irrelevant innsigelse.

Sosialetikk og yrkesvalg

Fore. EfterDet finnes yrker der sosialetikk er spesielt relevant, slik som for politi, dommere, brannfolk, leger og sykepleiere, skjønt det er ikke sosialetikkens oppgave å gi konkrete råd for valg av yrke. Det en kan gjøre som etiker, der det sosiale livet står i fokus, er at en gir omriss over hvilke kunnskaper og praktiske ferdigheter, intellektuelle og etiske dygder som fordres i de ulike yrker. Etikk er om samliv, det vil si at det er om livet i samfunn, der en relaterer seg til både kjente og ukjente mennesker. For den som har arbeidet på et universitetet vet en at det sosiale spiller helt andre roller enn i yrket som førskolelærer i en barnehage eller som allmennlærer i grunnskolen.

Det blir gjerne sagt at valg av yrke er en av de vanskeligste valg et menneske står overfor. Det er ikke helt opplagt at det stemmer, og én a grunnene til det er at stabilitet nærmest har blitt til et fremmedord i moderniteten. Før i tiden utdannet en seg til et yrke som varte ved gjennom hele arbeidslivet, det vil si at den som ble uteksaminert fra handelskolen gjerne fikk seg stilling i en forretning eller på et kontor, eller at hun startet opp med sin egen forretning. Moderniteten er preget av at i arbeidslivet er det meste aller meste på gli, eller at hele tiden skjer det store forandringer, slik at det som var helt alminnelige for femti til seksti år siden nå er fullstendig passé. Om en uttrykker det foregående på den måte at om kunnskapen er foreldet før en forlater skolebenken, synes det urimelig å hevde at til en bestemt utdanning svarer det et bestemt yrke. Alternativt sagt: At gjennomgripende forandringer utgjør en sentral del av hva moderniteten er om.

Én ting for seg er å ha relevant kunnskap om nåtidens samfunn; noe annet er at et menneskes sinn er preget av oppfattelser om samfunnet slik det var før i tiden. Ja, at det er slik at et menneskes sinn er fylt av forestillinger som stammer fra fortiden, og at dermed er de ikke lenger adekvate som beskrivelser av nåtidens samfunn, er langt mer alminnelig en skulle tro. Det betyr at dette kan tre fram som et problem, nemlig med henblikk på yrkesveiledning, eller hva en skal gjøre ut av livet sitt. Her følger et eksempel.

Anta at leseren av denne artikkelen har en stilling eller en posisjon, som gjør at oppgaven hennes er å gi råd og vink med henblikk på valg av framtidig yrke. Naturligvis, som mor eller far har en et oppdrageransvar som innebærer barnets framtidige liv. Gitt at den som kommer til deg og ber om råd har funnet ut at hun passer best som flyvertinne. På spørsmålet ditt om hvorfor hun nettopp har sett ut flyvertinneyrket, svarer hun at hun er sosial, og at det er det som gjør dette yrket så attraktivt. Vel, det som er virkelig og sant om flyvertinneyrket, er at det er et typisk tjenesteytende yrke. Det finnes mange sosiale yrker; flyvertinners arbeid hører ikke med til disse. Det er slettes ikke sjelden at yrkesvalg beror på uriktige eller utilstrekkelige kunnskaper om det yrket en kan tenke seg å få. Dermed faller ansvaret for å gi realistiske beskrivelser av hva de ulike yrker innebærer for individet, gitt dets personalitet eller dets karakter, på den som har viet deler av livet sitt til å finne ut av hva som menes med å leve i samfunn med differensiert arbeidsstruktur, hvis sidestykke var differensieringen ved universitetsinstitusjonene i ulike fag og disipliner, en konsepsjon som var adekvat i langt mer stabile tider enn i dag, for i vår tid er det heller slik at samfunnsforandringene skjer så raskt at universitet og høyskoler kommer haltende etter.

Sosialetikk og utdanning

Jeg vokste opp i seksti årene, det vil si at jeg var om lag 20 år da det som beskrives som ‘ungdomsopprøret’ eller som ‘opprør ved universitet og høyskoler, og all slags kritikk av autoritære forhold i familier, i skolesamfunnet, undertrykkende relasjoner mellom kjønnene, urettferdige forhold på arbeidsplasser, for øvrig. I denne tiden utkom det artikler og bøker som rettet søkelyset på de vestlige lands oppfattelser om utdanning, det vil si at mye av kritikken gikk ut på at utdanningen var blitt ‘instrumentell’. Eller for å uttrykke det med følgende ord: At til grunn for utdanning, helt fra de første skoleår og opp på nivået for universitet og høyskoler, lå tanken om tilpasningsstrategier, det vil si at i en verden som er preget av stor forandring, så har undervisningsrealiteten å forholde seg på den måten at det blir utformet undervisningsprogram som har blitt tilpasset disse forandringer. På den annen side, det foretas ikke analyser og beregninger med henblikk på hvor mange litterater, sosiologer og filosofer som trenges i det norske samfunn om 30 til 40 år: Er det frykten for langtidsplanlegging som setter seg i gjennom? I denne sammenheng er det ikke dumt å trekke inn et annet område, nemlig innenfor bransjen for bygg: Når ingeniører reiste et større bygg for en del år tilbake, så var det med tanke på at det skulle stå der for minst 40 år framover i tid; i dag er situasjonen den at omkostningene ved å rive et gammelt bygg og reise et nytt bygg isteden, er langt mindre å reise et bygg som skal stå der i flere tiår. Overført til humanistiske fagområder, der jeg inkluderer sosiologi, så er det muligens slik at i framtiden har litterater, sosiologer og filosofer blitt til fagområder som fantes i den tiden da en ennå trodde på intellektet/åndens dynamiske kraft vis à vis materien/stoffet. Eventuelt, at tiden for humanistisk fag var den gang en snakket og skrev om ‘mening’ som noe som er forskjellig fra de semantiske, syntaktiske og pragmatiske dimensjoner. Det betyr at diskursen om mening er om slikt en ikke kan iaktta ved hjelp av de ytre sanser, så som lukt, smak, syn, hørsel og berøring.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                           Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.


Artikkelen følges opp med Sosialetikk. Del II

Ur arkivet

view_module reorder

När en minister blir konstnär

Vad händer då? Jo, en makalös förvandling sker som jag upptäcker på Hosokawas första retrospektiva utställning, Längst med floden, i Paris. Morihiro Hosokawa - Japans före detta premiärminister - företräder ...

Av: Anne Edelstam | Konstens porträtt | 20 april, 2010

Efter ankomsten till Jakobstad, Selma, stående med yngre systern Hilma

En alldeles särskild plats

Det finns en dröm som levt länge inom mig, en dröm som inte släppt taget. Min dröm handlar om att förstå min mormor, Selma Karlström. Varifrån kom hennes lugn ...

Av: Thomas Wihlman | Kulturreportage | 14 januari, 2016

Det regnar och det regnar, himlen är grå(Lasse Stefanz)

Det regnar, jag sitter och lyssnar på regnet, sover på kökssoffan en timme, ser ut genom fönstret, det regnar, ingen rör sig på gatan, inte ens lögnaren, fifflaren och bedragaren ...

Av: Bo Bjelvehammar | Gästkrönikör | 21 oktober, 2014

Om det avsides gemenskapslivet

Vantrivsel Vi var alltså inte nöjda med den vanliga tébjudningen. Vi får magknip av small talk och mobilsamtalen i bussen och på tåget om adiafora. Hans Granlid berättade om hur ...

Av: Gunnar Lundin | Essäer om samhället | 05 mars, 2009

Kim Larsson - SS/opiat/ambientia

Kim Larsson bor i Stockholm och är redaktör på nättidskriften Eremonaut, sjösatt 2010. Hans har tidigare studerat teatervetenskap, litteraturvetenskap och filmvetenskap, och är fil. mag. med filmvetenskap som huvudämne. De motvilligt ...

Av: Kim Larsson | Utopiska geografier | 18 juni, 2012

Hon drar pennan över världens kropp

Redan i sin boks huvudtitel har hon gjort oss till fåglar för att vi skall bli poetiska. llustration: Kristina T helin Att läsa dig - Helene Cixous Så många ord ...

Av: Eleonora Bru | Essäer om litteratur & böcker | 12 augusti, 2010

Konst och sport

När en svensk skidåkare spurtar på upploppet ramlar han/hon och bli fyra, om en norsk skidåkare spurtar, vinner han/hon och om en finsk åkare sprintar i mål blir han/hon tvåa ...

Av: Niklas Anderberg | Essäer om konst | 18 augusti, 2010

Whilde på sommar

Doktor Frederick Foster Hervey Quin var två steg från döden. En koleraepidemi hade brutit ut och Quin insjuknade med grymma plågor. Desperat tog han det homeopatiska medlet camphor, som Hahnemann hunnit ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 01 juni, 2014

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.