Förex i Danmark Foto CC BY 3.0 Wikipedia

Att förstå orsaken bakom ett förbud kan knappast vara till nackdel

FOREX Bank är inkonsekvent i sitt handlande och ligger dessutom långt efter sin tid åtminstone på en punkt. Denna belyser jag med följande händelse som jag själv varit med om: ...

Av: Vladimir Oravsky | 02 Maj, 2016
Gästkrönikör

En finurlig fransk kriminell rosett

Eftersom deckare, för att bli läsbara och trovärdiga, måste spegla och tolka samhället och människorna så brukar ett lands historia, traditioner och levnadsvillkor smitta av sig på landets kriminallitteratur. Deckare ...

Av: Bengt Eriksson | 17 april, 2009
Kulturreportage

Regler og regelstyring

Innledning Eksempler på aktiviteter som er regelstyrt, er sjakk og fotball: I det tjuende århundre dukket det opp filosofer som hevdet at språk er regelstyrt (Austin; Searle).Ut fra en oppfatning om ...

Av: Thor Olav Olsen | 12 juni, 2013
Agora - filosofiska essäer

Den institutionella plikten och den svårmanövrerade referenspunkten

”Det är institutionernas ansvar att sörja för en konstnärlig återväxt som inte räds att ta ut svängarna och i en del fall rasera daterade förväntningar på konstformen som sådan.” Frågan ...

Av: Magnus Bunnskog | 03 mars, 2013
Essäer om musik

Den gylne regel



Den gylne regelFor å prøve om det en gjør er etisk/moralsk akseptabelt, gis det ulike prosedyrer det vil si at det tilfredsstiller fordringer som ‘logisk forenlighet’, ‘koherens’, ‘konsensus’, ‘konsistens’, og en av disse er Den Gylne Regel. Nedenfor følger noen helt alminnelige formuleringer av den gylne regel, sammen med min ettertanker om denne regelen.

 

Applikasjonsmomentet

Den første formuleringen går ut på 'at du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg!' Den andre formuleringen er slik: 'at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg! Den tredje formuleringen har følgende form: 'at du skal gjøre mot andre som de vil at du skal gjøre mot dem!', mens den fjerde formuleringen av regelen er 'at du skal ikke gjøre mot andre det de ikke vil at du skal gjøre mot dem!'

I forkortet form: Gjør ikke mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg! (2) Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg! Utover (1) og (2) fins det to formuleringer til av regelen, som kan sees som variasjoner over det samme tema: (3) Gjør mot andre som de vil at du skal gjøre mot dem! og (4) gjør ikke mot andre det de ikke vil at du skal gjøre mot dem!.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

I det som følger kommer jeg til å samle meg om (1) og (2), samtidig som jeg kommer til å argumentere for at (3) og (4) har en annen form enn de to første, og at betingelsene for introdusere og å anvende de to siste formuleringene er en annen enn for (1) og (2).

En vanskelig som dukker opp, er applikasjonsmomentet, i betydning ‘regulering’ av hva en mer spesifikt bør gjøre: Om jeg er en av dem som bidrar til at tingenes tilstand blir holdt ved lag, kan jeg da gå inn på en tenkemåte og livsform som bidrar til min egen undergang – uten at jeg selv motsetter meg det eller at jeg revolterer overfor at det gis grupper av folk som har som målsetting og formål at de ønsker og vil bli kvitt meg, idet jeg, ut fra deres ståsted, er en del av problemet henimot et bedre liv for alle og enhver? Når du eller jeg leser og tyder den gylne regel, så oversetter vi den til oss selv, og det betyr at det heter: jeg skal gjøre mot andre som jeg vil at de skal gjøre overfor meg, og, inter alia, det samme gjelder for deg at du leser det ut fra deg selv – i første person entall. Mer presist betyr det at dersom andre ser på meg som en skurk, en banditt, en kjeltring eller en tjuvradd, så vil de også behandle meg deretter: som en tjuvradd, skurk, etc., etc. Imidlertid, jeg vil ikke at andre skal behandle meg som en skurk eller en tjuv, og, følgelig, gjør jeg heller ikke det overfor andre: at jeg går fram overfor de andre ut fra en tankegang som tilskriver de andre egenskaper som uhederlighet, løgnaktighet, bedragerisk atferd eller skurkeoppførsel. Uttrykt med andre ord: om jeg er, relativt sett, materielt og immaterielt velstående, har ingen mennesker rett til å tvinge meg inn i en posisjon hvor jeg blir dårligere stilt enn jeg var på et tidligere tidspunkt – forut for at det ble foretatt visse skritt i forhold til meg og min status som velstående. Gitt at jeg godkjenner at jeg vil gjøre mot andre som jeg vil at de skal gjøre mot meg, og at det impliserer at jeg godkjenner deres omstøting av min status som bedrestilt; straks jeg har havnet i en posisjon hvor jeg hører til de som er dårligst stilt eller langt dårligere stilt forut for endringen, så har jeg å relatere meg på samme måte overfor de som er bedre stilt enn jeg er nå ved at jeg legger vinn på at deres status blir endret fra velstående mennesker til dårligere stilte mennesker!

La oss se på den gylne regel ut fra ideen om ytringsfrihet eller talens åpenhet: at forkjempere for ytringsfrihet hevder at den har å gjelde uinnskrenket, og at hvert eneste forsøk på å begrense ytringsfriheten, er å gjeninnføre autoritære relasjoner mellom mennesker, der det var repressive tradisjoner, makthavere og myndighetspersoner som satte grenser for hva det var tiltatt å ytre seg om – i offentlige sammenhenger, vel å merke. Foruten at grenseoppgangen mellom privat, personlig og offentlige sammenhenger, er besværlig å trekke, så gis det knapt et samfunn hvor ytringsfriheten er uten føringer – at det ikke gis begrensninger i forhold til den.

Begrepet 'toleranse' er et vanskelig begrep: betyr toleranse at en skal godkjenne hva som helst eller at en skal ha et åpent sinn for folk som ikke tåler at det gis folk med andre trroer og oppfatninger enn en selv: den alminnelige tydningen av 'toleranse' og det å ha og praktisere en tolerant innstilling, er vel at en er oppmerksom på at de sirkulerer svært mange meninger om mange ting, og at skjønt en selv ikke deler disse meninger, er en innstilt på at den eller de som kjemper for å spre sine meninger skal kunne få gjøre det.

Det foregående er en alminnelig forståelse av 'toleranse'; det gis likeledes langt flere tydninger av begrepet: at toleranse har å gjøre med mulige vilkår for fred og fordragelighet mellom mennesker, og at toleranse og en tolerant innstilling har en universell rekkevidde: at toleransebegrepet er et ideal, som en streber etter å få realisert i verden eller at det fungerer som en standard for ens tenkning og en overveielser, og at det kommer til uttrykk gjennom det en gjør.

Anta at jeg ikke har noen som helst godt å si om kristne mennesker og at det å tilslutte seg det kristne budskap – troen på Jesus Kristus, etikk og medmenneskelighet og kjærlighet til nesten, rent faktisk er det manifeste uttrykk for inhumanitet. Ja, at jeg argumenterer for at det aller beste er at en setter seg i bevegelse med henblikk på å få avskaffet all den hangen til umenneskelighet, som er kjernen i den kristnes verden. Jeg mener, kontra- faktisk i forhold til det som stemmer, at biskoper, sokneprester, ordinære prester bør snarest mulig se seg om etter noe annet og bedre å gjøre enn å tre doktriner, dogmer og gammelt prat inn i sinnet vårt.

Om jeg hevder slike ting som jeg har skrevet om over, er det så at jeg kan se litt nærmere på den gyldne regel, og at jeg vil bli belært av å gjøre det? Er det slik at det er jeg som fremmer inhumanitet om jeg ytrer følgende ting om det verdslige samfunn? I dag fins det kompetente sykepleiere og arbeidsomme hjelpepleiere, det fins høyt kvalifiserte leger og sykehus med svært effektiv teknologi, og det fins så mange hjelpearbeidere, i form av folk som driver med opplysningsarbeid, utdanning og utvikling av bærekraftig jordbruk og landbruk, modernisering av industrien og handelen rundt om i verden, Dessuten en stående hær av politiske rådgivere som bidrar til å høyne den demokratiske bevissthet i land som ikke har fått opplæring i moderne styringsformer. Konklusjonen burde være entydig: Kirken og den kristne lære er gammelt tankegods, tankegods som har overlevd seg selv. Å tenke langsetter de nevnte baner er en ekstrem form for fiendtlighet overfor religion og kristne mennesker og dens universelle verdier om å hjelp og støtte til de svakeste av de svake, om avhjelping av naken nød og demping av store lidelser. Således er det en karikatur av hva kristne organisasjoner driver med i dag og hva de holdt på med i fortiden.

AntichristDet er uten tvil slik at det gis mye idealisme blant og mellom sykepleiere, hjelpepleier og leger, folk som har viet livet sitt for å kjempe for høyverdige verdier, og, i og med at de foretok et grunnleggende valg, har måttet akseptere at de fikk et liv som innebar at de ikke kunne nyte godt av det som de aller fleste mennesker tar for gitt: at hjemmelivet, privatlivet, er det høyeste av alt som er høyt. Religion og religiøsitet kommer til uttrykk på ulikt vis, og den indre, dyptfølte, trosoverbevisning om at hva det kommer an på i et liv, er at en gjennom det en gjør er en til nytte og glede for andre, kan vel sies å være uttrykk for en religiøs livsfølelse, og at en slik livsfølelse har like så mye i seg, hva angår dens kilde, som den som bestrider at religionen har en realitet i det hele tatt. En har å gå ut fra at leger er som de fleste av oss mennesker og at de ikke bare er motivert ut fra det å tjene penger på det de gjør men at deres virksomhet springer ut av trangen til å avhjelpe nød eller forebygge sykdom, plager, lidelser. Hvorvidt trangen til å hjelpe, har en religiøs opprinnelse eller at det er fundert i rent verdslige anliggender, e.g., mennesket selv, er et åpent og avklart spørsmål.

Hva er relevansen for spørsmålet om nytten av religiøsitet eller ikke, sett i lys av fruktbarheten til den gylne regel som rettesnor eller moralsk kompass for livet vårt? Vel, den fins både svært dystre og svært lette sider ved religioner og deres praksis. Den ene av disse sider er militant fundamentalisme og den annen er ny-religiøsiteten, som gjerne er tilstede på markeder og kommersielle messer, der det er om den globale akkumuleringen av penger mens den førstnevnte kommer til uttrykk gjennom ytringer som «Gud lever!»; «Nedkjemp fienden», slagord som er vrengebilder på etikk og nestekjærlighet, barmhjertighet, medfølelse og medlidenhet, som er områder hvor både kristne og humanister kan møtes, uavhengig av hva de ellers måtte tro og mene om opprinnelsen til det de kjemper for og det som er i strid med deres samvittighet.

Dersom en heller til oppfatningen at det er ok å bifalle folk som sprer det kristne budskap på steder som er spent fast til den turbokapitalistiske vogna og at en ikke har noen innsigelser overfor folk som utnytter troen på Gud(Allah) i termer av krig og krigføring, har verken du eller jeg noe som helst å stille opp med overfor oppfordringen om ikke gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg ved at evidensen for kritikken vår blir satt til side, til fordel for en livsfarlig tilsnikelse av religion og hva den er om: i de typiske tilfeller eller situasjoner er det ikke religionen som er på programmet men det er propaganda og verving av tilhengere for en eller annen politisk maktkamp, som finner sted i lys av den spesifikke politiske ideologiens formål – agenda.

Tilbake til spørsmålet om applikasjonsmomentet, og om den gylne regel er uttrykk for slikt som en finner innenfor naturvitenskapelig tenkning, der en anvender teorier på spesifikke tilfelle, og som antas å falle inn under området og gyldigheten(validiteten) til den spesifikke vitenskapelige teori: vitenskapelig teorier har jo å kunne forklare hvert eneste fenomen som teorien dekker, ellers er den lite verdt som teori: det forholder seg ikke slik med den gylne regel, som er om etikk og etiske relasjoner mellom mennesker, og da dreier det seg ikke om 'kasuistikk', som tenderer i retning av flisespikkeri eller ren skolastikk: Ockham var en filosof som advarte mot unødvendige delinger og oppdelinger, det vil si at en foretar stadig ytterligere differensieringer, og om en holder på slik og om en bare har tålmodighet nok, så kan nesten det meste passe inn med en viss teori – bare en gjør plass for de unntakene som dukker opp, og at en spesifiserer at det gis unntak fra teorien, og at teorien også er i stand til å forklare at det dukker opp uregelmessigheter, som synes å få hele teorien til å bryte sammen: I vitenskapsteorier beskriver en slikt i termer av ‘ad – hoch strategier’, der en enten manipulerer data eller teorien, hypotesene, hjelpehypotesene, usikkerhet i den eksperimentelle sitasjonen, eller en kombinasjon av alle disse ting.

Aktualisering av den gylne regel

Med den tentative forståelsen av den gylne regel med på den videre ferden, så skal vi se nærmer på denne ut fra den såkalte religiøse orienterings tilbakekomst, og således går jeg over til å diskutere et aktuelt spørsmål, der jeg forestiller meg en diskusjon mellom en muslim og en forsvarer av det bestående samfunn: Spørsmålene er om legaliteten til svært hårde tiltak overfor muslimer, idet forsvareren av det etablerte samfunn betrakter muslimer som en alvorlig trussel overfor hele den sivile samfunnsordningen; hvorvidt forsvareren av de antatte samfunnsinteresser og dets vern om individet, er et manifest uttrykk for ny-nazistisk ideologi, har jeg ingenting imot et slikt synspunkt: poenget mitt er at jeg forsøker å gjøre den tenkte diskusjonen relevant for nåtiden, og ikke som spørsmål en tok opp like etter den annen verdenskrig.

Vi har likeledes i mente spørsmålet om den gylne regel kan bidra til å gi en holdbarløsning på det som finner sted mellom slike diskusjonspartnere som en muslim og en forsvarer av det etablerte samfunn. Jeg tar forbehold om at forsvareren (og angriperen) har en rekke fordommer og forutfattede meninger både om muslimer og om det samfunnet han er en del av.

Jeg gjør likeledes leseren oppmerksom på at jeg verken forsvarer den ene eller den annen part i den tenkte utvekslingen av oppfattelser mellom protagonisten(muslimen) og antagonisten (den norske forsvareren). Mitt synspunkt er at det som følger nedenfor er og blir en karikert framstilling av svært alvorlige anliggender, og dermed er det ikke uten grunn at jeg tar et slikt tema opp, der fordreide relasjoner mellom mennesker gjør livet svært dårlig.

Vel, hvordan vil så forsvareren, og angriperen gå fram for å få diskusjonspartneren til å fatte hvorfor han forfekter de synspunkter han faktisk forfekter: Jo, han vil si: la oss foretar et rollebytte, og at du er meg og jeg er deg, det betyr at du ser det fra mitt ståsted og jeg ser det fra ditt ståsted. Forsvareren starter, for eksempel på følgende vis: jeg stiller meg helt og holdent bakom idéen om flerkoneri og at mannen er familiens overhode; det er mannen som har å holde familien sammen, og både barna og konen har å vise absolutt lydighet overfor mannen. Om hun eller barna avviker fra lydighetsbudet, har de å bli satt på plass av mannen. Eventuelt, at det tas opp i et mannlig råd, slik at han kan få den støtte som er nødvendig til å gjøre det som er nødvendig for å gjenopprette lydighetsforholdet. Hos dere er staten og dens organer altfor ettergivende og tolerante; statlige myndigheter har å se til at lydighetsforholdet mellom mannen, kvinnen og barna blir holdt vedlike, og at det er slik, er en plikt siden pliktene strømmer ut fra vår store far – Allah.

DansenKunnskapen vår om Allah har vi fått fra profeten vår – Mohammed; Mohammed belærer oss om det rette: At den som avviker fra det som er nedtegnet i Koranen, skal steines inntil hun er død. Den som har slått inn på den gale veien har enten bli lurt av de som er motstandere av den rette lære eller så har hun holdt opp med å be sine bønner og å lese i Koranen: det gis ingen barmhjertighet for de unnfalne, og derfor har de å dø.

La oss ta en pause. Forsvareren går nå over til å stille muslimen visse retoriske spørsmål: hva mener du om en slik praksis? Er den human eller inhuman? Er det slik at folk har å bli drept på grunn av deres religiøse tro? Om de tror på den kristne Gud, på Jesus Kristus, på Jahve og Toraen? Dessuten er det en ting jeg har unnlatt å ta med: at den som har plastikkbæreposer også har å bli torturert, for hun har solgt seg til en av det ondes representanter: Pengesamfunnet.

De ting folk i Norge kaller massevoldtekt, er ikke annet enn det å spre så mange gener fra vår overlegne religion som det er mulig; om det er en jomfru eller ikke, er ikke relevant; hovedsaken er utbredelse av den muslimske lære, og om det ikke er mulig å få folk til å vende seg til oss på frivillig basis, så har det å skje med tvang.

Tror du at du er trygg i et slikt samfunn? Du kan jo ikke engang gå på Meny, uten at du risikerer å lide stor overlast? Av (religions)politiet?

Gitt at utvekslingen av de svært fordomsfulle oppfatningene finner sted på en liknende måte som jeg har skissert over, så er det rimelig å mene at den som får presentert en framstilling av seg selv og sin egen religion i termer av ren inhumanitet, enten kan protestere overfor framstillingen, forsøke seg på å nedtone de ting som oppfattes som anstøtelige, eventuelt at en reiser seg og går.

Nazister og ny-nazister, om det er denne type av mennesker som er på ferde, har en bisarr logikk; først tillegger de den gruppen av mennesker som de har som mål å rydde av veien de verste egenskaper, så forfølger de den utpekte gruppen, jager dem ut i ødemarken, gjør det vanskeligst mulig for dem, og om noen av disse klarer å ta seg tilbake til normale forhold, og de av ubendig raseri over å bli håndtert som ville hunder, begår forferdelige ting(mord), så kan den som igangsatte det hele, utbryte: ja, hva sa jeg, muslimer er forferdelige svin, og de må utryddes.

Om det er slik at den gylne regel står for toleranse, i betydningen at 'pluralitet' er en av de verdier som verdsettes høyt blant og mellom de mange folk og nasjoner, så innrømmes hver og en av oss retten til å kjempe for det en tror er virkelig og sant. Til begrepet om verdipluralitet svarer begrepet om et mangfold av livsformer, der korrelatet til verdipluralitet og livsformer er interesser, idéer, idealer og normer.

 

Thor Olav Olsen 
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                         Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Var är författarna?

På författarkongressen i Neptun vid Svarta havet frågar Paulo Moro från Portugal: Var är författarna? Mitt svar: de är i Bagdadh, Falluja, Teheran! Men också här i Neptun vid Svarta havet. Men vad tänker de ...

Av: Peter Curman | Utopiska geografier | 01 mars, 2010

Grattis Sverige

När medicine doktor Naděžda Kavalírová dog 93 år gammal i början av 2017, förlorade Förbundet av politiska fångar i Tjeckien (Konfederace politických vězňů České republiky) och Institutet för studier av totalitära regimer (Ústav pro studium ...

Av: Vladimir Oravsky | Gästkrönikör | 11 februari, 2017

Zoroastrismens högsta gudomlighet, Ahura Mazda

Lunds gnostiska kebabhak

I hjärtat av Lund står hon där. Domkyrkan. Denna romanska 1100-talsjuvel tillägnad martyren Laurentius, vars existens i ett kallt och nordiskt vikingaland ytterst beror på förekomsten av en omkringvandrande judisk ...

Av: Thomas Hermansson | Essäer om samhället | 26 juni, 2017

Julius Evola - från dadaismen till traditionen

Julius Evola - från dadaismen till traditionen   Tidningen Kulturens Bo I Cavefors porträtterar Julius Evola, esoterisk författare och dadaavantgardist, fortfarande á part i det dekadenta Europa.

Av: Bo Cavefors | Essäer om litteratur & böcker | 21 december, 2006

En påskbetraktelse

Berättelserna om Jesus Han var genomborrad för våra överträdelsers skull, slagen för våra missgärningars skull. Straffet var lagt på honom för att vi skulle få frid, och genom hans sår är ...

Av: Carsten Palmer Schale | Essäer om religionen | 01 april, 2012

The Matrimandir, en sfär i metall i mittev av Auroville. Foto: Wikipedia

Att leva med en vision eller, möjligen, att leva visionärt

Varje land har sin personlighet, sitt språk, sitt eget uttryck i tillvaron. Ungefär så sammanfattar jag innehållet i de artiklar jag läser i magasinet ”Collaboration” (vinter 2012) som jag nöp ...

Av: Annakarin Svedberg | Resereportage | 25 september, 2015

Umbra solis - Om Aldous Huxley och Michel Houellebecq

Michel Houellebecq och Aldous Huxley är två ikoniska men väldigt olika författare, som båda blev berömda på grund av sina drömmande och fördömande visioner om mänsklighetens framtida möjligheter i en ...

Av: Nicholas Padellaro | Essäer om litteratur & böcker | 03 Maj, 2010

Boken som förändrade Astrid Lindgrens liv

Det kan gott kallas ödets ironi att när något som man försöker skaka av sig, klibbar fast sig ännu mer. Likt sömnlöshet som håller sig kvar ju mer man anstränger ...

Av: Vladimir Oravsky | Gästkrönikör | 12 Maj, 2017

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.