Folkbildaren Bo Johansson ger ut en ny diktsamling

Det knippe tankar och känslor som du kallar ditt ”jag” är format av traditioner och konventioner i det samhälle du lever i. Att känna sig själv är att känna den ...

Av: Lilian O. Montmar | 08 augusti, 2012
Essäer om litteratur & böcker

De farligaste är dem som inget har att dölja

Min vän tittar på mig och rynkar bekymrat ögonbrynen. Hon tar en djup klunk ur sin kaffemugg och säger sedan långsamt de ord som jag hört från så många de ...

Av: Jessica Johansson | 26 Maj, 2011
Jessica Johansson

Roberto Bolaños svarta karneval

Roberto Bolaño (1953-2003) är en av de senaste årens största internationella författarsuccéer. På svenska finns sedan i fjol inte bara de båda stora romaner som grundlagt hans berömmelse, De vilda ...

Av: Ulf Lindberg | 10 januari, 2012
Essäer om litteratur & böcker

 Sara Bergmark Elfgren - Tillbaka med en ny bok, Norra Latin, och bättre än någonsin. Foto B Graham

Shakespeare, spöken, drömmar, hets och tonårsangst i lysande skolskildring

Sara Bergmark Elfgrens nya bok Norra Latin är överjordiskt bra och skapar sin egen typ av magi. En magi som man inte kan sätta i något fack. Sara Bergmark Elfgren har gått förbi fantasy ...

Av: Belinda Graham | 07 december, 2017
Essäer om litteratur & böcker

Å leve i historien



Adolfo Wildt - Filo doro 1927Innledning

Emnet for essayet mitt er betydningen til det å ha et liv å leve der den historiske verden er et av dets ufravikelige element. Jeg holder følgende oppfattelser om relasjonene mellom livet og historien for å være grunnleggende. Å være menneske er å leve i historien. Historie er om fortiden. Fortiden er det som var før i tiden. Livet er her og nå. Stoff til livet får du fra det du gjør, dag ut og dag inn, året rundt. Livet beror på hva du gjør ut av det. Folk som prøver å danne seg et realistisk bilde av hvordan det var å leve før i tiden, beskrives i termer av ‘livshistoriegranskere’. Det blir ikke livshistorie ut av å telle sekunder, minutter, timer og dager. Den alminnelige betydningen til ‘historie’ er utforskning av fortiden; den som driver med historieforskning er en opptatt av å finne ut av hva som faktisk hendte i før i tiden, og hvorfor det og det hendte. Til ‘livshistoriegransker’ hører en heterogen samling av folk, for eksempel samfunnsvitere(psykologer), universitetsansatte innenfor fagområder som litteratur og kultur.

Det jeg har snakket om så langt, gir oss få holdepunkter med henblikk på hva historie mer presist går ut på, og således blir dette neste oppgave.

Den store historien

Helt fram til skrivende stund er det slik at krig og krigføring er historiens alfa og omega; det trenger ikke å fortsette langsetter slike baner! Historisk forandring har ikke vært alminnelig folks anliggender: Før i tiden dreiet historie seg om de store og omfattende sammenhenger, der keiser sto mot pave, konge sto mot biskop. Eventuelt, at den verdslig makten samarbeidet med de hellige. Småkårsfolk, eller helt vanlige mennesker, fikk liten eller ingen oppmerksomhet: De mange kriger som ble utkjempet, var de mektiges kriger, det vil si at de som alltid led de forferdeligste tap, var bøndene.

Øvrigheten var ute etter å utvide sitt innflytelsesområde, det vil si at den søkte etter å få tak i nabolandenes ressurser – landområder, dyrket mark, skog og kostbare metaller. Å gå til krig var egnet til å oppnå slike mål, der krigføringens har som effekt at andre mennesker blir gjort til fiender, og som det gjelder å nedkjempe. Naturligvis, propaganda kommer inn som sentralt element: At visse folk blir tillagt svært negative egenskaper, så som at menn er notoriske voldelige og at kvinnene er utro. Ja, at egenskaper de besitter representerer en alvorlig trussel for all høyere sivilisasjon. Det er ikke så svært lenge siden at samene på Nordkalotten og pygmeer i Afrika ble betraktet som laverestående folk, der den sistnevnte folkegruppe er utryddet. I det hele tatt har det vært slik at europeiseringen av verden medførte at folkene de møtte måtte underkues eller, om dette ikke førte fram, at de ble drept. Derfor er det ikke det minste rart at bilkonstruktøren Henry Ford så på historien som en eneste lang slagmark.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Vi som lever i Norden, kan tenke på Klubbekrigen’, som fant sted på 15. hundretallet, mellom Sverige og Finland, og som er et eksempel som illustrerer hvor grusomt det kunne gå for seg når en stat gyver løs på et annet landområde(Finland) for å kunne komme seg videre til Russland.

Historie, lov og moral – før og nå

Adolfo Wildt Tertia DiesEn kan undres over om menneskene alltid har drevet med krig og krigføring, eller om det er slik at krig oppstår under visse betingelser? Eventuelt, at opplyste og demokratisk sinnede mennesker har lagt bak seg det å drive med organiserte mord? Gitt at krig og krigføring er en integrert del av det å være menneske, eller til begrepet om menneskenes natur, så er deres historie ett og det samme som dets krigshistorie. Filosofen Heraklit mente ‘at krig er alle tings far’, skjønt det er usikkert om han mente at opprinnelsen til alt som er til, er den fysiske krigføringen. Ut fra sikten min, er det alltid overklassemennesker som framstår som krigshissere, og at vanlige mennesker overhodet ikke har noen som helst interesse av å føre krig. Det kan anføres gode argument for at i den utstrekning vanlige folk ivrer for krig, så er dette resultat av at de har blitt indoktrinert, eller at de har blitt gjenstand for propaganda i den fase av livet hvor de er mest påvirkbare, nemlig i tidlige ungdomsår. Det synes å være rimelig sikkert at etter som årene renner av sted, så blir det vanskeligere og vanskeligere å få endret på meninger som vi har fått innpodet under oppveksten, eller som vi har dannet oss via utdanning – skolering. Skoleringens formål er å danne kritisk delibererende mennesker, mennesker som er i stand til å prøve oppfattelser som sirkulerer i det samfunnet en er en del av, det vil si med henblikk på oppfattelsenes rimelighet. En kan uttrykke det slik at holdbare oppfattelser kommer ikke dalende ned fra himmelen.

Teknologisk sett har krigføringens midler endret seg kolossalt fra det nittende århundret, for den gang fantes det verken krigsfly, tanks eller undervannsbåter; krig ble ført ansikt til ansikt, mann overfor mann, kropp mot kropp.

I vår tid gis det mennesker som kritiserer den historiske utviklingen, der det gjerne heter at tiden ikke lenger er slik at den legger til rette for å fostre dygder som mot og offervilje – at en er villig til å gi avkall på sitt eget liv når det er noe større som står på spill, så som tusenvis av menneskers skjebne. I perspektivet mitt blir du ikke en helt, i den grad helter fins, om du som soldat tar liv av mennesker.

adolfo wildt CimiteroImidlertid, det er ennå det som gjelder, at om du dreper et menneske i fredstid, så blir du satt i fengsel, mens om du dreper mennesker i krig, får du medalje.

Det burde ikke herske tvil om at det foregående er uttrykk for dobbelt moralsk bokføring: I begge tilfelle, er det tale om mord. Det som skiller mellom håndtering av mord under krig og i fredstid, er slik.

I krigstider er mord tillatt, mens det er forbudt i fredstid. En kan formulere dette langt skarpere enn å vektlegge at det skillet dreier seg om det som er tillatt versus det som er forbudt: Innstillingen overfor liv og død i krigstiden og fredstid springer ut av statsfolks overveielser og beslutninger, og ut fra mitt syn innebærer det at krig er legalt anerkjente mord, og som har fått sin godkjenning av et parlament, eller en regjering, mens det samme parlament/den samme regjering gir lover og bestemmelser som gjelder i det sivile liv – i fredstid. En alternativ formulering er at i krig er det de som til enhver tid sitter med makten som avgjør skillet mellom det som er legalt rett og det som er illegalt, mellom det som er moralsk tillatt å gjøre og det som er moralsk forbudt. Vel å merke, at det som tjener den egne nasjonens interesser, har forrang framfor universelle interesser eller det som tjener til å styrke nasjoner som betraktes som økonomiske konkurrenter til den egne nasjonen. Tankegangen er slik at det er på den historiske arenaen at nasjoner og stater kjemper med hverandre om knappe ressurser: Før var det USSR overfor USA; nå er det BRIC-landene som kjemper om jordens knappe og irreversible ressurser, det vil si statene Brasil, Russland, India og Kina, overfor USA, på den ene side, og Europa og Afrika, på den annen side.

Ser en på mer hjemlige forhold, Europa, så er EU en størrelse som har blitt til etter den annen verdenskrig, og i den forstand kan en mene at EU alt allerede har en historie, samtidig som den selv er et produkt av den europeiske historie, der formålet med den økonomiske unionen er at det aldri mer skal bli krig på Europeisk grunn.

Krig er så mangt; det fins, mellom annet, økonomisk krigføring, borgerkrig, lokale kriger, stammekriger og terrorisme; EU fører økonomisk krig overfor de sør-europeiske stater, så som Hellas, Spania og Portugal, selv om den tyske kansleren, Angela Merkel, er av en helt annen oppfatning: De som sitter ved og med makten har vanskeligheter med å innrømme hva som er den den historiske realitet. Dessuten er det fremdeles slik at krig er forretning, der Norge gjør store penger på salg av ammunisjon.

adolfo wildt Pianto sulla porta chiusa 1915I Sverige er det slik at landet eksporter våpen til USA, der begrunnelsen er at et lite land som Sverige trenger inntekter. Således er vår tid ikke bare en tid for det som beskrives som kampen om olje og gass, for bakom alt prat om oljekrigene finner en historiens brutale realitet, der mennesker forfølges, tortureres og drepes – med kaldt blod.

Historien er menneskeskapt

Menneskene tenker og handler, og i kraft av deres agentstatus skaper de deres egen historie. I praksis betyr det at menneskene rydder skog og mark, bygger sagbruk, regulerer elver, hugger trær, skiper de nedhogde trærne – tømmeret – på elva som fører til sagbruket, anlegger dammer og demninger, dyrker jorda, utnytter jordens ressurser gjennom utbygging av gruver. I uminnelige tider har menneskene krysset de store hav, der seilskutene var laget av trematerialer; det er mindre kjent at etymologisk sett betyr ordet skip ‘uthulet trestokk’. Dette forandres først når en blir i stand til å konstruere skip av jern og stål, og som blir drevet framover av propell, og hvor skipets seil og mast har blitt skiftet ut med dampmaskin. Det er under disse vilkår at den nyere historie oppstår, som er historien som vår egen historie, der verken havkryssere, hurtigtog eller jetfly foreligger som en del av den ytre natur, så som det er tilfelle for fjell og hav, skog og elver.

 
Thor Olav Olsen 

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                            Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den. 

Ur arkivet

view_module reorder

En fåfängans marknad, ändå nödvändig

En fåfängans marknad, ändå nödvändig Tidningen Kulturens Guido Zeccola besöker oskuldsfullt Göteborgs bokmässa, diskuterar italienska kungahus med en Bernadotte och lyssnar till Edenborgs obscena predikningar. Jag hade aldrig varit på bokmässan ...

Av: Tidningen Kulturen | Kulturreportage | 28 september, 2006

Den gamla hyttan, ett bedagat kulturslott svept i minnets digitaliserade klichéer. Det sceniska…

Artikelserien Sceniska rum undersöker de sceniska rummen i vår verklighet, vår icke-verklighet och allt däremellan. Serien försöker ge oss nya perspektiv på vad dessa sceniska rum är, vad de innebär ...

Av: Benny Holmberg | Reportage om scenkonst | 08 september, 2013

Litteraturen och verkligheten. Altstadt, Linderborg och Lundberg

Verkligheten kan ibland vara besvärlig. Kristdemokraternas ledare talade för några år sedan om 'verklighetens folk' och försökte genom denna definition hopfogad som en sanningsägande metafor ta fram en opinion som ...

Av: Benny Holmberg | Essäer om litteratur & böcker | 26 april, 2013

Är Kolumbusdagen värd att firas?

Världen våndas under deras förtryck som vill den väl (Rabindranath Tagore) Kolumbusdagen firas i USA sedan år 1937 den andra måndagen i oktober till minne av Kristoffer Kolumbus ankomst till Amerika ...

Av: Nina Michael | Reportage om politik & samhälle | 12 oktober, 2013

Tidens heliga fullbordan

Oavsett i vilken grad vi är medvetna om det så är vår egen person i sin djupaste identitet formad av det mysterium som utgör "det historiska". Historien låter sig inte ...

Av: Simon Henriksson | Essäer om religionen | 15 mars, 2010

Veckan från hyllan. Vecka 16-2013

Margret Thatcher har gått bort. Tillräckligt mycket har redan sagts om henne från olika håll, beroende på de egna ideologiska preferenserna, jag har just ingenting att tillägga. Men kan inte ...

Av: Gregor Flakierski | Veckans titt i hyllan | 13 april, 2013

Schamanen, författaren och poeten Ailo Gaup är död

När människor dör försvinner kontakten med dem på ett världsligt plan. Sorg och en stor känsla av förlust tar över. Alla bär minnen som de inte riktigt vet hur de ...

Av: Katrin Nordgren | Övriga porträtt | 30 september, 2014

Tjugotalets New York: smuggelsprit på speak-easies

”Kräftor kräva dessa drycker” stod det med en fyndig allitteration på en affisch där en barsk Albert Engström gav sig in i kampanjen kring ett rusdrycksförbud i Sverige 1922. Som ...

Av: Ivo Holmqvist | Essäer | 27 april, 2013

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.