Mediabilden av invandrare

"Du vet redan tillräckligt. Det gör jag också.Det är inte kunskap  vi saknar.Vad som fattas oss är modet att inse vad vi vet och dra slutsatserna." (Sven Lindkvist: Utrota varenda ...

Av: Abdel-Qader Yassine | 06 februari, 2010
Essäer om samhället

Olof  Lagercrantz

Vad tjänar det egentligen till att forska i arkiv?

Olof Lagercrantz, en svensk gigant inom både litteraturvetenskapen och -kritiken, möter sin finländska motsvarighet i Hagar Olsson. Eva-Karin Josefson skriver om brevväxlingen dem emellan.

Av: Eva-Karin Josefson | 02 december, 2015
Essäer om litteratur & böcker

Tapeterna i Uppsala slott - 20 år efter murens fall

I rikssalen på Uppsala slott hänger sex vävda tapeter. Man kan säga att Tysklands historia är invävda i dem. Jag har varit i rikssalen men aldrig tänkt särskilt på tapeterna ...

Av: Mikael Mogren | 18 november, 2009
Essäer om konst

Den svarte snapsdrickande Jesus. Hemingway i Österrike

När Ernest Hemingway och Ingrid Bergman för första gången träffades 1942 i San Fransisco hade den svenska filmstjärnan just varit på skidsemester i Sun Valley med sin dåvarande man, Petter ...

Av: Kurt Bäckström | 29 juni, 2012
Essäer om litteratur & böcker

Når det gode liv ikke er til å skjelne fra streben etter lykke



IkarusInnledning

Artikkelen min er om følgende anliggende. (1). Liv som henger sammen, er å foretrekke framfor å ha et oppsplittet liv. Meningsfylte liv henger sammen. Det gode liv er om liv som henger sammen. Noen ganger flyter det gode liv sammen med det moralske liv, slik det gjorde for Immanuel Kant. For Kant betydde ‘god’ at det var uten andre egenskaper, det vil si at det kun var den rene vilje som tilfredsstilte denne betingelsen – at det ikke heftet noe ved viljen som stammet fra den sansbare verden.

Kant så på mennesket som fornuftsperson, som leverer universelle normer for dets tenkning og handling, og ikke at normene springer ut fra menneskets sanselige begjær. Dermed mente Kant at hvert eneste menneske, qua fornuftsperson, har som plikt å utvikle sine evner og anlegg.

(2). Betydningen til ‘streben etter lykke’, er ikke synonymt med den alminnelig betydningen til ‘det gode liv’; en kjeltring kan være svært fornøyd eller tilfreds (kjenne stor lykke) med seg selv og livet sitt: Det som er sant om en kjeltrings liv, er at det består av kjeder av negative ting.

(3). Derfor gir det ingen mening om en svarer nei på spørsmålet om det gode liv skal gis verdien positiv, hva nå innholdet i en slik forestilling mer konkret måtte være, mens det gir god mening for meg å velge bort negative livsformer der skillet mellom rett og galt, godt og ondt, er visket ut.

De nye vitenskapene og menneskeliv

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

I vår tid er det mye snakk om nevrologisk – biologiske vitenskaper; om resultatene fra de nye vitenskapene legges til grunn for utforskningen av mennesket, så levner det ikke rom for selvstendige handlingsvalg, det vil si slike valg som er uavhengig av faktorer som nevrologi, genetisk arv og miljøets innflytelse. Uten å ta stilling til spørsmålene om determinisme versus indeterminisme, så kan en hevde at i kraft av genetisk arv halveres et menneskes valgmuligheter (50 %), og at ytterligere innskrenking av handlingsfriheten skjer gjennom miljøets innflytelse (25 %). Det betyr at 75 % av livet mitt er fastlagt av faktorer som er utenfor min egen kontroll. Imidlertid, det er fremdeles 25 % igjen, og som faller på meg selv, i den forstand at det er opp til meg hva jeg ønsker og vil gjøre ut av en slik rikdom. Således starter vi der.

Filosofi før og nå

Ut fra overleveringen er filosofen den som blir elsket av gudene(Sokrates) eller at filosofi er om streben etter viten(Aristoteles). I leksikalsk forstand står ‘filosofi’ for ‘kjærlighet til visdom’. Dessuten er det slik at filosofi utviklet seg over tid, sted og omstendigheter, som at naturfilosofenes refleksjoner er innrettet på en annerledes måte enn det som gjelder for Sokrates, Platon og Aristoteles, og derfor har en studere filosofihistorie for å forstå hva filosofi går ut på. Tankegangen er slik. Gitt at tidens selvforståelse kommer til uttrykk i kraft av at det finnes filosofer som driver med slike undersøkelser som er knyttet til det historiske liv, så synes det som at å drive med studier i filosofi er å lære seg om hvordan menneskene tenker om den verden de lever i, og som er en kunnskap en ikke kan tilegne seg på annen måte enn å søke seg hen til filosofer, for å lese om det de har skrevet om verden og livet.

I dag synes det som at filosofihistorie har svært lav status, det vil si at den forekommer å være annenrangs i forhold til å lese tekster om tekster, uten at en kommer i forbindelse med grunntekstene. Hvorfor er det slik at lærdomslitteraturen har slitt seg løs fra sitt historiske opphav? Å svare på det, er en lang historie. I denne sammenheng vil jeg peke på ett moment som trekker i retning av å se bort fra fortidens filosofiske arbeider, nemlig at det sirkulerer tanker og idéer om at verden er uten grunnlag, og at den som tror og mener at det likevel gis et grunnlag, er en fundamentalist. La ‘fundamentalist’ stå for (a) ‘menneskelig(e) person(er) som støtter seg på religiøse oppfattelser om mennesket, verden og livet’. I nevnte forstand er det ingen tvil om at jeg er fundamentalist, for jeg tror og mener at livet er sterkere enn døden, det vil si at livet stanser ikke opp med døden; det som er sterkere når lenger enn det som er svakere(døden). Det betyr at bevisbyrden hviler på den som hevder at døden er den ytterste grense for alt liv.

Gudar bär olika skepnader av Hebriana AlainentaloDet gis andre tydninger av ‘fundamentalist’ enn (a), og her følger (b): Med ‘fundamentalist’ skal forstås ‘menneskelig person som mener at kvinners plass og rolle er i hjemmet, og at denne oppfattelse(mening) springer ut av den hellige skrift’ (F. eks. Bibelen).

Om jeg skulle møte på en gruppe av mennesker som mener at forholdet mellom kjønnene er gitt av Gud (b), så ville jeg fått store vansker med å tilslutte meg en slik oppfattelse.

Jeg skifter innfallsvinkel: I vår tid har idéen om visdom blitt skiftet ut med klokskap. Dermed synes det nærliggende å ta opp spørsmålet om grunnen til at det som ble høyt verdsatt før i tiden ikke lenger inntar en framtreden plass og rolle i de mange samfunn som finnes på jorden? En kan med letthet tenke seg at å tilskrive en særskilt idé til filosofer, synes å stride imot tanken om likeverd mellom mennesker, i den mening at det er udemokratisk at det er de meste intelligente eller at det er de som er særskilt lærde som skal styre by og land. Dermed har tanken om likeverd forrang framfor tanken om ulikhet mellom mennesker.

Demokrati er om frie og åpne valg, og da er det ikke gitt på forhånd at velgernes dom betyr at de er så mye mer lærd enn alle de velgerne som gikk til valgurnene ved tidligere valg, eller at de som ble valgt utmerker seg i relasjon til alle som hadde styringsfunksjoner i landet før dem.

En kan undres over om det gis en sammenheng mellom mandatfordeling og vitensfordeling, i den mening at vitensfordelingen er mer markant med et borgerlig dominert storting enn med et sosialistisk dominert storting, eller er det omvendt, at når sosialistene er i flertall, er vitensnivået langt høyere enn med borgerlig flertall. I parlamentariske demokratier er referansen til intelligens og viten irrelevant for den politiske sammensetningen.

Det er ikke så altfor lenge siden at det fantes et parti i Norge, Intelligenspartiet, ledet av filosofen og dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807 – 1873), som ville mer og annet enn å følge den store hopen av mennesker, det vil si at en skulle tenke og handle ut fra sitt eget hode, istedenfor å la seg diktere av tidens mange innfall. En kan nok mene at de aller fleste av de idéer Welhaven gjorde seg til talsperson for, er slike idéer som er uforenlig med et representativt demokrati, der den politiske makten springer ut fra befolkningen, er ved befolkningen og for befolkningen; hos Welhaven var det slik at embetsfolk skulle styre landet, og at kun ett sjikt skal styre landet, går dårlig sammen med våre egne forestillinger om en demokratisk styreform, en form som er hardt tilkjempet gjennom arbeiderbevegelsens kamp og strev. Imidlertid, Welhaven gikk seg ikke bort på alle punkt, for eksempel at det lille landet vårt hadde å samarbeide med andre land, snarere enn å pukke på sin særart og sin selvstendighet. Således mener jeg at det ville ha vært i Welhavens ånd om Norge, Sverige, Finland, Danmark, Færøyene og Island kunne enes om samarbeid som en samlet og samlende enhet, især med tanke på at det er om å styrke deres stilling innenfor EU: Det forekommer meg at Norden qua enhet kan bidra til at hvert enkelt land vil stå mye bedre rustet enn det er i dag. Selv om visse tanker og idéer ble tenkt ut for en god stund siden, som for eksempel Welhavens tanke om å holde kontakt med utlandet – Danmark og Tyskland – betyr ikke det at alt som er gammelt er dårlig, og at siden det som er gammelt er dårlig, og at en forkaster det som er dårlig, skal en forkaste det som er gammelt. En kan uttrykke poenget slik. Modus Tollens, som betyr jeg benekter, er ikke anvendbar på alt som er. Om en hevder det, så kan en raskt komme i den posisjon at det ikke lenger er noe som helst å ta vare, og da har en samtidig gitt sin tilslutning til at en ønsker og vil være for uten det meste.

Stoisismen innebærer urimelige element

Essere OrganicoUten å gå i detaljer med henblikk på de ulike skoleretninger innenfor stoisismen, står disse oppfatninger om livet for visse måter å forholde seg til livets ting, så som at en har en viss innstilling overfor fasjonable klesplagg, villa og hage, på den ene side, makt, ære og berømmelse, på den andre side. Det betyr at stoisismen kretser rundt mennesket og tingene, der nøysomhet eller opphøyet ro, er grunnleggende verdier, ut fra tankegangen at desto flere ting et menneske har, jo uroligere liv får det. Dermed er løsningen, om det er en løsning, at en kvitter seg med alt det en ikke trenger, eller at det hele er om at en har et svært avslappet forhold til det en har, slik at besittelsestrangen til forgjengelige ting ikke overtar styringen. Ett eksempel er slik. I alminnelighet slukker et menneske tørsten sin gjennom å drikke fra et glass eller en kopp; siden et menneske har to hender, kan det glemme både drikkeglasset eller koppen, for et menneskes to hender kan tjene til et slikt formål like godt som to menneskelagde bruksting. Det andre eksemplet, som er om nærhetsrelasjoner, er slik. Vennskap er besværlig, siden det kan skape stor avhengighet, eller at det er om for stor nærhet: Siden det er av stor betydning å ha en venn, kan et menneske gi avkall på de vennene det har, under forutsetning at dette menneske makter å stå på godfot med seg selv. Det er ikke helt opplagt at å leve uten andre venner enn å ha seg selv som venn’, er den beste løsningen, siden vennskap er så mangt og én form for vennskap er at du trenger å kjenne at den andre trenger deg’. Uttrykt med andre ord: Å være er å kjenne at en er av betydning for andre enn seg selv. For den som er sosialt anlagt, er samværet med andre det gode liv, for det er under slike betingelser at en trives best.

Stoisisme og luksus

I vår tid er det ikke uvanlig at «stjernefilosofer» arrangerer seminar og konferanser på luksushotell. Stoisismen var romernes filosofi, og ett av dens klare budskap til ettertiden, er at det gode livet er uforenlig med å velte seg i luksus, slik en gjør på hotell som også frekventeres av filosofer. Dermed er det slik at siden stoisismen er anvist på å styre unna luksus, er den særskilt relevant for folk som arrangerer slike seminar og konferanser som de som møter opp som observatører eller som deltakere, eller begge deler. Filosofi er anvist på visdom, som streben etter viten. Den etterstrebende viten finner en ikke på fasjonable hotell. Således kan en virkelig undre seg over hvordan det er mulig å oppnå visdom når en synes å være uten blikk for at liv og lære, ideal og virkelig, for lengst har falt fra hverandre, det vil si at en har å tenke over hvordan en skal kunne hele ting som har blitt revet fra hverandre, eller at tiden synes å benekte at det finnes størrelser som sjel og ånd – uten at en forstår det i billedlig forstand.

Sammenfattet er kan en mene at den som legger en rimelig tydning av stoisk lære til grunn for livet sitt, har å styre unna to fallgruver: At en kvitter seg med så mange ting at livet blir utålelig eller at en tror og mener at det hele kommer an på hvordan en forholder seg til alle de tingene en har.

 

Thor Olav Olsen

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                      Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Två vägar i vetenskapen

Jag började min litteraturforskning med Gösta Berlings saga och Nils Holgersson, därför att de gjort så starkt intryck på mig och jag ville veta varför. Det fanns en samtida med ...

Av: Erland Lagerroth | Övriga porträtt | 20 april, 2011

The American colony in Jerusalem

I Jerusalem väntar judarna på Messias ankomst, kristna fundamentalister på Kristi återkomst och muslimer på domedagen. Detta är den allra heligaste av städer för två monoteistiska religioner och den tredje heligaste ...

Av: Loulou d'Aki, Rafael Levi | Bildreportage | 25 maj, 2010

A Christmas  Carol - Robert Ingpen

A Christmas Carol - Charles Dickens som julstämningens skapare i över 170 år

Vad är en äkta jul? I Sverige förknippar vi julen med Jenny Nyströms tomtar, gröt och granar, lika säkert som att den svenska jultidningen Julstämning kommer ut varje år, sedan 1906. Men ...

Av: Belinda Graham | Essäer om litteratur & böcker | 13 december, 2017

Auschwitz-Birkenau

Bruno Franzon. Resan till Auschwitz

Bruno Franzon. Född 1960. Författare, poet och krönikör i Värnamo där jag också arbetar som tidningsbud. Har gett ut romanen "Lodjursträdet" (2003) och diktsamlingen "Nattglimmer" (2004). Även medverkat i ett ...

Av: Bruno Franzon | Utopiska geografier | 16 februari, 2015

Michael Mandiberg, From Aaaaa! To ZZZap! på Denny Gallery i New York (2015)

Skriv ut hela internet!

Tänk att ha hela Wikipedia i sin bokhylla. Förr i tiden hade varje bildat hem ett uppslagsverk i bokhyllan. Det kunde vara Bonniers Familjelexikon, Bra Böckers Lexikon eller Nationalencyklopedin. Idag ...

Av: Mathias Jansson | Essäer om konst | 21 juli, 2015

C.J.L. Almqvist i exilen

Carl Jonas Love Almqvists öde är ett av den svenska litteraturens märkligaste, på sätt och vis ännu mer dramatiskt än August Strindbergs. Efter det beryktade mordförsöket på procentaren von Schewen ...

Av: Mats Myrstener | Essäer om litteratur & böcker | 18 oktober, 2013

Om utforskningen av våre liv

Våre personlige prosjekt og forbindtligheter er rotfestet i fortellerkategorien. Å være menneske er å ha et liv å leve og et liv å føre; og veien inn til hva det er ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 26 maj, 2009

En bok om avsaknaden om böcker. Om J.R.R. Tolkien

Den 12 december hade ”Hobbiten – En oväntad resa” premiär. En väntad succé. ”En oväntad resa” är filmbolagets titel, men det är en träffande rubrik, eftersom hobbitarna i Tolkiens böcker ...

Av: Belinda Graham | Essäer om litteratur & böcker | 26 december, 2012

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.