Skattebefria kulturen

Jag röstar för att den svenska kulturen skattebefrias. Författare, skådespelare och musiker borde inte betala någon skatt alls på inkomst. Tänk dig själv. Vi har oregelbundna arbetstider in absurdum, våra ...

Av: Stefan Whilde | 02 januari, 2011
Stefan Whilde

Köttets konst

Lucian Freud har gått ur tiden.I hans minne publicerar vi  en artikel skriven av Jonas Elvander  publicerad 2010. Efter en osedvanligt tråkig debatt angående den figurativa konstens vara eller icke vara ...

Av: Jonas Elvander | 03 augusti, 2011
Kulturreportage

Kalle på Spången

För några dagar sedan under en promenad i byn vid havet på ön Korčula, cruisade en bil med svenska registreringsplåtar och nedvevade rutor förbi oss långsamt. Jag sa instinktivt ”hejsan ...

Av: Merima Dizdarevic | 16 augusti, 2013
Gästkrönikör

Wallace Stevens. Till en gammal filosof i Rom

Den spanskamerikanske, katolske filosofen George Santayana (1863-1952) undervisade under några år i Harvard och påverkade då blivande författare som T.S.Eliot och Gertrude Stein.  Wallace Stevens (1879-1955), poet och försäkringsdirektör, studerade i ...

Av: Wallace Stevens | 16 april, 2014
Kulturreportage

Å leve i historien



Adolfo Wildt - Filo doro 1927Innledning

Emnet for essayet mitt er betydningen til det å ha et liv å leve der den historiske verden er et av dets ufravikelige element. Jeg holder følgende oppfattelser om relasjonene mellom livet og historien for å være grunnleggende. Å være menneske er å leve i historien. Historie er om fortiden. Fortiden er det som var før i tiden. Livet er her og nå. Stoff til livet får du fra det du gjør, dag ut og dag inn, året rundt. Livet beror på hva du gjør ut av det. Folk som prøver å danne seg et realistisk bilde av hvordan det var å leve før i tiden, beskrives i termer av ‘livshistoriegranskere’. Det blir ikke livshistorie ut av å telle sekunder, minutter, timer og dager. Den alminnelige betydningen til ‘historie’ er utforskning av fortiden; den som driver med historieforskning er en opptatt av å finne ut av hva som faktisk hendte i før i tiden, og hvorfor det og det hendte. Til ‘livshistoriegransker’ hører en heterogen samling av folk, for eksempel samfunnsvitere(psykologer), universitetsansatte innenfor fagområder som litteratur og kultur.

Det jeg har snakket om så langt, gir oss få holdepunkter med henblikk på hva historie mer presist går ut på, og således blir dette neste oppgave.

Den store historien

Helt fram til skrivende stund er det slik at krig og krigføring er historiens alfa og omega; det trenger ikke å fortsette langsetter slike baner! Historisk forandring har ikke vært alminnelig folks anliggender: Før i tiden dreiet historie seg om de store og omfattende sammenhenger, der keiser sto mot pave, konge sto mot biskop. Eventuelt, at den verdslig makten samarbeidet med de hellige. Småkårsfolk, eller helt vanlige mennesker, fikk liten eller ingen oppmerksomhet: De mange kriger som ble utkjempet, var de mektiges kriger, det vil si at de som alltid led de forferdeligste tap, var bøndene.

Øvrigheten var ute etter å utvide sitt innflytelsesområde, det vil si at den søkte etter å få tak i nabolandenes ressurser – landområder, dyrket mark, skog og kostbare metaller. Å gå til krig var egnet til å oppnå slike mål, der krigføringens har som effekt at andre mennesker blir gjort til fiender, og som det gjelder å nedkjempe. Naturligvis, propaganda kommer inn som sentralt element: At visse folk blir tillagt svært negative egenskaper, så som at menn er notoriske voldelige og at kvinnene er utro. Ja, at egenskaper de besitter representerer en alvorlig trussel for all høyere sivilisasjon. Det er ikke så svært lenge siden at samene på Nordkalotten og pygmeer i Afrika ble betraktet som laverestående folk, der den sistnevnte folkegruppe er utryddet. I det hele tatt har det vært slik at europeiseringen av verden medførte at folkene de møtte måtte underkues eller, om dette ikke førte fram, at de ble drept. Derfor er det ikke det minste rart at bilkonstruktøren Henry Ford så på historien som en eneste lang slagmark.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Vi som lever i Norden, kan tenke på Klubbekrigen’, som fant sted på 15. hundretallet, mellom Sverige og Finland, og som er et eksempel som illustrerer hvor grusomt det kunne gå for seg når en stat gyver løs på et annet landområde(Finland) for å kunne komme seg videre til Russland.

Historie, lov og moral – før og nå

Adolfo Wildt Tertia DiesEn kan undres over om menneskene alltid har drevet med krig og krigføring, eller om det er slik at krig oppstår under visse betingelser? Eventuelt, at opplyste og demokratisk sinnede mennesker har lagt bak seg det å drive med organiserte mord? Gitt at krig og krigføring er en integrert del av det å være menneske, eller til begrepet om menneskenes natur, så er deres historie ett og det samme som dets krigshistorie. Filosofen Heraklit mente ‘at krig er alle tings far’, skjønt det er usikkert om han mente at opprinnelsen til alt som er til, er den fysiske krigføringen. Ut fra sikten min, er det alltid overklassemennesker som framstår som krigshissere, og at vanlige mennesker overhodet ikke har noen som helst interesse av å føre krig. Det kan anføres gode argument for at i den utstrekning vanlige folk ivrer for krig, så er dette resultat av at de har blitt indoktrinert, eller at de har blitt gjenstand for propaganda i den fase av livet hvor de er mest påvirkbare, nemlig i tidlige ungdomsår. Det synes å være rimelig sikkert at etter som årene renner av sted, så blir det vanskeligere og vanskeligere å få endret på meninger som vi har fått innpodet under oppveksten, eller som vi har dannet oss via utdanning – skolering. Skoleringens formål er å danne kritisk delibererende mennesker, mennesker som er i stand til å prøve oppfattelser som sirkulerer i det samfunnet en er en del av, det vil si med henblikk på oppfattelsenes rimelighet. En kan uttrykke det slik at holdbare oppfattelser kommer ikke dalende ned fra himmelen.

Teknologisk sett har krigføringens midler endret seg kolossalt fra det nittende århundret, for den gang fantes det verken krigsfly, tanks eller undervannsbåter; krig ble ført ansikt til ansikt, mann overfor mann, kropp mot kropp.

I vår tid gis det mennesker som kritiserer den historiske utviklingen, der det gjerne heter at tiden ikke lenger er slik at den legger til rette for å fostre dygder som mot og offervilje – at en er villig til å gi avkall på sitt eget liv når det er noe større som står på spill, så som tusenvis av menneskers skjebne. I perspektivet mitt blir du ikke en helt, i den grad helter fins, om du som soldat tar liv av mennesker.

adolfo wildt CimiteroImidlertid, det er ennå det som gjelder, at om du dreper et menneske i fredstid, så blir du satt i fengsel, mens om du dreper mennesker i krig, får du medalje.

Det burde ikke herske tvil om at det foregående er uttrykk for dobbelt moralsk bokføring: I begge tilfelle, er det tale om mord. Det som skiller mellom håndtering av mord under krig og i fredstid, er slik.

I krigstider er mord tillatt, mens det er forbudt i fredstid. En kan formulere dette langt skarpere enn å vektlegge at det skillet dreier seg om det som er tillatt versus det som er forbudt: Innstillingen overfor liv og død i krigstiden og fredstid springer ut av statsfolks overveielser og beslutninger, og ut fra mitt syn innebærer det at krig er legalt anerkjente mord, og som har fått sin godkjenning av et parlament, eller en regjering, mens det samme parlament/den samme regjering gir lover og bestemmelser som gjelder i det sivile liv – i fredstid. En alternativ formulering er at i krig er det de som til enhver tid sitter med makten som avgjør skillet mellom det som er legalt rett og det som er illegalt, mellom det som er moralsk tillatt å gjøre og det som er moralsk forbudt. Vel å merke, at det som tjener den egne nasjonens interesser, har forrang framfor universelle interesser eller det som tjener til å styrke nasjoner som betraktes som økonomiske konkurrenter til den egne nasjonen. Tankegangen er slik at det er på den historiske arenaen at nasjoner og stater kjemper med hverandre om knappe ressurser: Før var det USSR overfor USA; nå er det BRIC-landene som kjemper om jordens knappe og irreversible ressurser, det vil si statene Brasil, Russland, India og Kina, overfor USA, på den ene side, og Europa og Afrika, på den annen side.

Ser en på mer hjemlige forhold, Europa, så er EU en størrelse som har blitt til etter den annen verdenskrig, og i den forstand kan en mene at EU alt allerede har en historie, samtidig som den selv er et produkt av den europeiske historie, der formålet med den økonomiske unionen er at det aldri mer skal bli krig på Europeisk grunn.

Krig er så mangt; det fins, mellom annet, økonomisk krigføring, borgerkrig, lokale kriger, stammekriger og terrorisme; EU fører økonomisk krig overfor de sør-europeiske stater, så som Hellas, Spania og Portugal, selv om den tyske kansleren, Angela Merkel, er av en helt annen oppfatning: De som sitter ved og med makten har vanskeligheter med å innrømme hva som er den den historiske realitet. Dessuten er det fremdeles slik at krig er forretning, der Norge gjør store penger på salg av ammunisjon.

adolfo wildt Pianto sulla porta chiusa 1915I Sverige er det slik at landet eksporter våpen til USA, der begrunnelsen er at et lite land som Sverige trenger inntekter. Således er vår tid ikke bare en tid for det som beskrives som kampen om olje og gass, for bakom alt prat om oljekrigene finner en historiens brutale realitet, der mennesker forfølges, tortureres og drepes – med kaldt blod.

Historien er menneskeskapt

Menneskene tenker og handler, og i kraft av deres agentstatus skaper de deres egen historie. I praksis betyr det at menneskene rydder skog og mark, bygger sagbruk, regulerer elver, hugger trær, skiper de nedhogde trærne – tømmeret – på elva som fører til sagbruket, anlegger dammer og demninger, dyrker jorda, utnytter jordens ressurser gjennom utbygging av gruver. I uminnelige tider har menneskene krysset de store hav, der seilskutene var laget av trematerialer; det er mindre kjent at etymologisk sett betyr ordet skip ‘uthulet trestokk’. Dette forandres først når en blir i stand til å konstruere skip av jern og stål, og som blir drevet framover av propell, og hvor skipets seil og mast har blitt skiftet ut med dampmaskin. Det er under disse vilkår at den nyere historie oppstår, som er historien som vår egen historie, der verken havkryssere, hurtigtog eller jetfly foreligger som en del av den ytre natur, så som det er tilfelle for fjell og hav, skog og elver.

 
Thor Olav Olsen 

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                            Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den. 

Ur arkivet

view_module reorder

När en minister blir konstnär

Vad händer då? Jo, en makalös förvandling sker som jag upptäcker på Hosokawas första retrospektiva utställning, Längst med floden, i Paris. Morihiro Hosokawa - Japans före detta premiärminister - företräder ...

Av: Anne Edelstam | Konstens porträtt | 20 april, 2010

Efter ankomsten till Jakobstad, Selma, stående med yngre systern Hilma

En alldeles särskild plats

Det finns en dröm som levt länge inom mig, en dröm som inte släppt taget. Min dröm handlar om att förstå min mormor, Selma Karlström. Varifrån kom hennes lugn ...

Av: Thomas Wihlman | Kulturreportage | 14 januari, 2016

Det regnar och det regnar, himlen är grå(Lasse Stefanz)

Det regnar, jag sitter och lyssnar på regnet, sover på kökssoffan en timme, ser ut genom fönstret, det regnar, ingen rör sig på gatan, inte ens lögnaren, fifflaren och bedragaren ...

Av: Bo Bjelvehammar | Gästkrönikör | 21 oktober, 2014

Om det avsides gemenskapslivet

Vantrivsel Vi var alltså inte nöjda med den vanliga tébjudningen. Vi får magknip av small talk och mobilsamtalen i bussen och på tåget om adiafora. Hans Granlid berättade om hur ...

Av: Gunnar Lundin | Essäer om samhället | 05 mars, 2009

Kim Larsson - SS/opiat/ambientia

Kim Larsson bor i Stockholm och är redaktör på nättidskriften Eremonaut, sjösatt 2010. Hans har tidigare studerat teatervetenskap, litteraturvetenskap och filmvetenskap, och är fil. mag. med filmvetenskap som huvudämne. De motvilligt ...

Av: Kim Larsson | Utopiska geografier | 18 juni, 2012

Hon drar pennan över världens kropp

Redan i sin boks huvudtitel har hon gjort oss till fåglar för att vi skall bli poetiska. llustration: Kristina T helin Att läsa dig - Helene Cixous Så många ord ...

Av: Eleonora Bru | Essäer om litteratur & böcker | 12 augusti, 2010

Konst och sport

När en svensk skidåkare spurtar på upploppet ramlar han/hon och bli fyra, om en norsk skidåkare spurtar, vinner han/hon och om en finsk åkare sprintar i mål blir han/hon tvåa ...

Av: Niklas Anderberg | Essäer om konst | 18 augusti, 2010

Whilde på sommar

Doktor Frederick Foster Hervey Quin var två steg från döden. En koleraepidemi hade brutit ut och Quin insjuknade med grymma plågor. Desperat tog han det homeopatiska medlet camphor, som Hahnemann hunnit ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 01 juni, 2014

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.