Thomas Hardy. Sammanstötningen (rader när Titanic gick under)

Efter oceanångaren Titanics undergång i april 1912 organiserades insamlingar till stöd för de överlevande. Thomas Hardy ombads att medverka med en dikt till en sådan insamling, och skrev då The ...

Av: Thomas Hardy | 11 april, 2014
Kulturreportage

Lärdomsgiganten - Henrik Schück

Henrik Schück var i alla avseenden en gigant, obegripligt produktiv under hela sitt långa liv och överväldigande kunnig. Ingen svensk lärd eller humanistisk vetenskapsman kan - varken då eller nu ...

Av: Crister Enander | 07 april, 2010
Essäer om litteratur & böcker

Senmoderniteten. Del 2

Det desillusjonerte menneske Del 1 ble avrundet med at jeg snakket om Internett, som er en bra ordning, i og med at via nettet er det ganske enkelt å oppdage svindel ...

Av: Thor Olav Olsen | 25 juli, 2013
Agora - filosofiska essäer

Du är tillämpningen – Johan von Fritz, dikter och prosa.

Jag heter Johan von Fritz, von är inte riktigt på riktigt. Är 29 år gammal och bor på Gotland. Har skrivit sen jag var liten, på något sätt rättfärdigar skrivandet ...

Av: Johan von Fritz | 27 februari, 2012
Utopiska geografier

Rehabilitering av moralisten



Innledning

Artikkelen min er om gjenreisning av det moralske menneske – moralisten. Sokrates var moralist(etiker) og den første filosofen som innførte etikkprinsippet (Hegel). Nøkkelord: Moralisme, moralisere, moralist, moral, moralitet.

Moral er om anstendige liv

prisonEn skulle mene at å ha et språk, for eksempel norsk, det vil si å snakke og forstå, lese og skrive norsk, er slikt som de aller fleste mennesker som bor og lever i Norge greier – uten vansker. Realiteten er en helt annen enn det som synes utbredt, nemlig at ‘å moralisere’ betyr ‘å kritisere andre uten å kritisere seg selv’, eller at ‘en ser splinten i den andres øyne, uten å se bjelken i sine egne øyne’. Det er ikke sjelden at et menneske er mer opptatt av andres svakheter, mens det lukker øyne for sine egne. Imidlertid, det har ingen verdens ting å gjøre med det en forstår med ‘moralist’. Dermed kommer jeg til å argumentere for at følgende tankeforestillinger synes å volde mye bry for ganske mange mennesker: Moralisme, moralisere, moralist, moral og moralitet. Disse fem – 5 – tankeforestillinger er utledet fra oppfattelser om hva som teller som et anstendig menneskeliv, så som at hvert eneste menneske, om mulig, blir begravd på en kirkegård, og at liket ikke bare blir slengt i nærmeste grøftekant, at en forhatt leder ikke slepes rundt i gatene, men blir jordfestet på alminnelig vis. Sokrates påpeking overfor det greske byrådet, der han selv satt som medlem, at greske soldater drepte mennesker som allerede var tatt til fange, er et godt eksempel på hva som menes med ‘moralist’.

I tidligere tider var rekkevidden for moralisten langt mer omfattende enn at det dreiet seg om menneskets intensjoner, handlinger og handlingenes konsekvenser, som når bystater gikk til angrep på hverandre, så fikk det skjebnesvangre konsekvenser. Moralisten befattet seg med menneskenes uttrykte tanker og idéer, med deres karakter eller personlighet, med fortidens og samtidens kunst og kultur, der eksemplene og beskrivelsene ble hentet både fra det virkelige liv og den imaginære realitet, som den greske mytologi og grekernes oppfattelse av sin egen historie som folk.

alla har varit barnTiden før Sokrates var en tid der filosofene gjorde seg tanker og idéer om himmellegemene, og naturen i det hele, som gjennomsyret av guder. Sokrates var av en helt annen oppfattelse, og således følger et annet eksempel, og om det er av anekdotisk art, er det irrelevant for meningsinnholdet. Det sies at Sokrates tok med seg mennesker opp på Olympen, for etter det en trodde i Athen, var Olympen gudenes bolig; vi har å anta at de som fulgte Sokrates ned igjen, var skuffet over at stedet var uten guder.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Xenophon(430 – 354 f. Kr. f.) skriver i sine Erindringer om Sokrates at Sokrates hadde svært liten sans for grekernes religion, og en viktig grunn var at grekernes guder kivet og slåss innbyrdes, var fylt av sjalusi, misunnelse og hat, og slike negative karaktertrekk er langt ifra forbilledlig for det å være guder, og heller ikke for oss mennesker(Min utheving). Eller sagt med andre ord: I nevnte henseende likner de greske guder på menneskene, som kranglet og slåss – om alt og ingenting. Det ble også sagt om Sokrates at han var ute etter å undergrave samfunnsordenen, som hvilte på deres mytologiske forståelse av verden og livet. I egenskap av moralist var Sokrates farlig for bystaten Athen.

Havet som sinnbilde på realiteten

For moralisten er realiteten slik. Livet er som å ferdes i båt og hvor det er slik at iblant er det nødvendig med utskifting av bordganger. Om båten er ute på det åpne havet, og du skifter ut hver eneste bordgang, så synker den ned på havets bunn. Derfor har du å skifte ut ett bord av gangen; det heter å ta opp sitt eget liv.

Diktningen lærer mennesket mye om livet; likevel synes det rimelig å tro og mene at forut for eksistensen av diktningen finnes livet, med dets fantasi og skapelse, lengsel og drøm, kjærlighet, vennskap og glede, hat og hevn, krig, nød og lidelser, smerter, alderdom, sykdom og død.

Den absurde forfatter

StiliterJeg går nå over til å snakke om det jeg beskriver i termer av ‘den absurde forfatter’, det vil si at jeg tenker meg at det finnes en forfatter som har satt seg som mål å gi en fullstendig framstilling av realiteten, slik den ‘er i seg selv’. Etter mitt syn er en slik målsetting absurd; realiteten er større enn oss selv, den overstiger alt hva vi er i stand til å forestille oss, og således er det en umulig tanke å gi en fullstendig framstilling av alt som er. Gitt at det jeg har snakket om stemmer, så er det slettes ikke dumt å beskrive en slik forfatter som en ‘absurd’ forfatter – at det klinger en underlig beskrivelse ved siden av beskrivelsen forfatter. Dermed er det rimelig å mene at fiksjonen er en kompensasjon for at mennesket kommer til kort med henblikk på realiteten, det vil si at et mennesket kan trenge diktning og litteratur for å fullbyrde livet sitt.

Det sistnevnte betyr ikke at faglitteratur som gir beskrivende framstillinger av fenomen som lengsel og drøm, kjærlighet, vennskap og glede, hat og hevn, er av underordnet betydning i relasjon til fiksjonen; det som er vesentlig er at romanen er uovertruffen med henblikk på å gi framstillinger av hele liv.

I alminnelighet forbindes forfatteren og filosofen Albert Camus (1913 – 1960) med idéen om det absurde. Spørsmålet som stiger fram i bevisstheten, er om det stemmer at Camus med rette kan beskrives i termer av en forfatter som viet seg til å skrive om det som klinger ved siden av, nemlig det absurde. Camus elsket livet, og om en hevder at livet er absurd, og at Camus kjempet og slåss for å vise det, så har en fjernet seg mye fra hver eneste rimelig tydning og beskrivelse av livet. Det som ble til essayet Myten om Sisyfos kom til Camus på den måten at han overhørte en samtale i Paris, og således kan en si at Camus plukket det opp på gaten. Hovedverket hans er det filosofiske verket Mennesket og revolten, som er om kampen mot undertrykkelse og strevet for økt sosial rettferdighet for det konkrete mennesket. Å mene at å ha som eksplisitt intensjon å realisere universell sosial rettferdighet er å bekjenne seg til det absurde, forekommer meg å være en svært underlig tanke.

Camus skrev ut fra seg selv, slik han oppfattet verden og livet – innenfra. I bøkene hans, så som Pesten, Den fremmede og Fallet, møter vi ikke en forfatter som har som pretensjon å skrive det som kan skrives om det hele, og når det er gjort er det ikke mer å skrive. Det ville være å tenke på linje med filosofen Hegel, som synes å mene at menneskenes tanker og idéer om rettferdighet når sitt optimum med Hegels egen rettsfilosofi, og at det gis ingen videre utvikling i åndens verden etter ham. Uttrykt med andre ord: At menneskenes liv og historie, som en progressiv bevegelse henimot framtiden, stanser opp med Hegel. En liknende tankegang finner en hos den som måtte tro og mene at all filosofi etter Platon, er kun fotnoter til Platon. Riktignok var Platon en stor tenker som skrev om det meste; å tenke langsetter nevnte baner, om det gjelder Platon, Hegel eller Camus, er helt klart å overvurdere deres betydning, eller at en undervurderer at over tid skjer det nyskapinger, også i filosofi og litteratur(diktning).

Det gode liv

Ingen får alt og ingen kan alt. For meg betyr det gode liv at jeg utøver de to talent jeg har: At jeg er en skrivende filosof og at jeg er god til å illustrere min tenkning ved hjelp av eksempler.

 

Thor Olav Olsen

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                     Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder
Sångaren Rickard Söderberg vill ta opera till lyssnarnas vardagsrum. Foto: Christian Andersson.

Operahuset med Rickard Söderberg

”Operan är en av de häftigaste upplevelserna man kan ha. Jag bryr mig inte om alla normer som förknippas med den, kom i skitiga kläder, sitt med din mobil om ...

Av: Linda Bönström | Musikens porträtt | 04 april, 2016

Marxismen och marknaden: Del III

Marxismens problem är att marknadskrafterna kunde smälta ner dess kritik och göra den till del av sitt maskineri. Den kritiska konsten blev insugen i varuutbudet och prissatt efter principen om ...

Av: Anton Stigermark | Agora - filosofiska essäer | 13 februari, 2014

Livet er om det vi trenger

Forord   Artikkelen min danner innledning til Livet med filosofi, der jeg allerede har planlagt at prosjektet skal bestå av følgende artikler, som jeg har gitt disse navn: Biologisk liv, Biografisk liv ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 19 maj, 2014

Sado-masochism - historien bakom ordet

Sado-masochism - historien bakom ordet Donatien Alphonse Francois de Sade (1740-1814) framkallar ett ord. Den stolte markisen, den subversive författaren, den ständige fängelsekunden och den store ateisten är upphovet till ett ...

Av: Agneta Tröjer | Essäer om samhället | 04 augusti, 2007

Leipzig en kulturstad

20 mil söder om Berlin – 1,5 timme med snabbtåg – ligger ett veritabelt Mecka för den kulturintresserade: halvmiljonstaden Leipzig. Jag minns hösten 1989: varje vecka gick hundratusentals leipzigbor ut på ...

Av: Björn Gustavsson | Resereportage | 21 november, 2013

Robotens sporadiska dans tillbaka mot framtiden

Moderna museets konstår 2014 i Stockholm inleds med utställningen ”Dansmaskiner – från Léger till Kraftwerk”, som visas 22 januari - 27 april 2014. Vid sekelskiftet 1800/1900 hade moderniseringen av västvärlden inletts ...

Av: Carsten Lindström | Essäer om konst | 31 januari, 2014

Är höga klackar och chica fransyskor förenliga med den gröna vägen?

Det var en av frågorna jag ställde mig under denna miljövänliga vår vi har haft i Paris, med utställningar, konferenser och mässor. Miljöfrågorna verkar ha blivit trendiga i Frankrike. Att ...

Av: Anne Edelstam | Reportage om politik & samhälle | 12 juni, 2009

Två röda systrar

Hella WuolijokiHella Wuolijoki var exceptionell både som människa och konstnär. Hon beskrev sig själv som ett "smått underligt djur som inte låter sig placeras i någon fålla". Hon var en ...

Av: Rolf Karlman | Essäer om litteratur & böcker | 06 augusti, 2008

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.