Whilde på sommar

Doktor Frederick Foster Hervey Quin var två steg från döden. En koleraepidemi hade brutit ut och Quin insjuknade med grymma plågor. Desperat tog han det homeopatiska medlet camphor, som Hahnemann hunnit ...

Av: Stefan Whilde | 01 juni, 2014
Stefan Whilde

Foto: Björn Gustavsson.

Shanghai: ett shoppingparadis

Man stiger på ett plan i Stockholm – och 12 timmar senare – efter att ha blickat ner över “ändlösa” sibiriska skogar och Mongoliets enorma ökenområden – stiger man av ...

Av: Björn Gustavsson | 11 september, 2016
Resereportage

När två världar möts

– Det är roligt att lära sig om andra språk. Jag visste inte att man kunde ha det som yrke! säger Milarépa Traoré om vad han lär i skolprojektet Babel. Det ...

Av: Anna Mezey | 21 januari, 2013
Kulturreportage

Gilda Melodia

Ängeln

Du är mitt hjärtas lust. Den som jag har undandragit världen, och behållit i mig själv och undanhållit allt skapat.

Av: Gilda Melodia | 20 oktober, 2017
Gilda Melodia

Å ha et filosofisk liv å føre



Innledning

God is able

For meg innebærer livet mitt ikke bare at livet er mitt eget, og ingen annens, eller at jeg har et liv å føre. ‘Å ha et liv å føre’ betyr ‘å ha et filosofisk liv å føre’, og med det menes det verken at en har gjort terrorismen til sin ledestjerne eller at en har en eller annen livsfilosofi som kompass.  Å være menneske er å ha gått seg vill; det er å være forvirret, og den som er forvirret, trenger økt klarhet. Således er betingelsen for å starte opp med filosofi at en kjenner en viss uro.

Den som går inn på filosofi som livsvei, har å foreta et grunnleggende valg, som foranlediger at livet får en viss form, med forbindtligheter, retning og mål. Først da har en fått et liv med filosofi.

Foruten at jeg skriver om hva det betyr å drive med filosofi, skriver jeg om sammenhengen mellom penger, makt og korrupsjon, og om religion, forskning og objektivitet. Jeg starter opp med å snakke om startgropen for menneskets streben, som er et typisk filosofisk anliggende. Deretter vender jeg tilbake med å snakke om religion, forskning og objektivitet, samt relasjonen mellom penger, makt og tvilsom moral.

Menneskets streben etter erkjennelse begynner med mennesket selv

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Sokrates var en av de filosofer som snakket om at erkjennelse av oss selv er problematisk, og at dette skyldes at mellom oss selv og realiteten(tingene) kommer de mange begjær. Om det viser seg at første forsøket på å oppnå selverkjennelse er mislykket, og det gjelder det også gjelder det neste, så er det kun å holde på med ens streben, siden resultatet en kommer fram til i alminnelighet er slik at det er annerledes enn utgangspunktet.

Mennesket utformer livet sitt sammen med tingene, skjønt det finnes mange ulike ting, og hver eneste én av dem er knapt nok befordrende for menneskenes ve og vel – deres velferd. Blant disse ting er penger og makt, ære og berømmelse, klare kandidater for det en kan uttrykke med denne beskrivelsen: At de er uttrykk for ‘fåfengt streben’.

Gud er mulligEt vanlig mot – argument er at hva de aller fleste unge mennesker ønsker og vil, er at de får seg en utdanning, et arbeid og at de stifter familie; det spørs om dette stemmer. I dag betyr penger mer og mer. Dette likner mye på dansen rundt gullkalven og lovprisningen av mammon. Det finnes likevel en betydelig forskjell mellom gårsdagen og nåtiden; før var det slik at penger var midler til andre ting, en levde jo i et pengesamfunn, og en har å betale for tingene en anskaffer seg, mens i dag ordner noen seg slik at selve opphopningen av penger blir til et mål i seg selv. Nå synes det å spre seg oppfattelser om at penger har egenverdi, og siden alle vil ha slikt som innebærer egenverdi, så vil alle vil ha penger. Imidlertid, det som er sikkert, er at valutaen svinger betraktelig over tid, og noen ganger er det slik at den som var rik på penger i går, er fattig i morgen. Det er slettes ikke alle mennesker som tåler det. Det aller beste ville vel være at hvert eneste menneske får det som beskrives i termer av ‘borgerlønn’, og så får de som ønsker og vil tjene penger utover basislønnen få anledning til det. Å arbeide for å realisere borgerlønn er å arbeide for økt sosial rettferdighet, og det er å redusere betydningen til sammenhengen mellom penger og makt, eller den ikke ubetydelige innflytelsen penger har over menneskenes liv og skjebne.

Om religion, forskning og moral i en verden hvor pengemakten blir sterkere og sterkere

For å illustrere det jeg har snakket om i innledningen, gir jeg 3 eksempler. (1) Religion i en sekularisert verden. (2) Forskning og objektivitet. (3) Pengemakten og tvilsom moral. Jeg starter med det første eksemplet. I en verden der den religiøse tro står svakt, i den mening at ledende forskere bestrider at idéen om Gud er mulig i et så komplisert univers som vårt, er det slettes ikke uvanlig å lese at all religion bygger på illusjoner – på det som ikke finnes, og på det som ikke kan eksistere. Gitt at med tanken om eksistens er det om et sentralt moment innenfor kristendommen, nemlig livet ‘etter’ døden. Her har en å trekke inn ulike aspekt, så som at det, i vid forstand, drives med religionsforskning ved høyskoler og universitet rundt om i verden. Dette forlanger betalte stillinger, samt diverse materiell; fysiske lokaler; reiser og stipend, m. m. Det heter seg at all god forskning, som prosess, er beskrivende, mens dens forutsetninger hviler på subjektive interesser og verdier. Dens konklusjoner er tentative, vurderende, og at religionsforsking finner sted i samfunn med en viss selvforståelse, som at religion er et sentralt element i det partikulære samfunnslivet. Gitt nå at innsigelsene, som også kommer fra filosofer, bygger på at der det gis svært store summer av penger, oppstår det også tanker om at mottakerområdet er svært viktig, og således er det verdt anvendte penger. Den som setter fram innsigelsen overfor opprettholdelse av institusjoner som driver med utforskning av religion eller det religiøse, er, for uten å være en hardhudet ateist, ofte av den oppfattelse at all religion bidrar til at menneskene undertrykkes, at de blir kuet, ydmyket eller, kort sagt, fornedret (Jf. S. Freud).

magma Legg merke til at de tilsynelatende saklige argument er holdt oppe av en åpenbar frekk tone, og som de gamle beskrev med termen ‘hybris’; ‘religion’ står for bånd, og bånd binder. Således er kjernen i det religiøse med referanse til de bånd som binder menneskene sammen. Ta for eksempel ‘kjønn’, det vil si at det gis ‘hunkjønn’, respektivt’, ‘hankjønn’, eller at det finnes kvinner og menn. At to mennesker har hvert sitt kjønn, er likt for begge, og om det å være kvinne er annerledes enn det å være mann, og omvendt, at det å være mann er annerledes enn det å være kvinne, så er det annerledesheten som er felles for begge, hva det nå mer presist er.

Relasjonen mellom kjønnene er mer uttrykk for fellesskap enn for splid og konflikt.

Det er det ene. Det andre er at den som tror at livet fortsetter etter døden, tror og mener at dette er reelt, og ikke at det bygger på illusjoner – blendverk.

Det samme har gyldighet for den som tror at Gud eksisterer; den troende er dypt og urokkelig overbevist om at det hun tror på finnes. Naturligvis, Guds eksistens beror ikke på at et tilfeldig menneske tror at Gud eksisterer: Gud eksisterer ut fra at skapelsen skjedde fra intet, det vil si at forut for skapelsen av verden fantes det ingenting.

Et tredje aspekt er at den som bestrider all religion, der jeg vet at det gis kristne som mener at kristendommen ikke er en religion, synes å være uvitende om ‘a – teist’, det vil si at i den ene betydningen av begrepet tas det ikke stilling til om hvorvidt Gud eksisterer eller ikke; det som er i fokus er at i menneskenes faktiske historie er spørsmålet om Guds eksistens uten betydning for dennes retning og det som skjer i historien. Det kan en tilslutte seg, i og med at historien er et produkt av mennesket selv, og ikke at det er Gud som skaper den – fra øyeblikk til øyeblikk. Trosspørsmål er besværlige å håndtere; det gis ingen holdbare bevis verken for eller imot religiøse overbevisninger. Således undres jeg over all det oppstyr som finnes omkring religion.

Ut fra religiøst ståsted er jordelivet en reise som ender med at mennesket gjenforenes med Gud.

paulus fallJeg tar nå opp det andre eksemplet. Siden det i vår tid synes å være så mangt som går under ‘forskning’, skal jeg si litt om hva som menes med det. I alminnelighet skjelner en mellom ‘forskning’ i betydningen ‘grunnforskning’, der anvendelsen av dennes resultater er et annet spørsmål I en annen betydning er ‘utforskning’ eller ‘utprøving’, og det betyr gjerne at det er om undersøkelser av hvordan kjente maskiner og kjent teknologi reagerer i miljøer hvor disse ikke har vært prøvd før, så som at olje – og gassvirksomheten foregår på havets bunn. I dag er de olje – og gassvirksomheter som foregår på rigger viktige energikilder, og dermed kan en forstå at det drives videre utforskning på dette området.

‘Objektivitet’ skal forstås i denne retning: ‘At beskrivelsene av undersøkelsesobjektet er sakssvarende, at det tas hensyn til at objektet for undersøkelsen har mange aspekt, at disse har blitt undersøkt. Dersom det gis svake punkter, som er slik at noe kan inntreffe med objektet, og at det som inntreffer får svært alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og liv, så skal også disse usikkerheter fram i undersøkelsen’.

Det følger også med en klausul om ‘at forskning skal være selvstendig og uavhengig i forhold til kommersielle interesser, det vil si at forskeren skal være kritisk i relasjonen til forskningsobjektet.’ Vi tenker oss at forskningen gjelder framtidig oljeboring og gassutvinning i nordområdene, og at driften skal dels styres fra land, dels via selvstyrende robot under vann, helt ned til 3000 meter under vannspeilet. Det er også slik at store deler av forskningsprosjektet finansieres gjennom Industrifondet. Siden Industrifondet allerede har investert store ressurser ii prosjektet, og at de mener at de positive konsekvenser veier større enn de negative, så er de opptatt av å trekke til seg forskere som har en klar og utvetydig holdning til igangsettelse av boring etter olje og utvinning av gass i Barentshavet.

Hva skal en mene om objektiviteten? Er denne fordringen tilfredsstilt? For det første: ‘kritisk’ betyr å skjelne, og det er om å trekke grenseoppgangen mellom det som var og det som kommer i framtiden. I første og siste instans er dette om livet på jorden, og ikke at dette lider under at store konserner søker kortsiktig vinning. Industrifondet, for eksempel, er ute etter å øke pengemengden, mens kritikerne av den teknologisk – vitenskapelige kultur er opptatt av om en stadig stigende utnytting av naturressursene er forenlig med bærekraftige samfunnskulturer og anstendige liv, det vil si om det førstnevnte tar tilstrekkelig høyde for det sistnevnte. Hvorfor skal en være redd for å være radikal, der det å stille radikale spørsmål er å undres over at kritisk forskning så å si er fjernet fra vokabularet for forskning. En kan likeledes ta opp spørsmålet om hvorfor betingelsen for ansettelse er beroende av at en er positivt innstilt til fortsatt oljeboring og gassutvinning.

Dermed kan en konkludere med at jo færre undersøkelser og avveiinger det har blir gjort i relasjon til et bestemt forskningsobjekt, der positive og negative konsekvenser har blitt holdt opp mot hverandre, desto lavere er graden av forskningens objektivitet.

Jeg går nå over til det tredje eksemplet. Utgangspunktet er at personer, konserner, bedrifter eller foretak, og som har mye penger, har mye makt over mennesker. Her er undereksempler legio, som at store konserner har råd til å drive med produktutvikling i stor stil, mens for mindre bedrifter er det for kostbart. Fornyelser av produksjonen er nødvendig ut fra rådende forhold. Det heter seg at konkurranse er bra, at med konkurranse oppstår forbedret kvalitet. Det er ikke opplagt at det stemmer, siden i forretningsverdenen gjelder det at den enes død er den andres brød, og omvendt, at den enes brød er den andre død, og der det ikke er om ‘alles kamp mot alle’, men at det er den sterkes rett som setter seg igjennom. Det er David mot Goliat, der konsekvensen som følger er at de små bedrifter blir utkonkurrert – de går konkurs.

Er det slik at forretningsfolk er uten moral? Svaret mitt går i denne retning. Det gis folk som tjener store penger, og noen ganger får de plagsomme tanker om at de tar for mye hensyn til sine egne interesser. En ting som kan rette opp dette, er om vedkommende har et stort religiøst engasjement, for eksempel i den lokale menighet. Da hender det nok at hun tenker at alt det hun gjør i og for menigheten oppveier det hensynsløse livet hun fører som forretningsmenneske.

Thor Olav Olsen 

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                     Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

Robotens sporadiska dans tillbaka mot framtiden

Moderna museets konstår 2014 i Stockholm inleds med utställningen ”Dansmaskiner – från Léger till Kraftwerk”, som visas 22 januari - 27 april 2014. Vid sekelskiftet 1800/1900 hade moderniseringen av västvärlden inletts ...

Av: Carsten Lindström | Essäer om konst | 31 januari, 2014

Att rädda offentligheten från religiöst och politiskt förtryck

Att rädda offentligheten från religiös och politisk förtryck Yttrandefriheten var årets tema på Göteborgs bokmässa. Stefan Villkatt har intervjuat flera utländska gäster och frågat dem om yttrandefriheten i deras respektive länder ...

Av: Stefan Villkatt | Reportage om politik & samhälle | 28 september, 2006

Utforskaren Ingela Romare

"Det var som att stränga änglar tog mig i nackskinnet och skickade mig till Zurich"Det har alltid varit sökandet efter ett kall och en mening som varit drivkraften i Ingela ...

Av: Ossian Sandin | Övriga porträtt | 16 november, 2010

Rom 1892  Piazza Navona

Mats Waltrè Två dikter

Två nya dikter av Mats Waltrè

Av: Mats Waltrè | Utopiska geografier | 02 juni, 2016

L’art éphémère eller ögonblickets poesi

L’art éphémère eller ögonblickets poesi Ugglan på Närkesgatan i Stockholm är ett tjusigt lokalval när förlaget och tidskriften OEI bjuder på ljudpoesi. Sammetsröda gardiner i underjorden, en lätt mögeldoft – ...

Av: Ida Westin | Konstens porträtt | 01 februari, 2007

Veckan från Günter

Det finns författare som är som årgångsvin, blir bara bättre med åren. En del försvinner bara in i tystnaden, åter andra mal på som vanligt. Och så har vi den ...

Av: Gregor Flakierski | Veckans titt i hyllan | 10 september, 2011

Den ödesdigra själv(o)tillräckligheten. Krigets anlete

Superbia, högmodet är alla synders moder sägs det. Vilket mått av primärnarcissism vi är nödgade att ha för att bära upp vår sviktande, osäkra och oklara självbild är växlande. Mellan ...

Av: Oliver Parland | Essäer om politiken | 28 juni, 2013

Gunnar Lundin , SKÄRGÅRDSSVIT, 1980 (Edlunda)

Nils vill inte gå ut”Fryser”, säger hanJacob på sina smala ben i middagshettanvaggar sin kotpelare av sömnner till strandenVi sitter vid det vita bordet med semestersprickor av oanvänd tidEva bär ...

Av: Gunnar Lundin | Utopiska geografier | 27 juni, 2011

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.