Om utdanning og danning

Tematikken for herværende essay er, i vid forstand, moralfilosofi, det vil si at det er om hva en bør streve etter å realisere, hva som er høyverdig og hva som ...

Av: Thor Olav Olsen | 17 september, 2009
Agora - filosofiska essäer

Andy Warhol, Velvet Underground och Ron Nameth

I samband med att Fotografiska i Stockholm i början av 2011 visar en utställning om Andy Warhols (och Velvet Undergrounds) "Exploding Plastic Inevitable"-show 1966-1967 tillåter vi oss här en liten ...

Av: Carl Abrahamsson | 12 januari, 2011
Konstens porträtt

Bergman, Fellini och Liv Ullman

Ett konstnärligt möte mellan Sverige och Italien

Den italienske kritikern och dokumentaristen Silvano Console om Ingmar Bergman och Federico Fellini.

Av: Silvano Console | 28 november, 2017
Essäer om film

En arbetslägenhet i Stockholm

- Varför ser man aldrig dig i en mjukt stoppad möbel i tv? Är du bitter? - Jag har undrat med vilken saklig motivering Dagens Nyheter, Expressen, Kulturradion och så vidare ...

Av: Peter Lucas Erixon | 04 januari, 2010
Utopiska geografier

Å ha et filosofisk liv å føre



Innledning

God is able

For meg innebærer livet mitt ikke bare at livet er mitt eget, og ingen annens, eller at jeg har et liv å føre. ‘Å ha et liv å føre’ betyr ‘å ha et filosofisk liv å føre’, og med det menes det verken at en har gjort terrorismen til sin ledestjerne eller at en har en eller annen livsfilosofi som kompass.  Å være menneske er å ha gått seg vill; det er å være forvirret, og den som er forvirret, trenger økt klarhet. Således er betingelsen for å starte opp med filosofi at en kjenner en viss uro.

Den som går inn på filosofi som livsvei, har å foreta et grunnleggende valg, som foranlediger at livet får en viss form, med forbindtligheter, retning og mål. Først da har en fått et liv med filosofi.

Foruten at jeg skriver om hva det betyr å drive med filosofi, skriver jeg om sammenhengen mellom penger, makt og korrupsjon, og om religion, forskning og objektivitet. Jeg starter opp med å snakke om startgropen for menneskets streben, som er et typisk filosofisk anliggende. Deretter vender jeg tilbake med å snakke om religion, forskning og objektivitet, samt relasjonen mellom penger, makt og tvilsom moral.

Menneskets streben etter erkjennelse begynner med mennesket selv

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Sokrates var en av de filosofer som snakket om at erkjennelse av oss selv er problematisk, og at dette skyldes at mellom oss selv og realiteten(tingene) kommer de mange begjær. Om det viser seg at første forsøket på å oppnå selverkjennelse er mislykket, og det gjelder det også gjelder det neste, så er det kun å holde på med ens streben, siden resultatet en kommer fram til i alminnelighet er slik at det er annerledes enn utgangspunktet.

Mennesket utformer livet sitt sammen med tingene, skjønt det finnes mange ulike ting, og hver eneste én av dem er knapt nok befordrende for menneskenes ve og vel – deres velferd. Blant disse ting er penger og makt, ære og berømmelse, klare kandidater for det en kan uttrykke med denne beskrivelsen: At de er uttrykk for ‘fåfengt streben’.

Gud er mulligEt vanlig mot – argument er at hva de aller fleste unge mennesker ønsker og vil, er at de får seg en utdanning, et arbeid og at de stifter familie; det spørs om dette stemmer. I dag betyr penger mer og mer. Dette likner mye på dansen rundt gullkalven og lovprisningen av mammon. Det finnes likevel en betydelig forskjell mellom gårsdagen og nåtiden; før var det slik at penger var midler til andre ting, en levde jo i et pengesamfunn, og en har å betale for tingene en anskaffer seg, mens i dag ordner noen seg slik at selve opphopningen av penger blir til et mål i seg selv. Nå synes det å spre seg oppfattelser om at penger har egenverdi, og siden alle vil ha slikt som innebærer egenverdi, så vil alle vil ha penger. Imidlertid, det som er sikkert, er at valutaen svinger betraktelig over tid, og noen ganger er det slik at den som var rik på penger i går, er fattig i morgen. Det er slettes ikke alle mennesker som tåler det. Det aller beste ville vel være at hvert eneste menneske får det som beskrives i termer av ‘borgerlønn’, og så får de som ønsker og vil tjene penger utover basislønnen få anledning til det. Å arbeide for å realisere borgerlønn er å arbeide for økt sosial rettferdighet, og det er å redusere betydningen til sammenhengen mellom penger og makt, eller den ikke ubetydelige innflytelsen penger har over menneskenes liv og skjebne.

Om religion, forskning og moral i en verden hvor pengemakten blir sterkere og sterkere

For å illustrere det jeg har snakket om i innledningen, gir jeg 3 eksempler. (1) Religion i en sekularisert verden. (2) Forskning og objektivitet. (3) Pengemakten og tvilsom moral. Jeg starter med det første eksemplet. I en verden der den religiøse tro står svakt, i den mening at ledende forskere bestrider at idéen om Gud er mulig i et så komplisert univers som vårt, er det slettes ikke uvanlig å lese at all religion bygger på illusjoner – på det som ikke finnes, og på det som ikke kan eksistere. Gitt at med tanken om eksistens er det om et sentralt moment innenfor kristendommen, nemlig livet ‘etter’ døden. Her har en å trekke inn ulike aspekt, så som at det, i vid forstand, drives med religionsforskning ved høyskoler og universitet rundt om i verden. Dette forlanger betalte stillinger, samt diverse materiell; fysiske lokaler; reiser og stipend, m. m. Det heter seg at all god forskning, som prosess, er beskrivende, mens dens forutsetninger hviler på subjektive interesser og verdier. Dens konklusjoner er tentative, vurderende, og at religionsforsking finner sted i samfunn med en viss selvforståelse, som at religion er et sentralt element i det partikulære samfunnslivet. Gitt nå at innsigelsene, som også kommer fra filosofer, bygger på at der det gis svært store summer av penger, oppstår det også tanker om at mottakerområdet er svært viktig, og således er det verdt anvendte penger. Den som setter fram innsigelsen overfor opprettholdelse av institusjoner som driver med utforskning av religion eller det religiøse, er, for uten å være en hardhudet ateist, ofte av den oppfattelse at all religion bidrar til at menneskene undertrykkes, at de blir kuet, ydmyket eller, kort sagt, fornedret (Jf. S. Freud).

magma Legg merke til at de tilsynelatende saklige argument er holdt oppe av en åpenbar frekk tone, og som de gamle beskrev med termen ‘hybris’; ‘religion’ står for bånd, og bånd binder. Således er kjernen i det religiøse med referanse til de bånd som binder menneskene sammen. Ta for eksempel ‘kjønn’, det vil si at det gis ‘hunkjønn’, respektivt’, ‘hankjønn’, eller at det finnes kvinner og menn. At to mennesker har hvert sitt kjønn, er likt for begge, og om det å være kvinne er annerledes enn det å være mann, og omvendt, at det å være mann er annerledes enn det å være kvinne, så er det annerledesheten som er felles for begge, hva det nå mer presist er.

Relasjonen mellom kjønnene er mer uttrykk for fellesskap enn for splid og konflikt.

Det er det ene. Det andre er at den som tror at livet fortsetter etter døden, tror og mener at dette er reelt, og ikke at det bygger på illusjoner – blendverk.

Det samme har gyldighet for den som tror at Gud eksisterer; den troende er dypt og urokkelig overbevist om at det hun tror på finnes. Naturligvis, Guds eksistens beror ikke på at et tilfeldig menneske tror at Gud eksisterer: Gud eksisterer ut fra at skapelsen skjedde fra intet, det vil si at forut for skapelsen av verden fantes det ingenting.

Et tredje aspekt er at den som bestrider all religion, der jeg vet at det gis kristne som mener at kristendommen ikke er en religion, synes å være uvitende om ‘a – teist’, det vil si at i den ene betydningen av begrepet tas det ikke stilling til om hvorvidt Gud eksisterer eller ikke; det som er i fokus er at i menneskenes faktiske historie er spørsmålet om Guds eksistens uten betydning for dennes retning og det som skjer i historien. Det kan en tilslutte seg, i og med at historien er et produkt av mennesket selv, og ikke at det er Gud som skaper den – fra øyeblikk til øyeblikk. Trosspørsmål er besværlige å håndtere; det gis ingen holdbare bevis verken for eller imot religiøse overbevisninger. Således undres jeg over all det oppstyr som finnes omkring religion.

Ut fra religiøst ståsted er jordelivet en reise som ender med at mennesket gjenforenes med Gud.

paulus fallJeg tar nå opp det andre eksemplet. Siden det i vår tid synes å være så mangt som går under ‘forskning’, skal jeg si litt om hva som menes med det. I alminnelighet skjelner en mellom ‘forskning’ i betydningen ‘grunnforskning’, der anvendelsen av dennes resultater er et annet spørsmål I en annen betydning er ‘utforskning’ eller ‘utprøving’, og det betyr gjerne at det er om undersøkelser av hvordan kjente maskiner og kjent teknologi reagerer i miljøer hvor disse ikke har vært prøvd før, så som at olje – og gassvirksomheten foregår på havets bunn. I dag er de olje – og gassvirksomheter som foregår på rigger viktige energikilder, og dermed kan en forstå at det drives videre utforskning på dette området.

‘Objektivitet’ skal forstås i denne retning: ‘At beskrivelsene av undersøkelsesobjektet er sakssvarende, at det tas hensyn til at objektet for undersøkelsen har mange aspekt, at disse har blitt undersøkt. Dersom det gis svake punkter, som er slik at noe kan inntreffe med objektet, og at det som inntreffer får svært alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og liv, så skal også disse usikkerheter fram i undersøkelsen’.

Det følger også med en klausul om ‘at forskning skal være selvstendig og uavhengig i forhold til kommersielle interesser, det vil si at forskeren skal være kritisk i relasjonen til forskningsobjektet.’ Vi tenker oss at forskningen gjelder framtidig oljeboring og gassutvinning i nordområdene, og at driften skal dels styres fra land, dels via selvstyrende robot under vann, helt ned til 3000 meter under vannspeilet. Det er også slik at store deler av forskningsprosjektet finansieres gjennom Industrifondet. Siden Industrifondet allerede har investert store ressurser ii prosjektet, og at de mener at de positive konsekvenser veier større enn de negative, så er de opptatt av å trekke til seg forskere som har en klar og utvetydig holdning til igangsettelse av boring etter olje og utvinning av gass i Barentshavet.

Hva skal en mene om objektiviteten? Er denne fordringen tilfredsstilt? For det første: ‘kritisk’ betyr å skjelne, og det er om å trekke grenseoppgangen mellom det som var og det som kommer i framtiden. I første og siste instans er dette om livet på jorden, og ikke at dette lider under at store konserner søker kortsiktig vinning. Industrifondet, for eksempel, er ute etter å øke pengemengden, mens kritikerne av den teknologisk – vitenskapelige kultur er opptatt av om en stadig stigende utnytting av naturressursene er forenlig med bærekraftige samfunnskulturer og anstendige liv, det vil si om det førstnevnte tar tilstrekkelig høyde for det sistnevnte. Hvorfor skal en være redd for å være radikal, der det å stille radikale spørsmål er å undres over at kritisk forskning så å si er fjernet fra vokabularet for forskning. En kan likeledes ta opp spørsmålet om hvorfor betingelsen for ansettelse er beroende av at en er positivt innstilt til fortsatt oljeboring og gassutvinning.

Dermed kan en konkludere med at jo færre undersøkelser og avveiinger det har blir gjort i relasjon til et bestemt forskningsobjekt, der positive og negative konsekvenser har blitt holdt opp mot hverandre, desto lavere er graden av forskningens objektivitet.

Jeg går nå over til det tredje eksemplet. Utgangspunktet er at personer, konserner, bedrifter eller foretak, og som har mye penger, har mye makt over mennesker. Her er undereksempler legio, som at store konserner har råd til å drive med produktutvikling i stor stil, mens for mindre bedrifter er det for kostbart. Fornyelser av produksjonen er nødvendig ut fra rådende forhold. Det heter seg at konkurranse er bra, at med konkurranse oppstår forbedret kvalitet. Det er ikke opplagt at det stemmer, siden i forretningsverdenen gjelder det at den enes død er den andres brød, og omvendt, at den enes brød er den andre død, og der det ikke er om ‘alles kamp mot alle’, men at det er den sterkes rett som setter seg igjennom. Det er David mot Goliat, der konsekvensen som følger er at de små bedrifter blir utkonkurrert – de går konkurs.

Er det slik at forretningsfolk er uten moral? Svaret mitt går i denne retning. Det gis folk som tjener store penger, og noen ganger får de plagsomme tanker om at de tar for mye hensyn til sine egne interesser. En ting som kan rette opp dette, er om vedkommende har et stort religiøst engasjement, for eksempel i den lokale menighet. Da hender det nok at hun tenker at alt det hun gjør i og for menigheten oppveier det hensynsløse livet hun fører som forretningsmenneske.

Thor Olav Olsen 

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                     Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Livsfarlig, livsnödvändig läsning (Om klassiker och kanon del I)

Varför läser jag klassiker?   Vad är en klassiker? Den mest allmänna och traditionella definitionen är att klassikerna, i likhet med kanon, betecknar "det utvalda och mönstergilla", och "att denna förebildlighet är ...

Av: Lidija Praizovic | Essäer om litteratur & böcker | 01 mars, 2010

Illustration Hebriana Alainentalo

Onåbar del 3 av Gabriella Olsson

Morgonen före förmiddagen då hon på pendeltåget sparkade ihjäl mannen som ofredade henne på Gare de Lyon hade hon på bussen till stationen sett en familj om tre personer. Mamma ...

Av: Gabriella Olsson | Utopiska geografier | 20 juli, 2015

Applåd!!!

Vad är det egentligen vi applåderar när vi applåderar? Är det själva framförandet, den specifika tolkning vi just fått lyssna till? Eller är det kanske verket i sig: kompositionen? Eller ...

Av: Björn Gustavsson | Björn Gustavsson | 10 februari, 2016

Bildkonst, scenkonst och film i samspel på Doc Lounge Varberg

Under torsdagskvällen den 11:e april strömmar opera, vald av kvällens DJ Sven Andersson, ur högtalarna innanför Teater Hallands väggar. Det är Doc Lounge Varberg som för tredje gången under året ...

Av: Simone Frankel | Essäer om konst | 16 april, 2013

Mary Wollstonecraft – med pennan som revolutionär kraft

Mary Wollstonecraft. Många miljoner människor har dött och glömts under de hundratrettio år som gått sedan hon begravdes. Men när vi läser hennes brev och lyssnar till hennes argument [...] ...

Av: Johanna Andersson | Essäer om litteratur & böcker | 08 december, 2008

Djurskyddsinspektören

Jag har en moderlig väninna som är omöjlig att ta en promenad med eftersom hon oavbrutet plockar daggmask för att rädda dem från vad hon tror är en säker död ...

Av: Vladimir Oravsky | Gästkrönikör | 26 oktober, 2013

Ur led är tiden – en betraktelse nu när vi ställt tillbaka klockan

När högertrafiken infördes klockan fem på morgonen den 3 september 1967 stod alla bilar stilla en kort stund, och körde sedan vackert över på andra sidan mot vad de var ...

Av: Ivo Holnqvist | Gästkrönikör | 31 oktober, 2017

Svarta Nejlikan, en spelfilm med fötterna i det förflutna.

Ulf Hultberg, Lisa Werlinder (Susanne) och Michael Nyqvist (Edelstam). Foto: Folkets bio Svarta Nejlikan, en spelfilm med fötterna i det förflutna. En film som är en modell av ett stycke förflutet ...

Av: Åsa Steinsvik | Kulturreportage | 03 augusti, 2007

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.