Partiale decomposizione del filosofo. Bild: Gioia Futura

Filosofi og ideologi

Noen yrker framstilles for oss som særdeles farlige, og som forlanger særskilte egenskaper av den enkelte rolleinnehaver. Eksempler på dette er arbeid som brannslukker, politi, soldat eller flyger. ...

Av: Thor Olav Olsen | 02 mars, 2015
Agora - filosofiska essäer

Magnus Göransson Foto Peter Hallin

Idioten och spindeln

Magnus Göransson är tillbaka med sin Idiot.

Av: Magnus Göransson | 13 maj, 2017
Gästkrönikör

Sidenvägen

Bukharajudar i Sidenvägens knutpunkt

Den vida legendariska handelsvägen på land, Sidenvägen, sträckte sig från Nanking till Konstantinopel med otaliga förgreningar, så vem vet hur lång den sammanlagda sträckan var, men ett par år tog ...

Av: Tarja Salmi-Jacobson | 16 oktober, 2015
Resereportage

Stefan Whilde

En 50-årings anteckningar (Del 1 av 4)

Som flanör och vandrare ser jag världen ur ett krasst drömsperspektiv. Jag noterar omgivningarna, men lever i dikten. Jag njuter dofterna, men katalogiserar dem systematiskt för att frysa tiden i ...

Av: Stefan Whilde | 01 januari, 2017
Stefan Whilde

Regler og regelstyring



Innledning

nude av Hebriana AlainentaloEksempler på aktiviteter som er regelstyrt, er sjakk og fotball: I det tjuende århundre dukket det opp filosofer som hevdet at språk er regelstyrt (Austin; Searle).Ut fra en oppfatning om at det gis en kobling mellom regel og regulering, synes dette forhold å stå klart: At 'selvinnlysende' saker trenger ingen nærmere forklaring. Så enkelt er det ikke. Nedenfor følger min framstilling av hvorfor relasjonen mellom regler og regelstyring er langt mer komplisert enn en skulle tro.

Regelstyringen omfattet ikke bare rettskrivingsregler og tommelfingerregler for rimelig bruk av språket, men i betydning at en rekke av de begrep menneskene har, og som de dermed gjør bruk av i muntlige og skriftlige sammenhenger, beror på at det gis visse 'konstitutive' regler, eller at det fins regler som er slik at disse reglene, hva de nå mer presist er, innstifter bruken av det aktuelle begrepet som begrep.

Ett av de begrep som trekkes fram for å illustrere hva som menes med 'konstitutive' regler, er 'å love', der det har blitt spilt mye blekk på å forklare hva som svarer til en konstitutiv regel, uten at en har kommet spesielt langt henimot å gi en overbevisende forklaring på at i menneskeverdenen gis det konstitutive regler.

Poenget mitt er slik. Gitt at en forutsetter at den såkalte 'løfte-institusjonen' har bygd inn seg en streben etter å innfri det en har lovet, eller at den som erklærer 'at med dette lover jeg at jeg skal...(...)..., eller at en, ved en nærmere spesifisert anledning, lover å gjøre x, så er dette, etter mitt syn, så trivielt, at det knapt nok fortjener en eneste kommentar, og dette gjelder likeledes om en henviser til at det bare er under visse omstendigheter at «'love'» blir eksplisitt nevnt: Det alminnelige er vel at en ytrer følgende ord: Ja, det skal jeg gjøre. Forøvrig, det gis et legio antall av situasjoner, der en agent er forhindret fra å innløse et visst løfte hun har gitt overfor en annen agent, og der det er utelukket at det er løftegiveren som skal bebreides for at løftet brøt sammen – at det ikke ble realisert ifølge dets intenderte intensjon.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Likevel, gitt at en hevder at i alminnelighet er det slik at den som avgir et visst løfte overfor en annen agent, og at begge oppfatter løftet som et seriøst løfte, så er det i alminnelighet slik at mottakeren av løftet skal kunne forvente at løftet, når den tid kommer, blir innfridd fra løftegiverens side: Vi betegner det foregående med prima facie prinsippet: at under en helt alminnelig omstendighet teller disse ordene ...(...)... som at det har blitt avgitt et løfte, og at det helt alminnelige er at løfter skal holdes, med mindre det foreligger andre omstendigheter, og som foranlediger at løftet ikke teller som løfte ved at det har å bli sett i lys av andre og sentrale forhold som har dukket opp.

Arbeidskontrakter og yrkesinstrukser

linjer av Hebriana AlainentaloEn arbeidskontrakt og en yrkesinstruks er to forskjellige bestemmelser ved sosialt arbeid, e.g. arbeid som involverer diverse relasjoner til andre samfunnsborgere enn en selv. Således gis det for en lang rekke av rent sosiale yrkestyper en viss yrkesinstruks. Ja, i visse tilfeller kan en snakke om en 'handbok for de aktuelle grupper av yrkestakere, så som at for en allmennpraktiserende medisiner(lege), en psykiater, en psykologen, en dommer, politi eller en brannslukker, gjelder det nærmere spesifiserte yrkesinstrukser, det vil si anvisninger for akseptabel atferd i form påbud, forbud og tillatelser, og at disse bestemmelser foranlediger slikt som er av etisk/moralsk art.

En kan uttrykke det foregående på denne måte, og her holder jeg meg til brannslukkeren. I alminnelighet har det validitet at den som er utdannet som brannslukker og som er ansatt i et brannkorps, likeledes har forpliktet seg på å slukke de branner hun er kapabel til. Brannfolk har en rekke andre oppgaver, som for eksempel av forebyggende og sikkerhetsmessig art, og som er om å forhindre at brann skal kunne oppstå i hus og større bygninger. Dessuten arrangerer brannkorps også diverse kurs for samfunnsborgere som arbeider i offentlige bygninger, for eksempel som lærer i skoleverket.

En yrkesinstruks kan dermed bli vurdert på denne måten: At den som er utøver av et brannmannsyrket har avgitt et løfte. Vi har å anta at den som har valgt et yrke som brannslukker har visse grunner for valget av dette, bestemte, yrket: brannslukkeryrket. Vi antar også at den som innehar et slikt yrke, trives med det yrket hun har. Det gis også folk som sier: Jeg simpelthen elsker jobben min. Om det har en viss plausibilitet, så har vi å anta at de har en viss glede(nytelse?) av at aktivitetene og virksomheten er disse aktivitetene og denne bestemte virksomheten. Spørsmålene som melder seg, er disse: er gleden, og som brannslukkeren kjenner, utelukkende knyttet til gleden ved å kunne få utføre et svært samfunnsnyttig arbeid, som en brannslukker tross alt utfører, eller er det slik at gleden/nytelses som oppstår er selvrelatert – at selve brannslukkingsarbeidet gir yrkesutøveren et 'kick'? Dernest: stiger gleden/nytelsen hos brannslukker i takt med brannslukkerarbeidet, eller er det uavhengig av om det er relativt stille stunder, uten meldinger om brann/branntilløp?

Coeur av Hebriana AlainentaloSåledes gis det klare begrensninger for en brannslukker og dennes evner og anledning til å gå helhjertet inn for jobben, for om det blir viktigere for brannslukkeren å tilfredsstille sin egen trang til mål og mening, som å ha et samfunnsnyttig arbeid, og som er om å beskytte folk og bygninger og forebygge brann, så har hun fått et problem på nakken, siden det kan bety at hun selv har å bli brannstifter, istedenfor å virke ut fra sin opprinnelig arbeids- og yrkeskontrakt som brannslukker.

Liknende begrensninger gis det også for andre yrkesutøvere, så som politifolk og dommere, e.g. at helhjertet innsats, eller det en kan beskrive i termer av «fabrikkering av tilfeller», er i strid med det de har forpliktet seg på: Om den umåtelige gleden ved deres respektive yrker blir så overskyggende for dem at deres samfunnsoppgaver kommer i bakgrunnen for at de skal kunne få innfridd deres ondsinnede begjær, så vil dette få svært negative konsekvenser for samfunnet.

Et annet aspekt er opplæringen til et spesifikt yrke, så som å utdanne seg innenfor fagområdet patologi; det gis stygge eksempler på at studenter som tror og mener om seg selv at de har en viss legning henimot kannibalisme, og at objektet har å bli drept ved hjelp av et visst skytevåpen, innen det blir fortært. Det var med bakgrunn i en slik historie om hvor galt det kan gå, at den engelske avisen ‘The Independent’ skrev om en student – innenfor kriminalpatologien – som mente at han hadde å skyte og drepe de utplukkede ofrene sine med en særskilt bue – før han fortærte dem.

Hvert eneste samfunn hviler på etiske standarder

Paul Klee Gebärde eines AntlitzesFormulert med andre ord: At det gis etiske standarder for hvordan en ferdes, i alle fall om en lever sammen med andre mennesker, det vil si at en er til i et samfunn, i alle fungerende samfunn er den etiske dimensjonen strukturert på den måten at den eller de andre, kommer framfor den grenseløse tilfredsstillelsen av egne, tilfeldige, lyster og begjær.

For å illustrere det sistnevnte med et aktuelt eksempel: over tid har det oppstått enorme økonomiske, sosiale, miljømessige, politiske og kulturelle forskjeller på jorden, og dette gap er ikke bare slik at gjelder mellom de ulike landområdene, når en sammenlikner dem med hverandre, men det gjelder også innenfor de enkelte land at forfordelingen av ressurser, økonomisk rikdom og målbar velstand er svært framtredende.

Anta at du lever i et slikt landområde hvor forskjellene og ulikhetene mellom de som «har» og de som ikke «har», det vil si de besittende klasser og de som ikke rår over noe som helst av det som trenges for å kunne leve et helt alminnelig liv, er ekstremt stor. Å godkjenne tilstanden som den er, er å perpetuere den svært elendige tilstanden – for majoriteten av befolkningen. Anta også at du ønsker og vil forandre tilstanden – til det bedre, naturligvis, og ikke bare for deg selv og dine men for flertallet av befolkningen i landet: du organiserer deg eller du går sammen med andre likesinnede, og deres starter en revolusjonært orientert bevegelse, hvis eksplisitte mål er å få slutt på utbyttingen av ressurser og mennesker. Imidlertid, det stiger fram visse spørsmål: hvilke prinsipper og verdier bør dere legge til grunn for deres aktiviteter og virksomheter? Er det noe dere bør gjøre og noe dere ikke bør gjøre? Fins det gråsoner, i den mening at det ikke er opplagt at taktikken og strategien, og de midler dere tar i bruk, faller til den ene eller den annen side?

Store lidelser er uunngåelige: Om bevegelsen, organisasjonen, partiet, lar være å gjøre noe som helst, innebærer det at undertrykkingen og lidelsene bare fortsetter; når disse settes i bevegelse, vil det få som konsekvens at mange kommer til å lide: Det å rygge tilbake på grunn av at det følger negative konsekvenser fra å aksjonere, er å undergrave hele prosjektet om endring, det vil si at hensynet til de antatte lidelsene veier tyngre enn det som er målet for det hele: At livet blir bedre enn det er og har vært, det vil si for flest mulige mennesker eller for alle mennesker.

Thor Olav Olsen 
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                       Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Fredrik F. G. Granlund

Författarpresentation, Fredrik F. G. Granlund:   Jag är Mästaren utan Margarita, en intelligent och tankfull idiot, ett sovande svärd, ett rorschacktest på himlen, ett refuserat Bamseavsnitt, en ambitiös pacifist, vansinnig med förstånd ...

Av: Fredrik FG Granlund | Utopiska geografier | 19 december, 2011

Drömmen om det gudomliga inom science fiction

Inget kan vara mer felaktigt än påståendet att science fiction-litteratur enbart handlar om maskiner och rymden. Redan från början när begreppet science fiction under den första hälften av 1900-talet myntades ...

Av: Alexander Sanchez | Essäer om litteratur & böcker | 30 november, 2011

Bild Guido Zeccola

Din Kropp är mitt Land

En dikt av Guido Zeccola

Av: Guido Zeccola | Utopiska geografier | 19 november, 2016

Francis Scott Key Fitzgerald efter 70 år

Den 21 december 2010 är det sjuttio år sedan jazzålderns författare F. Scott Fitzgerald avled.  Därmed blir hans verk enligt gällande svensk lag fritt för publicering av vem det vara ...

Av: Bertil Falk | Essäer om litteratur & böcker | 29 november, 2010

Litterär liklogistik

Monsunregnet hade upphört och himmelens slussar var stängda. Morgonen var het och stilla. Vattnet hade sjunkit ner i markerna och en kväljande lukt steg ur landskapet. Avdunstningar från djurkadaver, hushållssopor ...

Av: Benny Holmberg | Essäer | 28 oktober, 2012

Första stenen är kastad i Estland

   Första stenen är kastad i Estland I Östeuropa har religiösa och nationalistiska rörelser gjort livet surt för den icke-heterosexuella befolkningen. Våld och uttalanden från stater om det icke-naturliga i homosexualitet är inget ...

Av: Kristofer Andersson | Reportage om politik & samhälle | 29 september, 2006

Det gnostiska Evangeliet om Judas

På frågan om varför religiösa eller filosofiska rörelser formulerar skapelsemyter eller kosmologiska system, ger myten ofta svaret på livets stora frågor. En helt annorlunda tolkning än den vi möter i ...

Av: Kristian Pella | Essäer om litteratur & böcker | 28 december, 2011

Agape og Eros

Liv, fortelling og melodrama Å ha et liv å leve er å leve i fortelling. Fortellinger har forteller, som er den som har en historie å fortelle. Historier har hendelsesforløp, og ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 27 oktober, 2014

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.