Fornuft, følelser og liv - Tidningen Kulturen

Agora - filosofiska essäer
Verktyg
Typografi
  • Smaller Small Medium Big Bigger
  • Default Helvetica Segoe Georgia Times

Innledning

MudraI dag er det svært mange konflikter og kriger rundt om i verden, som betyr at den pasifistiske idé har elendige kår. Tesen jeg forsvarer er denne: At sammen har vi å bygge opp et pasifistisk fellesskap, der krig og krigføring hører med til den dysfunksjonelle atferden. Med andre ord, istedenfor å snakke om vilkåret for at menneskene skal kunne bo og leve sammen på jorden, uten å fly i strupen på hverandre, fortsetter en å snakke om at hva menneskene ønsker og vil ha er frihet, som om begrepet om frihet er et helt uproblematisk begrep. Vi kan uttrykke tanken om et pasifistisk fellesskap på den måten, at det gis en radikal forskjell mellom individuelle svikt og organiserte svikt; det sistnevnte er det mulig å avskaffe, mens det førstnevnte gis det ingen garantier for at det kommer til å opphøre.

Verden versus livet

Krig og krigføring er koblet til verden; livet er om skapelse og tilintetgjørelse, sammen med den spontane aktivitet som er om å opprettholde, videreføre og bevare det vi har mottatt som gave. Verdensrelatering er om fremmedforvaltning, i motsetning til selvforvaltning, som er livets manifestasjonsform. Virkefeltet for fremmedforvaltningen er kontrollen over alt som er, som betyr værende som mennesket, dyr og planter, jord, vann, mineraler, hydrokarboner og luft.

Livet er slikt som spirer og gror, vokser og utvikler seg – inntil en grense. Menneskets liv er begrenset – endelig. Således streber vi å nå utover kåret – at uendeligheten blir det vi streber etter. Denne streben etter uendelighet har antatt merkelige former, så som romskip som lander på månen, sammen med langt mer destruktive ting, for eksempel førerløse bombefly; i den tidlige antikken var teknikken og teknologien langt mindre utviklet enn i dag, skjønt vitenskapelig tenkemåte oppstod i og med framkomsten av de første filosofer: Hvorvidt herredømmet over den ytre og indre naturen, dvs. skog og elver versus oss selv, utstyrt med tanker og fornemmelser, er ikke helt enkelt å forstå. Kanskje var det slik at tidligere samfunnskulturer hadde begrep som vi synes å mangle, eller som spiller en underordnet rolle i moderne tid og samfunn. Det er fra tidligere kulturer at vi har fått overlevert tanken at kropp og sjel hører sammen – at disse to størrelser danner en sammenhengende enhet. I alle fall er det ikke dumt å studere hva mennesker før oss har skrevet om relasjonene mellom fornuften, følelsene og livet, især hvor det er forholder seg på den måten at nåtiden er i ferd med å avskaffe livet ved at det skal erstattes med verden, eller at i nåtiden fører en denne tanke til torgs: At verden er mer grunnleggende enn livet.

Krig genererer hat og hevn

Hva er det som er så ille med krig og krigføring at den har å bli avskaffet? Resonnementet mitt er slik. Krig er mot menneskene natur, som er anvist på samarbeid og samordning, og ikke på fysiske splid og strid. Krig er målrettet destruksjon av mennesker, bygninger og landområder, og dette inkluderer handlinger som treffer ikke – stridende, slik at de skal skremmes fra å yte motstand.

Krigshandlinger rettes ikke bare mot den ytre fienden, eller de som oppfattes som angripere; de vendes også henimot den egne befolkning, folk som ikke makter å ta del i de organiserte mordhandlingene, og alt som ellers følger av negative konsekvenser i krigstider. Det som hendte var at straks etter at det ble kunngjort at nå var terrorbalansen og den kalde krigen tilbakelagte kapittel i historien, så brøt det ut uroligheter rundt om i verden, i form av borgerkriger, så som i det tidligere Jugoslavia, der en forklaring på hendelsen er at etniske grupper hadde blitt holdt nede av det jugoslaviske statsapparatet, og at nå forlangte disse grupperinger å få komme til sin rett.

Hva for hindringer finnes overfor å arbeide henimot realiseringen av et pasifistisk fellesskap på jorden? En av de største hindrene er, etter min mening, å kringkaste at pasifister leverer ammunisjon til folk som er tilhengere av militærmakta, i den forstand at aktiv motstand overfor militariseringen preller av på droner, raketter og pansrede kjøretøy. Om en tenker i slike baner, så glemmer en at for hvert menneske som nekter å la seg verve som soldat, er en ett skritt nærmere avskaffing av hatet og hevnen, som er ute etter å ødelegge – tilintetgjøre.

Hos mennesket er fornuftens funksjon motvekten til å opptre slik at det skummer om munnen.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress     Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.