Agora - filosofiska essäer - Tidningen Kulturen
×

Varning

JUser: :_load: Det går inte att ladda användare med ID: 168

Agora - filosofiska essäer

John ClarkeI min bok Världen och vetenskapen – ett olyckligt äktenskap? från 2012 hade jag en särskild avdelning om föreningen Scientific and Medical Network (SMN) med bas i England men medlemmar världen över. Den ger ut en förnämlig tidskrift Network Review, som utkommer tre gånger om året med 72 stora sidor varje gång. Eftersom jag blev medlem år 2000, hade jag där ett helt bibliotek på 2736 sidor. Jag hade en plan att presentera och diskutera dessa sidor, men fick ge upp: det var helt enkelt för ansträngande, för krävande. I stället valde jag att ta fram de bidrag, som jag tyckte var bäst, som gett mig mest.

Och det visade sig då vara två bidrag av John Clarke, professor emeritus i idéhistoria och tidigare ordförande i SMN: ”The Self-Creating Universe” och ”Emergentism and the Evolution of Consciousness”. Clarke har nu, 2014, kommit med en helt ny bok, som presenteras/recenseras i det nummer av tidskriften (115), som kom häromveckan: The Self-Creating Universe: the Making of a Worldview ( s 42). I sanning en remarkabel händelse, som, tror jag, motiverar titeln härovan. Och gåtan är: hur har liv kunnat uppstå ur materien och medvetande ur livet?

Bokens tema är, menar recensenten Martin Lockley ”emergentism”, d v s ”framträdandet av nya, komplexa system eller helheter, som uppstår de novo och ganska mysteriöst från mindre komplexa föregångare. Sådana nyhetsproducerande processer tycks medfött skapande och underförstått progressiva.”

Läs mer...

Innledning

Madonna med barnet i magen av   Marianne Preindelsberger Stokes 1907I uminnelige tider har så vel lek som lærd undret seg over hva som menes med ‘sannhet’ og hva for egenskaper, eller kvaliteter, som gjør at en kan hevde om noe at dette er virkelig og sant. Spørsmålsstillingene går tilbake til den tid da den europeiske filosofi etablerte seg som aktivitet og praksis, det vil si at den ærverdige disiplinen som går under navnet «filosofi», hadde blitt til tradisjon. I nåtiden er spørsmålet om og etter sannheten i ferd med å bli avskaffet, slik det også er med den grunnleggende realiteten – livet. Spørsmål som stiger fram for bevisstheten, er om det gis ulike former for sannhet, eller om sannheten er en, og at det som er sant, er det samme for alle og enhver, eller at en diskursen om sannhet kun gjelder dens ubestemte form – sannhet? I sikten min gis det mange ulike områder der en snakker om sannhet, så som i det teoretiske liv, i praktiske sammenhenger, som omfatter etikken/moralen, det sosiale liv og politikken. Dessuten er det slik at det føres diskurser om å leve i sannhet. Hvorvidt begrepet om å leve i sannhet står for det samme som å leve autentisk og at livsføringen er genuint din egen livsføring, gjenstår å se. Utover dette, er det slik at i kristne sammenhenger er det ikke uvanlig at en oppfatter det på den måten at sannheten har guddommelige røtter og at det guddommelige er sannhet.

Gangen i min artikkel er slik. Jeg starter opp med å snakke om sammenhengen mellom intellektuell utvikling og sannhet, for så å komme inn på mytologiske forestillinger i den tidlige greske kultur og filosofi, for så å snakke om å ha et liv å leve, det vil si i termer av livsføring, der forestillingen om sannhet kommer inn som å strebe etter å leve ut fra det en holder for sant.

Etter å ha snakket om teori og praksis, liv og lære, ideal og virkelighet, eller om måtene vi fører vårt liv, avslutter jeg artikkelen med å snakke om kristendom og sannhet, der jeg kommer inn på etiske, sosiale og politiske aspekt.

Läs mer...

Innledning

DymphnaLogikk var ikke Georg Wilhelm Friedrich Hegels (1770 – 1831) sterkeste side. Ut fra hans idéer om erkjennelsen av verden så er den basert på at en trekker opp skillet mellom tre former for erkjennelse, som han beskriver i termer av den subjektive fornuftserkjennelse, den objektive fornuftserkjennelse og den absolutte fornuftserkjennelse. Dermed kan en tenke seg at til hver og en av disse erkjennelsesområder så finnes det en realitet eller virkelighet. Med andre ord, til den subjektive fornuftserkjennelsen svarer den subjektive virkelighet(verden), til den objektive fornuftserkjennelsen den objektive virkelighet og til den absolutte fornuftserkjennelsen svarer den absolutte virkeligheten. Det er videre slik at ut fra en hegelske konsepsjon så kan en eksistere på høyden av sin tid, eller at en lever opp til den absolutte åndens/fornuftens fordringer, eller at en befinner seg under dette nivået, hva det nå enn måtte bestå av. Imidlertid, intensjonen min er ikke å diskutere hvorvidt Hegels klassifiseringer er vitenskapsfilosofisk fruktbare eller ikke; jeg kommer i fortsettelsen til å snakke om virkeligheten eller – om en ønsker og vil – realiteten.

Det gis en realitet, skjønt hver og en av oss tyder og beskriver den på ulikt vis

Å snakke om og tenke på realiteten, er å snakke om private, personlige, økonomiske, sosiale, kunstneriske, kulturelle og historiske realiteter: Fortidens realitet, for eksempel middelalderens eller renessansen realiteter, var verken mer eller mindre realitet for datidens mennesker enn realiteten er for nåtidsmennesket.

Läs mer...

Innledning

François Boucher. Léda et le CygneTil hvert eneste arbeid svarer det en eller flere historier. Hver eneste historie har en forhistorie.

I mitt tilfelle består denne forhistorien av en skisse, et utkast, som utgjøres av 10 + 6 teser. Siden jeg er opptatt av språk og menneskeliv, og den indre sammenhengen mellom disse størrelser, så er tesene mine om menneskelivets språklige status, dets epistemologi og ontologi qua menneskelig liv.

I mer konkret forstand er mine teser om doktorarbeidets grunnposisjon, problem og perspektiv. Nedenfor følger forhistorien til det som kom til å bli min doktordissertasjonen, Fortellerbegrepet. En studie av forholdet mellom fortelling og menneskelig liv (Universitetet i Tromsø, 2001). Jeg føyer til at mine teser ble nedtegnet i 1994.

 

Läs mer...

Innledning

MudraI dag er det svært mange konflikter og kriger rundt om i verden, som betyr at den pasifistiske idé har elendige kår. Tesen jeg forsvarer er denne: At sammen har vi å bygge opp et pasifistisk fellesskap, der krig og krigføring hører med til den dysfunksjonelle atferden. Med andre ord, istedenfor å snakke om vilkåret for at menneskene skal kunne bo og leve sammen på jorden, uten å fly i strupen på hverandre, fortsetter en å snakke om at hva menneskene ønsker og vil ha er frihet, som om begrepet om frihet er et helt uproblematisk begrep. Vi kan uttrykke tanken om et pasifistisk fellesskap på den måten, at det gis en radikal forskjell mellom individuelle svikt og organiserte svikt; det sistnevnte er det mulig å avskaffe, mens det førstnevnte gis det ingen garantier for at det kommer til å opphøre.

Verden versus livet

Krig og krigføring er koblet til verden; livet er om skapelse og tilintetgjørelse, sammen med den spontane aktivitet som er om å opprettholde, videreføre og bevare det vi har mottatt som gave. Verdensrelatering er om fremmedforvaltning, i motsetning til selvforvaltning, som er livets manifestasjonsform. Virkefeltet for fremmedforvaltningen er kontrollen over alt som er, som betyr værende som mennesket, dyr og planter, jord, vann, mineraler, hydrokarboner og luft.

Läs mer...

Bild. Hebriana AlainentaloPå Slingan, stigen mellan berg och hav, söker jag svar på mina frågor. Jag letar bland musselskal, i kaprifolsnåren eller bland de hemlighetsfulla tecken som ristats i de gamla bänkarna, följer de listiga blå färgfläckarna som visar vägen över klipporna. Men denna gång har jag gjort det komplicerat för mig. Jag vill undersöka om det finns ett samband mellan dimman, fullmånen och näktergalen: dimman - för seglaren en mur, för vandraren ett vilseledande töcken, näktergalen vars sång lockar poeters pennor att glöda och den sömnlöse att förlora förståndet och fullmånen, som förlett människor till mången dumhet. Jag har länge misstänkt att det finns ett dolt samband, en gemensam frekvens.

En eftermiddag var jag ute på strövtåg. Jag rafsade bland sly och buskar, medan jag lyssnade till en hissnande duell mellan två näktergalar. Då kom dimman. Den kom rullande, tät och gulfärgad av solens bleksiktiga strålar. Jag kunde nästan röra vid den. Vad är dimmans mysterium? Och kan näktergalen eller månen hjälpa mig med svaret?

På kvällshimlen visade fullmånen sitt svårmodiga ansikte. Jag ställde frågan igen.

Läs mer...

Innledning

Egon SchieleI dag har det for lengst blitt slik at utenfor universitets – og høyskolekretser er det få eller ingen mennesker som snakker om moralvitenskap, som er en gammel og ærverdig disiplin. La oss åpne begrepet, slik at vi kan se hva som er lagt ned og inn i det. For det første, begrepet er satt sammen av to begrep, nemlig ‘moral’ og ‘vitenskap’, der vitenskap står for streben etter å oppnå kunnskap og sannhet, mens moral viser hen til seder og vaner, skikk og bruk, tradisjon og kultur. Ved første øyekast kan det virke underlig å knytte sammen begrepet om moral med begrepet om vitenskap, der bakgrunnen for at vi stusser over det, er at i dag er det helt vanlig at vi kobler vitenskap til opphopning av empirisk og eksperimentelt basert kunnskap om relasjoner mellom naturlige hendelser, det vil si at nåtidens erfaringsvitenskaper er tuftet på hypotetisk – metode.

Åndsvitenskap, naturvitenskap og moralvitenskap

I tysk kulturkrets har det vært alminnelig at en har skjelnet mellom åndsvitenskap og naturvitenskap, og hvor åndsvitenskapenes oppgaver ble satt ved at de bestod i å granske produkter av menneskenes handlinger, så som språk, kunst, historie og kultur, mens naturvitenskapenes oppgaver ble definert ved at de dreiet seg om ikke – menneskelige fenomen, som månens, stjernenes og solens bevegelser og disses innvirkning på vannmassene på jorden.

Läs mer...

Forord

Gustave Courbet- L'Origine du Monde 1866Hva har livsforståelse å gjøre med etikk? Det er jo slik at etikk er om prinsipper og regler, intensjoner, verdier og normer, mens all regulering av livet synes å bidra til å oppheve det en sikter mot å ta vare på. Det etiske er om godt og ondt, rett og galt, og da er vel livet hinsides godt og ondt? Slik er det ikke. Overfor tanken om å gi det etiske forrang framfor livet, kan en argumentere godt for at det livsforståelse som er det grunnleggende, det basale, og at hver eneste framstilling av etikk springer ut fra livet og livsforståelsen. Dette gjelder uavhengig om en tenker på etikk som sinnelagsetikk, à la Kant, eller at en i fokus for det etiske kommer våre handlingers konsekvenser, det vil si at en tenker på etikk slik Weber gjorde. Opp mot det foregående hevder jeg at det etiske momentet er rotfestet i livet, og hva for etikk en forfekter beror på hva for innstilling en har overfor livet. Dermed kan en hevde at hver eneste etikk har som forutsetning og betingelse at en har en viss innstilling overfor livet, det vil si at det dreier seg om en bekreftende innstilling, en avvisende innstilling eller at det hele har blitt likegyldig. På sidene som følger vil jeg ta opp en nærmere undersøkelse av forholdet mellom livsforståelse og etikk, der jeg starter opp med å snakke om relasjonene mellom etikk og politikk, for så, etter å ha trukket opp grensen mellom passiv fornuft og aktiv fornuft, å avrunde artikkelen med et eksempel som er hentet fra Aristoteles og hans etikk.

Läs mer...

Innledning

Alfons Mucha. The apotheosis of the slavsEtt av de begrep vi mennesker har og anvender, er begrepet om kunnskap. I alminnelighet skjelner en mellom ulike slags typer av kunnskap, så som teoretisk kunnskap, praktisk kunnskap og teknisk kunnskap.

Det er også utbredt at en skjelner mellom viten, kunnskap og kjennskap. En kan også tenke på kunnskap ut fra dens opprinnelse eller opphav:

Er det mennesket selv som er opphavet til kunnskapen en har, eller er det slik at det gis en annen tilgang til kunnskapen enn at den hviler på menneskene selv – at den er gitt av Gud, eller at den står skrevet i de hellige bøker. I alle fall, på liknende vis som en snakker om at den og den personen er kunnskapsrik, eller at en har solide kunnskaper, så snakker en om at vi som lever i Europa (Nord – Europa?) lever i samfunn som er tuftet på kunnskap, i motsetning til mennesker som lever i andre deler av verden (Afrika, Asia?).

Dermed handler min artikkel om begrepet om kunnskap.

 

 

Läs mer...

Innledning

ligabue I nordisk språk og kultur har ordet «streben» en negativ klang, for ordet har i vår kulturkrets en mening som viser hen til personer som synes å tenke om seg selv at de er bedre enn naboen, som bor dårlig, har en underbetalt jobb og kjører rundt i en gammel bil.
I filosofisk sammenheng ter dette seg helt annerledes; helt fra filosofiens tidligste dager har ‘streben’ blitt knyttet til ting som noen av oss involverer oss i, nemlig at vi setter oss mål som vi søker(streber) etter å virkeliggjøre. Om all begynnelse er hard, så har det en ende eller et mål – et sluttmål. Livet, for det er det jeg skriver om, har dermed en start, med en bevegelse henimot i et mål, der veien fra starten til målet danner en bue eller en kurve – en spenningskurve. Eller er det slik at det er langt mer dekkende å beskrive livet i termer av et mangfold av spenningskurver enn å framheve at det gis én og bare en kurve? Mitt svar er dette: Om en har livet som helhet for øye, det vil si fra vi blir satt inn i verden og fram til vi dør, er det rimelig å snakke om ‘livets spenningskurve’.

På den annen side, om en mener mylderet av handlinger og hendelser, planer og prosjekt, som et liv gjerne består av, kan det synes som det er mer rimelig å snakke om mange spenningskurver enn å operere med den singulære meningen til ‘livets spenningskurve’, skjønt om en har og lager et mylder av prosjekt mens en vandrer veien, endrer ikke dette på at tydningen og beskrivelsen av livet som en utfordrende oppgave – en spenningskurve – ikke er den dummeste livstydningen. Uansett om en foretrekker den første eller den siste framstillingen, så gir det likevel god mening å snakke om pluralitetens singularitet.

La oss se nærmere på hva som menes med dette.

Refleksjonsmomentene

Läs mer...

Innledning

Dora CarringtonDet er en alminnelig utbredt oppfattelse blant forskere at forskere skriver for forskere, og ikke for legfolk. Det stemmer at forskning – og forskningsresultater publiseres i dertil egnede tidsskift, som, i det store og hele, leses av andre forskere. På den annen side er det slik at en forsker har en teori, og det er denne teorier forskeren streber etter å bevise, det vil si at hun ønsker og vil at teorien skal vise seg å være sann. Med henblikk på indre overbevisning, er forskeren helt sikker på at det hun streber etter å finne ut av, er virkelig og sant. Hvorfor skulle hun satse et helt liv som viste seg å være en illusjon? Hypoteser og hjelpehypoteser kan være sanne eller falske; det rokker ikke ved forskerens prosjekt. Vi må anta at motivkraften hos Albert Einstein hvilte på nevnte forutsetninger, skjønt det gis teorier om materien som ikke går sammen med Einsteins to teorier – nemlig kvanteteorien.

Filosofer har en allmenn plikt til å spre kunnskap om de resultatene de har kommet fram til. En vektig grunn til det, er at den som har fått mye, i form av naturlige evner og anlegg, talent og begavelse, inkludert det hun har mottatt av formel utdanning, skal bringe dette videre til andre mennesker. Kort sagt, det er godt og bra at det er forskjeller mellom folk, for da kan den som har lett for å bære tungt hjelpe den som ikke er så sterk til det.

Ut fra hva jeg har snakket om så langt, er det ikke helt klart hvorvidt filosofer har seriøse prosjekt, og dette passer inn med folk som beskriver filosofer som underholdere eller som folk som har en sær hobby. Synspunktet mitt er at verken det ene eller det andre stemmer. I alle fall, det er mulig å tyde og beskrive filosofer som typer. Således starter jeg opp med å snakke om filosofen som type, for så å avrunde med et sideblikk til den allmenne forsker, der jeg konkluderer med at mens det er slik at for filosofer er det rimelig at de tar opp spørsmål om de første og siste ting, er det heller slik at dette faller utenfor naturvitenskapsutøverenes områder. 

Läs mer...

Annons

Populära artiklar i denna kategori

Annons

Media. En intervju med Guido Zeccola som slutade arbeta på Tidningen Kulturen.
http://tidningenkulturen.se/index.php/ovrigt-kat/ovrigt-kat-11/ovrigt-kat-13/22772-innan-festen-tar-slut
Läs mer...

Media. Den svenske journalisten Dawit Isaak, född i Eritrea, har tilldelats UNESCO:s Guillermo Cano World Press Freedom Prize 2017. Dawit Isaak arresterades under en räd mot medier i Eritrea 2001. Sveriges Radios vd Cilla Benkö som är ordförande för juryn för UNESCO:s Guillermo Cano Frihetspris 2017 kommenterar: – Jag hoppas att denna utmärkelse får hela världen att ropa ”Free Dawit Isaak now”.
Läs mer...

Musik. CIRCADIA på Nissanscenen, Halmstad Stadsbibliotek 23 mars kl 19.00. Fri Entré.
Konserten sänds live över nätet och ligger sedan kvar:www.inesplay.se Tidigare konserter finns också på: http://bambuser.com/channel/Musikgemaket
Circadia är en grupp sammansatt av gitarristerna David Stackenäs och Kim Myhr, bassisten Joe Williamson (the Electrics a.o) och slagverkaren Tony Buck (the Necks a.o). Gruppen begick sin debut på Fylkingens 80-års jubileum i november 2013 och blev därefter omnämnda i Sound of Music som en av årets musikaliska höjdpunkter. 2016 släppte de sin debut CD på norska skivbolaget Sofa Music, och har fått strålande recensioner i både svensk och internationell press.
Kommande INES konserter i vår: Nissanscenen må 10 april kl 19 VIVA BLACK MED GRETLI OCH HEIDI Nissanscenen 4 maj kl 19 SHITNEY MARIA FAUST – saxofon, effekter

Läs mer...

Scen. HARVEY
En komedi av Pulitzerpristagare Mary Chase
Föreställningen spelas på italienska
En sammanfattning av pjäsen på svenska och engelska delas ut på teatern 
6 - 7 - 8 april 2017, kl. 19.30 Ordinarie pris: 150 kr (förköpspris t.o.m. 1:a april: 110 kr);
(Barn under 12 år: fri entré) Köp biljetter här: https://billetto.se/sv/events/harvey-teatro-in-italiano
 Föreställningen genomförs i samarbete med ABF, FAIS och Teater Tre
 Handling (spoiler alert!!!):
Elwood P. Dowd är en trevlig man som uppger sig ha en osynlig vän som heter Harvey, beskriven som en två meter lång vit kanin, vilken han presenterar till alla. Hans syster Veta tycker att Elwoods beteende är både obehagligt och generande och hon bestämmer sig för att lägga sin bror på Professor Chumleys berömda psykiatriska klinik. När hon kommer till kliniken hamnar hon dock i en rad roliga missöden som leder henne till att reflektera över vem som egentligen är tokig i kliniken. Och vad tycker ni? Är vi verkligen normala när man tittar närmare? Författarinnan, Pulitzerpristagare Mary Chase, ger oss ett underbart tillfälle att börja en inre resa genom huvudpersonen Elwoods och hans vän Harveys äventyr. Pjäsen lyfter fram konflikten mellan vem vi egentligen är och vad sociala konventioner kräver från oss. Komedin ”Harvey” har haft stora succéer på Broadways teatrar och med en Oscarpristagare film i 1950 med James Stewart i huvudrollen. För mer info besök gärna hemsidan: www.varforinte.net
Läs mer...

Annons

Rekommenderad läsning på Tidningen Kulturen

Cron Job Starts