Forstå versus forklare - Tidningen Kulturen

Agora - filosofiska essäer
Verktyg
Typografi
  • Smaller Small Medium Big Bigger
  • Default Helvetica Segoe Georgia Times

Innledning

Caravaggio. Il riposo durante la fuga in Egitto 1596Vitenskapelige forklaringer inntar en sentral plass og spiller store roller i moderne samfunns selvforståelse, der konsepsjonens om forutsigbarhet i handling står sterkt. I alle fall om en skal tro på det som sies om konsepsjonens betydning for oss ut fra det som kringkastes i massemediene (Jf. bedømmelsene av W. Putin som en som handler uten at en vet på forhånd hvordan han kommer til å handle). Vi skal imidlertid merke oss at i vitenskapelige forklaringer inngår det også andre ting enn forutsigbarhet(prediksjoner), for de er bygd opp omkring forhold som observasjon, eksperiment og sammenfatning av undersøkelsenes utfall i en empirisk lov. Det hele hviler på en anerkjent teori og en viss metode, for eksempel at teorien er helhetlig og at metoden er hypotetisk – deduktiv. Til vitenskapelig forklaringer svarer det likeledes at de har oppstått ut fra hypotesedannelse, utledning av en empirisk konsekvens, som testes overfor data.

Det gis ikke et tilsvarende vitenskapelig begrepsapparat med henblikk på forståelse, det å forstå.

Personer utfører handlinger

Å være menneske er å være en person. Mennesker handler. En handling viser hen til handlingens intenderte intensjon, som er det den handlende sikter henimot å oppnå ved hjelp av sin handling, det vil si at det er om handlingens mål. Det betyr at dersom en setter parentes rundt en handlings intenderte intensjon, så står en overfor meningsløse bevegelser – lik spasmer.

Her følger et eksempel, som illustrer distinksjonen mellom handling og ren hendelse. De aller fleste barn elsker å røre på seg; de hopper og spretter og løper omkring, og noen barn er svært glad i å klatre i trær. Som barn tilhørte jeg både dem som spratt og løp omkring, og det var slettes ikke sjelden at jeg klatret opp i trær. En gang jeg var ute på tur med far og mor – jeg kunne vel være 7 år gammel – så falt jeg ned fra et tre og mistet bevisstheten. Far og mor tok meg til nærmeste legevakt, der jeg våknet opp ved at legen testet refleksene i mine ben: Rene hendelser er lik fysiske reflekser, og fysiske reflekser (om benet er i orden, så fyker det opp når legen tester den ved hjelp av sitt instrument) er virkninger fra noens tilsiktede inngripen.

Naturligvis, i de to tilfeller jeg har gitt, gutten som falt ned fra et tre, mistet bevisstheten, og som først våknet opp igjen på legevakten, er det rimelig å trekke inn begrepet om forklaring. Dette kan se slik ut. Når en levende kropp faller tungt og fritt mot et resistent legeme, for eksempel en stor stein (slik jeg fikk høre at det var i mitt eget tilfelle), og hvor fallet er relativt langt, er det sannsynlig at det kan få som konsekvens at den som faller mister bevisstheten – for kortere eller lengre tid: Jeg går ut fra at i liknende tilfeller er det med henvisning til naturlige årsak og virkningsforhold, og ikke at det er med henvisning til hva for grunner den fallende kroppen hadde med å falle tungt og hårdt mot en stor stein.

På legevakten var det, i dette tilfellet, med henvisning til det autonome nervesystem, som er utenfor rekkevidden til våre viljesakter – vår handling.

Med andre ord, å trekke skillet mellom handling og rene hendelser, er ikke å stikke under en stol at det finnes årsaksforklaringer, for det jeg ønsker og vil få fram, er at handlinger er med henvisning til forståelsen av oss selv, som frie og ansvarlige mennesker, og som, slik ser jeg deg, er holdbart om det som er sant om oss er at vår vilje er kausalt bestemt, eller at begrepet om frihet er en vakker, men illusorisk tanke.

Forståelse av mennesket som trafikant

Jeg går nå over til å snakke om forståelse av mennesket som trafikant, det vil si når hver og en av oss forflytter oss i sterkt trafikkerte gater; om det er som bilist, som fotgjenger, ufør, der vi sitter i vår rullestol eller på vår egen sykkel, er lite relevant i relasjon til det jeg skal snakke om. I trafikken er det viktig å gi tegn, og at handlingens intensjon er presis – at den ikke er til å misforstå. Spørsmålet om liv eller død, kan bero på om tegngivingen er adekvat, eller om den kan misforstås. Imidlertid, det er ikke poenget mitt nå: Jeg er opptatt av hvordan en skal beskrive det som skjer når en skifter fil, eller at en som kjørende kommuniserer at en ønsker å svinge av gaten. Biler og motoriserte kjøretøy har blinklys, der ett lys befinner seg på den ene siden av det motoriserte kjøretøyet og ett på den motsatte siden av kjøretøyet.

Gitt at du er syklist. Spørsmålet for meg er ikke om jeg skal trekke inn en vitenskapelig forklaring om hvordan jeg går fram når jeg er ute på sykkel i trafikken eller ikke; det jeg er ute etter å få fram, er at det er om min forståelse av en konkret trafikksituasjon, uansett hvor kompleks den er, der jeg er agent. Min situasjon som syklist skiller seg fra andre trafikanters situasjon, mellom annet, ved at i alminnelighet har syklister ikke retningsangivere montert på sykkelen(blinklys). Således er du henvist til å informere andre trafikanter, gående så vel som kjørende, ved hjelp av andre, kroppslige midler. For meg er dette greit: Når jeg kommer til en kryssende gate, som er uten trafikklys, verken for gående eller kjørende, og jeg skal til venstre i krysset, så rekker jeg ut venstre hånd, svinger inn til midten av gaten jeg befinner meg i, holder den samme, stødige kursen helt fram til gatekrysset, stanser opp, ser etter annen trafikk, først om det kommer trafikanter fra gatekryssets høyre side, relativt min egen posisjon, så fra kryssets venstre side, og, om det er klart, så svinger jeg inn i den kryssende gaten og plasseres meg godt inn på dennes høyre side. Jeg føyer til at det finnes mye mer komplekse trafikksituasjoner for syklister enn den jeg har nevnt, der en får møtende trafikk fra andre vinkler enn denne.

Vi merker oss at det overordnende er forståelsen av at det er svært farlig for syklister å forflytte seg langsetter trafikkerte gater med mindre en er svært årvåken og at en ikke bare følger alminnelige trafikkregler, men en har også å utvise stor grad av forsiktighet, som at en ikke bare sykler med stor fart inn i gater hvor det passerer motoriserte kjøretøyer fra morgen til kveld.

Å forklare ved å anvende vår forståelsesevne

Å sette inn en mekanisme i menneskets hjerne som avleverer signaler til armer og ben, er å forstå det som finner sted på en svært forskjellig måte fra å se det ut fra at vi har språk og rår over begrep, og at vi forstår oss selv i kraft av språket vi har og de begrepene vi rår over.

Ut fra tankegangen at samfunnskultur er bygd opp av vaner eller at det er ren mekanikk, det vil si at normer, verdier og atferd er så godt innarbeidet hos enkeltmennesket at dets atferd forløper av seg selv, uten vårt eget aktive bidrar, så skulle det innebære at det er ufarlig å ha sin oppmerksomhet samlet om å snakke i mobiltelefon, mens en ferdes på sykkel i tett bytrafikk.

En kan jo tenke seg at menneskets bevissthet har flere lag, der de ytre akter er slik at de til dels blir styrt og kontrollert av strukturer som befinner seg dypt under bevissthetsnivået, at disse ting, som finnes i det psykiske og somatiske dyp, er utenfor bevissthetslivets innflytelse, og til dels har de et liv som følger sine baner, og når de stiger opp til bevissthetens overflate, så kan de lage mye ugreie ting for det aktuelle mennesket.

Ut fra nevnte forutsetninger og betingelser, er det underbevisstheten som styrer og kontroller syklistens atferd, det vil si deg eller meg, om vi er syklister. Om det finnes strukturer og mekanismer hos mennesket, og som lever sitt eget liv, dypt nede i mennesket selv, er det likevel slik at vi har å anvende forståelsesevnen for å kunne begripe, eller forklare hva for sammenhenger som gis mellom underbevisste tankestrukturer og det som rører seg i vår dagklare bevissthet. At det åpner opp for bruk av mobiltelefon, mens en sykler, blir aldri en norm en kan legge til grunn for sin egen livsførsel.

Teknologisk utvikling, førerløse fartøy, komfortabel eksistens og filosofi

Livet før tiden var preget av slit og strev – kroppslig arbeid. I dag har maskiner for lengst overtatt mye av det som tidligere ble utført ved hjelp av menneskets umiddelbare fysiske krefter.

Kanskje var det slik at ideologiske system støttet oppunder tanken at slitets verden var den alminnelige kvinne og manns lodd på jorden. I alle fall, med opplysningstiden og maskinalderen fulgte luftige forestillinger om et liv uten slit: I framtiden trengte en bare å styre maskiner, som styrte verden og menneskenes liv i den. De aller fleste av oss kjenner til slikt fra litteraturen som omhandler livet på steder som ikke finnes, og hvis hendelsesforløp er lagt langt innover i framtiden.

I vår tid snakker en om at framtiden er her og nå, og at lenger enn en har kommet i dag, hva angår å ha tenkt ut ulike livsformer for mennesket, kan en ikke lenger forestille seg; det som gjenstår er å sette det ut i livet.

Foruten førerløse fly (‘droner), har den aller første førerløse biler blitt laget, og når det finnes førerløse fly og førerløse biler, er det vel ingen ting i veien for å snakke om førerløse sykler – sykler uten syklister. Ja, naturlig vis, det er ingen ting i veien for å konstruere førerløse skip.

Mens bilen framstod som et produkt av at menneskets historie for det meste dreiet seg om krig og elendighet, eller at det var en ruinhaug, så mente bilfabrikanten Henry Ford at han kunne sette sammen vrakdeler fra historiens skraphaug, slik at det ble til et kjøretøy, for så å sette inn en motor kjøretøyet, og se: Nå hadde en fått en bil – som var en konkret realisering av menneskets drømmer og lengsler om frihet, det vil si at bilen symboliserer menneskets frihet – at enkeltmennesket kan reise hvor det vil. Dronen, derimot, har et annet formål enn frihet, for det er konstruert for å drepe, uten at det setter livet til den som lar bombene hagle nedover bygninger på marken i fare; det er vanskelig å forstå at førerløse fly har noe som helst å gjøre med begrepet om frihet, uansett hvordan en tyder og beskriver begrepet og det begrepet er om.

For nåtidsmennesket er alle de ting som skyldes teknisk – vitenskapelig håndtering av materien så å si selvfølgelig ting, det vil ting som tas for gitt og som det ikke undrer seg over i det hele tatt: At det er slik at tingene framstår som helt alminnelige ting, er et dårlig utgangspunkt for filosofisk teori og refleksjon. Så langt vi kjenner til, er tanken at ting i det hele tatt finnes, heller enn at de ikke finnes, opprinnelsen til all genuin filosofi. Naturligvis, det gis mennesker som mener at å gå inn på nevnte konsepsjon er å se bort fra at i dag gis det langt mer alvorlige ting å tenke på og over, så som miljøkrisen, klimaskiftet, flom og tørke, smittsomme sykdommer som herjer i Afrika og i Asia, kriser, konflikter og kriger rundt om på kloden, osv. At tingene jeg har nevnt er tungtveiende, hersker det ingen berettiget tvil om; opprinnelsen til all genuin filosofi, er undring, mens dets mål er viten

 

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress        Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.
 
Cron Job Starts