Kajsa Antonsson, Miriam Engdahl, Ylva Fred, Daniel Möllås, med mera. Foto: Ineta Svärd

Alla idéer har sina födslovåndor

Ineta Svärd återvänder som tidigare elev till Tonsättarskolan och rapporterar från Ljudvågorfestivalen 2015 i Visby.

Av: Ineta Svärd | 30 maj, 2015
Essäer om musik

Drömmaren människan

Den spanske 1600-talsdramatikern Calderón de la Barca har skrivit den långt ifrån bortglömda pjäsen La vida es sueño (Livet en dröm). Är det således en dröm vi lever i, och ...

Av: Percival | 26 mars, 2014
Litteraturens porträtt

Palestinier och turister sida vid sida i Döda havet. I bakgrunden Jordanien. Foto: Björn Gustavsson

En resa till Israel

Björn Gustavsson fortsätter sina resor världen omkring. I somras åkte han till Israel.

Av: Björn Gustavsson | 12 september, 2015
Resereportage

Erika och Ulrika på Normal förlag

  Ulrika och Erika Larsson. Foto: Elisabeth Ohlson Wallin Erika och Ulrika på Normal förlag – queerböckerna blev deras liv På hösten 2004 bestämde sig Erika och Ulrika Larsson sig för att ge sig ...

Av: Agneta Tröjer | 04 augusti, 2007
Konstens porträtt

Å ha et globalt og personlig prosjekt er OK



Innledning

kampen 1Bortsett fra at humaniora nyter lav prestisje i forskningsråd og ved universitet, med mindre en er villig til å adoptere en vitenskapelig metodikk som er ukritisk, så støter en iblant på oppfattelsen at en har fått mer enn nok av personer med store lidenskaper, personer som lever og ånder for en abstrakt idé. For den som har viet seg til livet med filosofi, er lidenskap alfa og omega, uten at dette betyr at en lever for en abstrakt idé. På den andre side, jeg har lest at unge mennesker, som er i en fase i livet da de er sterkt formbare, kan komme til å lide sterkt under å få systematisk opplæring i filosofi.

Den foregående oppfattelse om at filosofisk tenkning representerer en stor fare for unge mennesker, går tilbake til Sokrates og hans virke; Sokrates måtte tømme giftbegeret på grunn av at han ble kjent skyldig i å forlede ungdommen òg at han innførte fremmede guder i bystaten Athen.

Tanker og idéer kommer fykende inn i oss fra den ytre verden, og således er dette en god grunn til ha en kritisk innstilling til det som kommer til å utgjøre vår tankeverden. Naturligvis, dette gjelder også for folk som har viet seg til fagvitenskap, at de ikke bare er kritisk innstilt overfor det de har lest eller hørt, men at de har å tenke gjennom hva de holder for virkelig og sant før de sender det ut i verden. Ellers kunne en jo, ut fra en generell lav vurdering av folk som driver med filosofi, komme til mene at en filosof er et menneske som baserer livet sitt på juks og svindel, bløff og bedrag.

Fragmentering, atomisering og individualisme

For den som ennå måtte ha betenkeligheter: I vår tid er samfunnslivet preget av atomisering, fragmentering og individualisme. ‘Atomisering’ står for ‘at i nåtidens samfunn lever svært mange mennesker uten kontakt med flokken’. Selv om de har egen bolig og et fast arbeid å gå til, er de uten tette og gode forbindelser med naboen og slekten. Et atomisert liv et ensomt liv.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

kampen 2‘Fragmentering’ betyr ‘at livssammenhengen har blitt svært oppstykket’, og det er tilfellet så vel på øverste nivået i et samfunn, det vil si i forskningsparker og ved universitet, på storting og i den administrative og byråkratiske delen av det politiske liv, med dets krattskog av råd, utvalg, nemder og komitéer, som ute i selve samfunnet, med dets sterkt differensierte arbeidsliv.

Med ‘individualisme’ skal det forstås ‘at enkeltindividets antatte interesser og verdier tillegges større vekt enn det som tjener fellesskapet’.

Ser en på relasjonene mellom enkeltindividets interesser og verdier og fellesskapets interesser og verdier ut fra hvordan dette har endret seg opp gjennom historien, så avtegner det seg følgende mønster. På den ene side at de overordnede verdier var knyttet opp til de kollektive livsformer, og på den andre side at verdien til enkeltliv var underordnet den kollektive livsformen.

 

Positive og negative aspekt ved samfunnsutviklingen

Forutsetninger og bakgrunn for utviklingen av det jeg har snakket om over, er at nåtidens samfunn er bygd opp omkring ekspertise, spesialisering og profesjonalisering. Utstrakt grad av ekspertise, spesialisering og profesjonalisering, har både positive og negative aspekt, der de positive aspekt er at med ekspertise følger økt kyndighet på ulike vitensområder, og med spesialisering kommer økt faglig dyktighet innenfor et visst område, mens profesjonaliseringen i arbeidslivet medfører langt større trygghet for arbeidskjøperen enn da hun ble tilsatt på mer eller mindre vilkårlige kontrakter, og dette bidrar til at yrkesinnehaveren kan kjenne en viss faglig stolthet over at hun viderefører en ærverdig tradisjon, for eksempel som snekker.

Siden moderne samfunn hviler på teknologisk anvendelse av forskningsresultater, for eksempel når det gjelder bygging av veier og broer, trenges det god opplæring i matematikk, slik at framtidige ingeniører kan beregne hvor stort trykk den enkelte vei eller bro tåler. Dessuten antas det at i takt med at ekspertisen, spesialiseringen og profesjonaliseringen blir mer utbredt, så stiger tilliten hos samfunnsborgerne overfor de som til enhver tid sitter ved og med makten.

kampen 3Teknologiseringen av samfunnet har ført til at mye av det som før ble utført ved hjelp av kroppslig slit, nå har blitt erstattet av maskiner.

Jeg går nå over til å ta opp enkelte negative aspekt, der jeg tar høyde for at i år 2013 er ca. 80 % av befolkningen (i Norge) bosatt i byer eller tettsteder, mens for hundre år siden var det omvendt, at 80 % bodde på landet, de resterende 20 % bodde i byer og rundt byer. For meg er det jeg kommer til å snakke om nå, knyttet til den vonde ensomheten. Poenget mine er slik. Det virker som det er en sammenheng mellom fysisk/geografisk nærhet og psykisk og intellektuell avstand mellom mennesker, i den forstand at desto flere mennesker som bor på et begrenset område, jo mer overfladisk er kontakten mellom beboerne og livet rundt deg i det hele tatt. Naturligvis, det gis mennesker som lever på livets overflate, likevel er det slik at de aller fleste av oss ønsker og vil få noe ut av livet, og da er det nødvendig at en prøver å komme nedenunder det overflatisk livet, det vil si til det indre livet.

Ser en på samfunnet ut fra måten det har blitt strukturert og organisert ut fra fag og disipliner, så innebærer struktureringen og organiseringen at det har blitt dannet vegger mellom områdene for viten og det pedagogiske området. Én av grunnene for dette er at i samfunn med stor konkurranse mellom individ og grupper av individ, er det presserende å se til at opphopningen av viten ikke kommer på fremmede hender, eller at den blir værende i forskersamfunnet. Således beskytter en den etablererte forskningen overfor komplementær forskning, der en trekker inn ulike perspektiv på det aktuelle forskningsobjektet.

Konklusjonen en kan trekke er at det er besværlig å snakke sammen om vitenskap og hva vitenskap er, når perspektivene befinner seg svært langt fra hverandre.

Fra kollektiv tankeformer til individuell tankeformer

Helt fra antikken og langt opp mot vår egen tid, var det de kollektive tankeformer som dominerte livet rundt om i Europa, det vil si at samfunnsformene hadde en hierarkisk oppbygning, med Gud på toppen, deretter engler, mennesker, dyr, fugler og planteliv; i menneskesamfunnene hersket konge eller biskop, keiser eller pave, med et mylder av rangordninger under makthaverne, helt ned til tjenere, leilendinger, husmenn og dagarbeidere.

kampen 4Vanlige folk hadde ingen ordinære rettigheter, slik en kjenner det fra nåtidens samfunn, og skolegang og høyere studier var forbeholdt overklassen.

Den alminnelige oppfattelse var at konge og prest styrte av Guds nåde. Den som satte seg opp mot samfunnsordningen måtte bøte med livet, og prestene gikk ikke alltid fram som gode forbilder når uro inntraff som følge av at de lavere klasser i samfunnet hadde blitt dårlig behandlet. Ett eksempel på det er Martin Luther, som er kjent for å ha bidratt til å slå ned et bondeopprør. Ett annet eksempel er fra den aller tidligste framkomsten av fabrikker i Europa.

Fabrikkarbeid har disiplinering som en av dets betingelser, og det betydde å komme på arbeid i rett tid. Kirkeklokken fantes, og således ble arbeidsdagen innledet med ringingen fra stedets kirkeklokke.

Det var langt i fra alle som godkjente tingenes tilstand, og en måte å gjøre det kjent for fabrikkeierne og myndighetene at en nektet å godkjenne den nye samfunnsordenen, var å stille på kirkeklokken. Imidlertid, straffen for å blokkere den gryende kapitalisme var hård: At en ble hengt i nærmeste tre.

Hvordan kunne slikt skje? Jeg resonnerer slik. Opprøret var ikke bare rettet mot presteskapet, som syntes å godkjenne av den økonomiske og sosiale utbyttingen av vanlige folk, siden det likeledes hadde å gjøre med den nye låneinstitusjonen som dukket opp, nemlig det som i dag beskrives i termer av ‘bankvesenet’. I middelalderen var renter på lån forbrytelser overfor Gud, og den som beriket seg på renter syndet overfor den guddommelig ordning.

Den siste halvdelen av det 14.århundret hadde den sammenraste middelalderen bakom seg, og nå var det flere og flere mennesker som mente at det var menneskene selv som styrte historiens gang, og at dette ikke lenger skjedde gjennom det guddommelige forsynet. I alle fall, i de øverste samfunnsklassene var troen på eksistensen av helvetet og skjærsilden sterkt svekket, og når disse steder ikke lenger fantes, var det heller ingen grunn til å holde fast ved overbevisningen om at Gud ville sende pengeutlånerne, det vil si de som tok renter på lån, til helvete og skjærsilden.

Skjønt kulturhistorien dokumenterer at fra og med renessansen kom overgangen fra kollektive livsformer til individuelle og personlige liv, er det naivt å tro at dette også hadde gyldighet for den vanlige kvinne og mann, hvis liv fortsatte ganske uforandret, men under helt andre betingelser enn før.

I vår del av verden tar en ikke lenger liv av folk som nekter å tro at kapitalismen er det høyeste av alt som er høyt, som at kunst og kultur ikke er til å skjelne fra det å ha så mye penger at en kan kjøpe seg dyre og meningsløse gjenstander, der den meningsløse gjenstandens verdi øker i takt med hva den koster.

Til slutt: Jeg har et globalt or personlig prosjekt, jeg er filosof og baserer livet mitt ikke på juks og svindel, bløff og bedrag.

 

Thor Olav Olsen

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                      Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Om hälsodrycken rödvin och om monopoljätten Systembolagets pågående moralkampanj riktad mot sina egna…

Jag har väldigt svårt för Systembolagets reklamsnuttar i kommers-kanalerna. Falsk och präktig och sprängfylld med dubbelmoral och ett av staten och kapitalet godkänt förhärligande av monopolet som lösningen på våra ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 31 december, 2013

En marginaliserad grundlagsfader

Anders Chydenius på finländskt frimärke. Anders Chydenius var en uppfinningsrik och energisk präst från Österbotten som kom att bli den svenska liberalismen första store uttolkare och förkämpe. Bertil ...

Av: Bertil Falk | Essäer om politiken | 10 februari, 2011

Det regnar och det regnar, himlen är grå(Lasse Stefanz)

Det regnar, jag sitter och lyssnar på regnet, sover på kökssoffan en timme, ser ut genom fönstret, det regnar, ingen rör sig på gatan, inte ens lögnaren, fifflaren och bedragaren ...

Av: Bo Bjelvehammar | Gästkrönikör | 21 oktober, 2014

Det där med tajming

Somliga påstår att allt sker när det är meningen det ska ske. Andra påstår att vi själva fattar beslut, och konsekvenserna, goda som onda, får vi således som ett resultat ...

Av: Jenny Berggren Keljevic | Gästkrönikör | 15 maj, 2014

Veckan från hyllan. Vecka 16-2013

Margret Thatcher har gått bort. Tillräckligt mycket har redan sagts om henne från olika håll, beroende på de egna ideologiska preferenserna, jag har just ingenting att tillägga. Men kan inte ...

Av: Gregor Flakierski | Veckans titt i hyllan | 13 april, 2013

World Radio Day

I vargtimmen när jag ändå inte kan sova lyssnar jag på BBC och får reda på att det är World Radio Day i dag, den 13 februari  (sedan tar firandet av Sankt ...

Av: Ivo Holmqvist | Kulturreportage | 16 februari, 2013

Brasilianska filmfestivalen. Möte med Marilia Rocha

Tack vare föreningen Brasilcines organisation har Stockholm under sju års tid haft möjlighet att skåda det absolut bästa som Brasilien har att presentera när det gäller filmindustri. Men Brasilien har också ...

Av: Roberto Fogelberg Rota | Filmens porträtt | 23 november, 2012

Speldjävulen eller underklassens Las Vegas

Enligt Statens Folkhälsoinstituts siffror spelade sjuttio procent av Sveriges befolkning om pengar under år 2008. Crister Enander om spelfeber, bingo, nätpoker och lotter. Nu har det hunnit gå rätt många år ...

Av: Crister Enander | Essäer om samhället | 28 september, 2012

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.

Cron Job Starts