Taube som exempel

Igår sändes i SVT, med Astrid Ohlsén som producent, sista delen av två dokumentärer om Evert Taube Om man betraktar Taube, syns hur väl liv och verk stämmer överens. Detsam­ma kunde ...

Av: Gunnar Lundin | 30 juli, 2011
Essäer om litteratur & böcker

F. G. Granlunds dikter

Författarpresentation Fredrik F. G. Granlund Mitt författarskap ser onekligen ljust ut just nu: jag har precis vunnit min fjärde stora skrivartävling, fått mitt första förord till en antologi publicerat, översatt två ...

Av: Fredrik F. G. Granlund | 25 juli, 2011
Utopiska geografier

Magasin 3 – Fem verk. En berättelse

Fem konstverk som alla bestrider omedelbara och intuitiva tolkningar. Den nyöppnade utställningen ”Otherworldly” på Magasin 3 i Stockholm består av fem verk som plockats ur konsthallens egen samling och placerats ...

Av: Henrik Örnlind | 12 oktober, 2013
Essäer om konst

Ljusets skugga. Del 1. Kroppens avsked

Den grekiske mästaren Parmenides påstår att alla former av tillblivelse och mångfald är illusion, och säger att Varats verklighet är oföränderlig, ofödd, sluten, evig, orubblig. Samma sak finner vi i ...

Av: Gilda Melodia | 07 december, 2014
Utopiska geografier

Meta – filosofiske refleksjoner om erfaring



tänkareInnledning

Artikkelen min er om hva for funksjonelle roller erfaring spiller i menneskelivet. Hovedsynspunktet mitt er at erfaring står for mye annet enn de begrep om erfaring som en opererer med i naturvitenskapene eller det en forstår med ‘erfaring’ i dagliglivet. I det sistnevnte tilfelle snakker en gjerne om at unge mennesker er uten erfaring, mens i det førstnevnte tilfelle er det alminnelig å avgrense begrepet om erfaring til laboratoriearbeid.

Med henblikk på dagliglivet, er det underforstått at erfaringen er et produkt av alder + det en oppnår erfaring med eller i. For eksempel er det ikke helt uvanlig at den nyutdannede lærer har en tilbøyelighet til å begå små bommerter i undervisningssituasjoner, og at dette skyldes at hun ennå ikke har lært seg de grep som må til for å holde en urolig elevflokk i 14 års alderen i ro.

Det kan også forholde seg på et annet vis, nemlig at den nyutdannede kommer med nyskapende idéer overfor elever som har vanskeligheter med å finne seg til rette med den ordinære skolegangen. Lærerkollegiet, på sin side, mener at det den nyutdannede foreslår har de prøvd før – resultatløst. I begge de to siste tilfelle er det med henvisning til erfaring: Oppnåelsen av erfaring med systematisk opplæring av unge mennesker er vendt henimot framtiden. For den som setter fram idéer, som i liten grad er utprøvd, gjelder det at det aktuelle lærerkollegiet sitter inne med erfaringen; for den nyutdannede lærer gjelder det at om hun skal kunne gjøre seg håp om å sette sine idéer ut livet, så har hun å bryte med det lærerkollegiet har fått av erfaringer. Jeg kommer ikke til å si mer om det.

I det som følger nedenfor har jeg skilt ut fem – 5 – områder, der begrepet om erfaring tydes og beskrives på ulikt vis. (1) Erfaring forstås i retning av verbal/verbalsubstantiv. (2) Forståelsen henviser til det naturvitenskapelige området. (3) For uten dagliglivets forståelse og bruk, gis det (4) fagspesifikk forståelse, så som de en støter på hos snekkeren, rørleggeren eller elektrikeren. Utover disse fire områder, gis det forståelsesmåter for (5) kulturvitenskapene/kulturfilosofi, som skiller seg ut fra (1) til (4).

Tilnærmingen til begrepet om erfaring er basert på forståelsen av hva og hvem vi er

Grunnmønsteret for ‘erfaring’ viser ikke til hvordan begrepet blir brukt i de enkelte tilfeller, like lite som det er begrepsmessig forbundet med oppfatningen at å være menneske er å være en agent – at menneskelige personer er aktivt inngripende. Når det gjelder det interpersonale momentet, er det ‘lidende’ aspektet, skjønt ikke i kronisk forstand, langt mer karakteristisk enn aktivitetsaspektet, og om det stemmer at hos mennesker er det passive moment i langt større grad til stede i deres liv enn aktivitetsaspektet eller agentmomentet, så synes det også rimelig å hevde at erfaringer er noe et menneske får, og ikke at det er noe et menneske gjør, for eksempel at det for det meste er opptatt av sine egne saker, og at det overhodet ikke bryr seg om den andres situasjon, og hva den andre mener om den. Jeg vender straks tilbake til det.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

1930 AmericaErfaringer og lidelse henger sammen, i den forstand at all genuin erfaring innebærer lidelse, og det betyr at fravær av lidelse, er fravær av erfaring. Hvorvidt en blir vis av erfaring, er et åpent spørsmål; at en blir klokere enn før, er helt sikkert, i alle fall at erfaringen innebærer læring. Om en ser det slik at erfaring innebærer læring, og at læring er en positiv verdi, og at desto flere erfaringer et menneske har, jo flere positive verdier har dette menneske. Det er likeledes slik at den som har bred og dyp erfaring har flere positive verdier enn den som kun har en ensidig erfaring; og om erfaring står for en form for rikdom, så er den erfarne rikere enn den som kun har erfaring innenfor et avgrenset område. Her kan en likeledes føye til at den som sprer sine aktiviteter ut på mange ulike områder, havner i fort i den situasjon at hun får ikke gjort det hun har satt seg fore, siden alt arbeid forlanger at en tar en ting av gangen, og det betyr at en har å senke fordringene overfor seg selv, i alle fall så lenge situasjonen du befinner deg i krever av deg at du går helhjertet inn for en ting du har tatt på deg, så som omsorg og pleie for et spebarn – ditt eget. Den som har fått merke det, har blitt en erfaring rikere enn før. Derfor er erfaring lidelse.

Livets personale og interpersonale karakter

Jeg går nå over til å snakke mer utdypende om det jeg beskriver i termer av Livets personale og interpersonale karakter. Slik jeg nevnte i forrige hovedavsnitt, synes det lidende moment langt mer framtredende hos mennesker enn det aktive moment. Før jeg kommer med eksemplene mine, skal jeg snakke om de alminnelig betingelser for utveksling av tanker og erfaringer mellom mennesker. Når to mennesker snakker sammen, så er mulige vilkår for samtale at den ene snakker, mens den andre lytter, og omvendt, når den andre tar en pause eller har sagt det hun har å si, så langt, er rollene byttet om, for nå lytter den første og det er den andre som snakker; ord av ubehagelig art kan forekomme, og det har en å tåle.

Jeg gir to eksempler, der det første eksemplet har interpersonal karakter, mens det andre har et typisk personalt preg. Eksempel A. Gitt at en arbeider som psykolog eller psykiater. Det vil si at en tilhører den yrkeskategori som har mye å gjøre med mennesker som har et sinn som svinger raskt fra opprømthet til nedtrykthet, eller at i løpet av noen få sekunder så veksler sinnet hos dette menneske fra det lyse til det dystre, det vil si at en har å gjøre med et labilt sinn. Om det skulle bli slik at samtalepartneren setter fram en bemerkning, hvis intenderte intensjon er å ramme, såre, og at klienten/samtalepartneren bare fortsetter å snakke i den lave sjanger, da har en å være svært oppmerksom på at menneskesinn er sammensatte størrelser, så som at en lett irritasjon kan stige til sinne, ja, enda ett nivå opp, til raseri; raseri er en affekt som er langt vanskeligere å kontrollere enn om en kun er forarget eller sint: Om et menneske blir rasende på et annet menneske, kan en komme til å gjøre ting der det er for sent å angre.

2013 America bild Hebriana AlainentaloEksempel B. Å oppnå doktorgrad kan by på en rekke hindringer av ulik art, som en har å overvinne, for å nå målet en har satt seg, som at selvtilliten har å være i orden (en psykisk faktor), om evner og anlegg strekker til(selvvurderingsfaktoren) for oppgaven, at en trenger en veileder, som erkjenner at hun har mottatt et doktorgradsprosjekt, at skrivingen av doktoravhandlingen, sammen med korrespondansen mellom kandidat og veiledes er fruktbar. Når skrivingen avhandlingen er avsluttet, er det tid for å levere den inn til forhåndsoppnevnte komité, en innlevering som ikke sjelden finner sted i to omganger, der den siste tiden består av å rette opp eller skrive om avhandlingen, ut fra komitéens forslag til hvordan det skal gjøres. Ventetiden for godkjenning av doktoravhandlingen for disputas kan strekke seg over ganske lang tid, la oss si ett til to år. Livet er om å holde ut, det vil si at lidelse er et i øyenfallende moment, og ikke bare for den som oppnår ting som varer utover det flyktige øyeblikket.

Erfaring er ikke betydningslikt med opplevelse

Det gis mennesker som er ute etter opplevelser, og opplevelsene skal være store og sterke. Standardtypen er mennesker som har et fotoapparat hengende over magen – klar til bruk.

Fra litteraturen, og her støtter jeg meg på den tyske filosofen T. Adorno(1903 – 1969), kjenner en til diverse beretninger fra slagmarken, der menneske kjempet mot menneske. Ifølge Adorno står er det ikke uvanlig at når det dreier seg om slike sanseopplevelser som er om liv og død, så blir framstillingen av det som hendte fragmentarisk, eller oppstykket, usammenhengende, og, ikke minst, upålitelige. Forklaringene er legio: Sammenhengende framstillinger av hendelsesforløp fordrer overblikk, oversyn; den som står midt oppe i hendelsesforløp av særdeles voldsom karakter, får ikke anledning til ettertanker – refleksjon. Ett annet aspekt er de store fysiske og psykiske skader som en krig påfører mennesker. Siden jeg er født like etter krigen, har jeg ennå dette bildet fra hjembyen min på netthinnen: At i en av de tilstøtende gatene jeg bodde, vandret et menneske, med et haleheng av barn etter seg, og dette ulykkelige menneske, som var krigsskadet, stanset opp, mumlet fram Halt, for så å krysse gaten. Den gang var det dårlig med hjem for sterkt traumatiserte mennesker i Norge. Hvor mange mennesker som var blitt rammet og gjort stumme gjennom krigens redsel og gru, er det nok ingen som vet noe sikkert om. Likevel, i ettertid har jeg et bestemt inntrykk av at dette var en tid før det hygieniske samfunnet var blitt til en realitet, siden en kunne treffe på de stakkars menneskene, som ingen syntes å bry seg om. Krigen hadde også bidratt til å umenneskelige menneskene.

Siden forståelse fordrer avstand i tid og rom, og ‘erfaring’ er et slik begrep som fordrer refleksiv forståelse, er det stor forskjell på sansning og sanseopplevelse, som er umiddelbare, det vil si at i sanseopplevelsene er de sansede gjenstander avstandsløst til stede.

Fox bild Hebriana AlainentaloFra min egen far, som var krigsseiler, og som ikke var den skrek høyest om det som hadde hendt i de årene krigen varte, informerte meg om at en inngiftet slektning mente at det var han som hadde avfyrt skuddet som forårsaket at det tyske krigsskipet Blücher ble skutt i senk i Drøbaksundet, den 9. april, 1940. Naturligvis, det måtte avfyres langt flere enn ett og bare ett skudd, for at det store skipet skulle synke.

En kan si at slektningen min hadde sans for sterke opplevelser, eller skal en heller si at han smurte tjukt på når han snakket om det som hendte under den 2. verdenskrig.

Levd liv

Livet vårt fra fortiden og fram til nåtiden, utgjøres av det jeg beskriver i termer av ‘levd liv, som er alt det vi har vært i gjennom, hendelser og handlinger som har betydd mye for oss, og som vi bærer med oss innover i framtiden – om vi ønsker og vil det eller ikke. I mer presis forstand består begrepet om levd liv av opplevelser og erfaringer, sammen med våre minner om livet vårt før i tiden. Her er det vesentlig å føye til at ingen er i stand til å se seg utenfra, det vil si uhildet, og dermed er det vi bærer med oss fra fortiden et selektivt utvalg, der enkelte av disse ting er beroende av situasjonen vi er i og våre skiftende interesser og verdier.

Til slutt, siden framstillingen min av begrepet om erfaring har vært i sentrum for oppmerksomhet min, får teksten om erfaringsvitenskapene utstå til en annen gang.

Thor Olav Olsen

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                      Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Filosofi og framskritt. Del 3

De filosofiske tradisjonenes betydning for epistemiske og etiske framskritt Nåtiden er ikke spesielt opptatt av at det gis relativt lange linjer i filosofihistorien; i vår tid driver en med filosofi uavhengig ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 28 augusti, 2013

Brudparet

Kunde Indiens tredje Premiärminister ha hetat Feroze Gandhi?

I Bertil Falks biografi om maken till Indira Gandhi, hon som faktiskt var Indiens tredje premiärminister, framträder en skarp relief som förgrund ur något många lärt sig betrakta som bakgrund ...

Av: Annakarin Svedberg | Essäer om litteratur & böcker | 17 september, 2017

Spegeln - bild av vår tid

  I tunnelbanefönstrets dunkel händer det att du möter någon annans blick i din egen medan din blick i de upplysta skyltfönstren återkastas av tomma dockögon. Den moderna storstadsmänniskan är i ...

Av: Else-Britt Kjellqvist | Essäer om litteratur & böcker | 24 januari, 2011

Det rödas trådar

Före förvandligen Det dunklas kontureroch viskningarnaom det pågåendesom inte kunde sesmen svagt anaslade sig som motivoch speglingarpå ytan av alltoch tolkadesfrån ett negativi mörkrummet

Av: Berit Gabrielsson | Utopiska geografier | 13 juli, 2009

Från utställningen 24 Spaces – en kakafoni på Malmö Konsthall 2013

Illusioner av föränderlighet inom konstens ramar

Vad är konst? Vem skapar den? Benny Holmberg diskuterar konstverkets tillblivelse genom de tre aktörerna konstnär, konstverk och betraktare. Föränderlighet, identitet, rörelse och tid, svaret som ständigt glider undan, men ...

Av: Benny Holmberg | Essäer om konst | 08 mars, 2015

Drömmen är tingets isolering

Spiegel: noch nie hat man wissend beschrieben, was ihr in euerem Wesen seid. (Rilke)

Av: Gilda Melodia | Gilda Melodia | 10 Maj, 2017

Stefan Whilde

Lika och olika. Eller: 1 + 1 = 3

Vi får ju inte glömma det gamla anarkistiska slagordet som i mångt och mycket tagit oss människor framåt genom historien: ”Var realistisk, kräv det omöjliga!”

Av: Tidningen Kulturen | Stefan Whilde | 01 oktober, 2016

Sångerskan Vanja Renberg om vardagen och stå på scen med The Vanjas. Foto: Martin Wallén.

Intervju: Vanja Renberg

Många av de artister jag porträtterar får med sig musiken från hemmiljön och det gäller också Vanja Renberg. Men Vanja har valt sin egen väg, långt från hemmets musikval av ...

Av: Thomas Wihlman | Musikens porträtt | 03 Maj, 2016

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.