Fornuft og liv

Innledning Å være menneske er så mangt, skjønt uskyldige er vi ikke. Vi har moral og språk, og dermed har vi tilstrekkelig med ressurser og stor nok kapasitet til å teoretisere ...

Av: Thor Olav Olsen | 12 Maj, 2014
Agora - filosofiska essäer

Även en kniv kan vara konst

Bo Helgesson i ateljénBland damasker, skedsjölpar och ostronknivar hos Bo Helgesson. Kniven är människans eviga följeslagare. Av trä, ben, sten. Av brons och klumpigt tillplattat järn. Långt senare gjord av rostfritt ...

Av: Gunder Andersson | 28 augusti, 2008
Konstens porträtt

Veckan från hyllan, Vecka 11, 2012

Det har varit presidentval i Finland. Sauli Niinistö vann. Han är konservativ, men i Finland som på många andra håll i världen vill inte de konservativa kalla sig för konservativa ...

Av: Gregor Flakierski | 10 mars, 2012
Veckans titt i hyllan

Renässans för Rönblom

”Råkefårt, sade handlaren på sin flytande franska och svängde med armen.” H.–K. Rönbloms deckare ”Skratta, Pjazzo” från 1956 inleds i speceriaffären på en lantlig ort där ryktena snabbt tar fart ...

Av: Ivo Holmqvist | 05 december, 2017
Essäer om litteratur & böcker

To former for frihet



Chesa peake Bay USADette essayet er om to former for frihet. Den ene beskriver jeg med ‘frihet fra’, mens den andre formen for frihet beskriver jeg med ‘frihet til’. I et stort antall sammenhenger (av filosofisk art), snakker en om ‘negativ’ versus ‘positiv frihet’: Jeg går ut fra at de to tekniske språklige uttrykkene svarer til frihet fra versus frihet til. En tredje måte er å trekke inn distinksjonen mellom ‘rent formal frihet’, på den ene side, og ‘frihet med referanse til et innhold’, på den andre side. Den fjerde måten er å unngå det, eller at en bestrider at frihetsbegrepet finnes. Jeg går ut fra at frihet finnes, skjønt det er et omstridt begrep. Således dreier essayet seg ikke om hvorvidt begrepet finnes eller ikke. Dermed starter jeg opp med begrepet om frihet fra, fortsetter med frihet til, for så å sammenfatte det jeg har kommet fram til i essayet mitt.

 

Frihet fra

Jeg våger å sette fram følgende påstand om oss mennesker: At stolthet er ett av vårt kjennetegn, og at det er utgangspunktet for de videre refleksjoner rundt frihetsbegrepet: Ifølge Gresk mytologi, var det slik at det var guden Prometevs som tok ilden fra Zevs, og ilden ble, skjønt den åpnet opp for misbruk, utnyttet til beste for menneskene, som for eksempel at en holdt villdyrene unna, for dyr er redd for ild, at en fikk lys og varme i hulene der en sov, at en lagde ovner av jern, at en begynte å utnytte metall til kokekar, kjeler og spisebestikk, slik at en etter hvert kunne koke eller steke maten. Dessuten lagde en spyd – og pilspisser av jern, og som tjente som våpen. I det som beskrives som ‘høykulturer’, eller ‘utviklede’ kulturer, ble hesten viktig, og her kom også jernet inn og smeden inn, idet hesten ble ‘skodd’. I dag er, for det meste, byer og tettsteder opplyste, døgnet rundt, og om forbindelsen tilbake til de første bål kan synes fjern, så anser de aller fleste mennesker at det jeg har snakket om også representerer en tilvekst som gjør at menneskene har oppnådd en betraktelig uavhengighet og selvstendighet i forhold til naturkreftene. At endringene som har skjedd er svært markante, trer klart fram om en tenker på den enorme forskjellen som finnes mellom de første sjøfartøy som hadde kapasitet til å seile over havstrekninger med vekslende vær og vindforhold og de store skipene (Etymologisk sett står ‘skip’ for uthulet ‘trestokk’) som krysser verdenshavene i vår egen tid. Med andre ord, ut fra perspektivet jeg har skissert over, øker graden av frihet ved at menneskene lærer seg å nyttiggjøre naturens iboende krefter for egne interesser og verdier.

Det er rimelig å mene at begrepet om prøving og feiling har spilt store funksjonelle roller for menneskene, slik at de kunne finne ut av hva for vekster som var spiselige og hva for vekster som var uspiselige, idet de førte til at ble syk av å spise dem, og at enkelte av dem var giftige, og å spise disse innebar at en døde.

Vi kan gå langt videre ad denne vei, og som er om å overvinne ‘livsblokkerende forhold’, som at fremmede og aggressive stammer, eller flokker av mennesker, kunne true den fortsatte eksistens for mennesker som levde i fred med hverandre innenfor et vel avgrenset område. I alle fall, vi antar at det var tilfelle før, den gang en stor del av menneskene levde som nomader, mens andre var fastboende. Det betyr, at reguleringer av relasjonene mellom mennesker måtte etableres, siden ingen samfunn kunne eksistere over tid hvis de hele tiden ble utsatt for dødelige angrep utenfra. Reguleringen, må vi anta, bestod av lover og rettergang, samt dannelse av en fast ordning av krigere, eller, som vi som lever i dag beskriver det som, soldater.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Et paradoks stiger fram: At militariseringen ble til mulige vilkår for å kunne leve fredelig med hverandre. Således er frihetsbegrepet også om ‘det indre i menneske’, det vil si ‘menneskesinnet’; det gis ‘indre’ ufrihet. Ett eksempel som illustrerer hva som kan menes med det, er når et menneske lever livet sitt i frykt og usikkerhet på grunn av at det er krig i landet der det bor. Ett annet eksempel oppstår i de tilfelle en mor og en far bekymrer seg for sitt kjære barn som er stasjonert et sted i utlandet som soldat, og hvor det er svært farlig å oppholde seg. Grunnene til at det er farlig, er ikke kun at det er krig, for dette stikker også i at landets innbyggere tåler ikke militær innblanding fra fremmede makter i det de ser som dets indre anliggender. Når tilstanden i det aktuelle landet er slik, så gjør det ikke nærværet bedre, snarere tvert imot: Siden landets innbyggere ikke ønsker og vil ha støtte og hjelp fra utenlandske soldater, så blir hver eneste en av dem oppfattet som en fiende, og fiender skal bekjempes. Det gjør det mye verre enn om de var ønsket. Med andre ord: Selve nærværet av utenlandske soldater er negativt.

Frihet til

VenusEn kan uttrykke det slik at mens den ‘negative’ frihet (‘frihet fra’) er om fravær av krig og voldelige konflikter, tortur og lidelser, terrorisme og angst, sult og nød, sykdom, smerter og død, er den ‘positive’ frihet bundet opp til at å være menneske er å ha intensjoner, som en streber etter å realisere, det vil si at mennesker legger planer og utformer prosjekt for deres liv.

Det å sette seg mål, er å få og ha formål, og noen av disse varer livet ut, og når det er slik, beskriver jeg det som ‘kall’. Dette kan en uttrykke slik: Å ha ett liv å leve, er å gi alt det en har å gi i et eneste kast, og når loddet har falt, er det for sent å snu. Dermed er det ingen vei tilbake, en har bundet seg til det som betyr aller mest for en, som i mitt tilfelle, litteratur og filosofi.

Således har ‘kall’, i min forstand, ingen verdens ting å gjøre med verdensfjerne tanker, eller en romantisk innstilling til verden og livet, og at en lengter og drømmer tilbake til en tid som ikke lenger er, så som at kallet stammer fra Platons idéverden, fra kristendommens Gud, eller fra en ‘åndeverden’, hentet fra lesing av skriftene til antroposofen Rudolf Steiner.

For oss som lever i det 21. århundret, er de nevnte forestillinger om kall ikke lenger begripelig, og derfor foretrekker jeg å uttrykke meg slik jeg har gjort over. For øvrig, tankemåten springer ut av langvarige studier i Stuart Hampshires filosofi.

Ved første blikk, skulle en tro at å ha et kall innebærer en ikke ubetydelig innskrenkning av et menneskes frihet og dets handlingsradius, for en har jo bundet seg til en viss levemåte, eller livsform. Det er ikke opplagt at det stemmer. Tankegangen er slik. Når jeg, for eksempel, lager en artikkel eller et essay, så skriver jeg ikke bare ut det jeg har tenkt ut på forhånd; arbeidet mitt blir til – etter hvert. Hvordan skjer det? Jo, jeg leser gjennom det jeg har nedtegnet, og ikke sjelden endrer jeg også på det jeg allerede har skrevet, og på den måten blir det endelige resultatet temmelig annerledes enn de tanker og idéer jeg hadde da startet opp med å skrive.

Mitt neste eksempel går videre enn det å lage artikler/essays, for når jeg har bundet meg til en livsform, er det visse ting jeg har kunnskap om at jeg kommer til å gjøre i framtiden, som at jeg kommer til å foreta visse reiser, for å avlegge den og den et besøk, jeg kommer til å fortsette å skrive, skjønt det er slik at jeg rent konkret ikke vet hvordan det jeg skriver blir innen jeg har skrevet det.

Konklusjon: At bundethet er mulig vilkår for handlingsfrihet og økt handlingsfrihet, siden jeg i alminnelig ikke trenger å nøle og vakle før jeg bestemmer meg for å gjøre dette eller hint.

Villa dei misteri PompejDet siste betyr ikke at jeg uten unntak har fritatt meg selv fra situasjoner der jeg ikke vet hva jeg bør gjøre, og når det er slik at det ikke er tilfelle, så må jeg prøve å finne ut hva jeg skal/bør gjøre gjennom å stille opp handlingsalternativer, samt konsekvenser som følger fra å handler eller ikke, og at jeg etter å ha overveid en stund, så fatter jeg en beslutning.

En skal også merke seg at jeg ser på spørsmålet om frihet fra og frihet til på den måten at mål kan være gjenstand for overveielser, og at en ikke bare ser på disse som gitte fakta. Bakgrunnen for det, er således ikke at diverse mål(verdier) finnes i den kulturkretsen av felles verdier som jeg tilhører, men at jeg setter meg det og det mål, og som jeg streber etter å omsette til realitet. Naturligvis, rent logisk kan jeg la være å gi meg i kast med virkeliggjøre en viss verdi(mål); om jeg, etter grundig overveielse, bestemmer meg for å arbeide henimot en tilstand der verdien blir realisert, gjør jeg bruk av min valgfrihet, en valgfrihet som nettopp innebærer et ja til en handlingskurs eller et nei til en handlingskurs: Det er likeledes det en i alminnelig betegner med frihet til å gjøre dette eller hint, og som består i å sette seg i fart og bevegelse med henblikk på et visst mål og at en fortsetter med å være i bevegelse inntil målet er nådd. Eventuelt, at en lar være å gå inn på en viss handlingskurs ved at en forholder seg i ro, eller at en setter ned farten, slik at en unngår at det finner sted negative hendelser, til skade for andre eller en selv.

Sammendrag

Le tre grazieI dette essayet har jeg framstilt forskjellen mellom de to former på frihet på følgende måte. For det første, at ‘frihet fra’ viser hen til ‘fravær av vold, tvang, sult og nød’, mens ‘frihet til’ henviser til ‘at mennesker har intensjoner, at de lager planer og utformer prosjekt’.

En klar forskjell mellom de to former for frihet, etter mine begrep, er at hva angår begrepet om frihet til, så vektlegges det aktive moment langt mer enn for begrepet om frihet fra, der mål, for det meste blir tatt for gitt, ut fra en naturalistisk tankegang, vil jeg mene, mens dette ikke er tilfelle for situasjoner der en forstår livet sitt i lys av begrepet om frihet til, for nå er mål gjenstand for eksplisitte overveielser, samt at målene endrer seg over tid

Ut over det jeg har snakket om over, kommer det inn tre moment. 1. At spørsmålet jeg tar opp, som er spørsmålet om to former for frihet, er i min egen interesse å finne ut av. 2. At jeg har lyst til å finne ut av hva det er om. 3. At jeg er i stand til å finne ut av det. Gitt at svaret mitt på alle tre spørsmål er ja, så holder jeg det for virkelig og sant at arbeidet med To former for frihet har bidratt til en epistemisk gevinst.


Thor Olav Olsen 
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                      Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Ayodhya sexton år efteråt

1992 jämnade extremistiska hinduer Babru moskén från 1500-talet i Ayodhya till marken, under det att ledare för BJP och andra politiska grupperingar hejade på. Omkring tvåtusen människor mördades i de ...

Av: Pär Fredborn Larsson | Resereportage | 10 februari, 2009

Dagarna bara försvinner

slängt idag ut min enorma samling plank- och bredstumpar från ena lidret, kan inte fatta hur det blivit sådana mängder, och ens varifrån, helt abnormt, men tiotals års mest meningslösa ...

Av: Stefan Hammarèn | Stefan Hammarén | 02 augusti, 2012

Sado-masochism - historien bakom ordet

Sado-masochism - historien bakom ordet Donatien Alphonse Francois de Sade (1740-1814) framkallar ett ord. Den stolte markisen, den subversive författaren, den ständige fängelsekunden och den store ateisten är upphovet till ett ...

Av: Agneta Tröjer | Essäer om samhället | 04 augusti, 2007

Samuel Beckett, nobelpristagare 1969. En tillbakablick

Samuel Beckett fick nobelpriset år 1969 och har nått ut till en stor publik, framför allt när det gäller pjäsen I väntan på Godot, just nu aktuell på Stockholms Stadsteater ...

Av: Percival | Essäer om litteratur & böcker | 14 december, 2009

Oförkränkta sinnen

Jag levde före revolutionen sovande med fagra kärleksbon i lindor runt hårsvallet och skuldrorna. Duva, nu när du kommer dråsande, kommer du sent men du kommer efterlängtad.Ömmande lust och ömhet ...

Av: BOEL SCHENLÆR | Essäer om religionen | 07 september, 2009

Rapport från Stockholms genrefilmfestival ”Monsters of Film”

Från 8:e till 12:e oktober 2014 iscensattes den andra upplagan av Monsters of Film-festivalen i Stockholm, en genrefilmfestival där skräck, fantasi, provokation, surrealism, konst och framförallt monster får plats. Festivalen ...

Av: Marco De Baptistis | Essäer om film | 25 oktober, 2014

Benjamin 3

     

Av: Håkam Eklund | Kulturen strippar | 28 augusti, 2011

Oliver Knussen, foto Mark Allan

Orkesterns man! - Oliver Knussen i Stockholms konserthus

Tonsättarporträtten i Stockholms konserthus är inne på sin trettioförsta vända. Nu kan man hänga upp ytterligare ett porträtt - på den engelske tonsättaren Oliver Knussen - bredvid de andra trettio ...

Av: Ulf Stenberg | Musikens porträtt | 01 december, 2016

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.