Livsforståelse og etikk - Tidningen Kulturen

Agora - filosofiska essäer
Verktyg
Typografi
  • Smaller Small Medium Big Bigger
  • Default Helvetica Segoe Georgia Times

Forord

Gustave Courbet- L'Origine du Monde 1866Hva har livsforståelse å gjøre med etikk? Det er jo slik at etikk er om prinsipper og regler, intensjoner, verdier og normer, mens all regulering av livet synes å bidra til å oppheve det en sikter mot å ta vare på. Det etiske er om godt og ondt, rett og galt, og da er vel livet hinsides godt og ondt? Slik er det ikke. Overfor tanken om å gi det etiske forrang framfor livet, kan en argumentere godt for at det livsforståelse som er det grunnleggende, det basale, og at hver eneste framstilling av etikk springer ut fra livet og livsforståelsen. Dette gjelder uavhengig om en tenker på etikk som sinnelagsetikk, à la Kant, eller at en i fokus for det etiske kommer våre handlingers konsekvenser, det vil si at en tenker på etikk slik Weber gjorde. Opp mot det foregående hevder jeg at det etiske momentet er rotfestet i livet, og hva for etikk en forfekter beror på hva for innstilling en har overfor livet. Dermed kan en hevde at hver eneste etikk har som forutsetning og betingelse at en har en viss innstilling overfor livet, det vil si at det dreier seg om en bekreftende innstilling, en avvisende innstilling eller at det hele har blitt likegyldig. På sidene som følger vil jeg ta opp en nærmere undersøkelse av forholdet mellom livsforståelse og etikk, der jeg starter opp med å snakke om relasjonene mellom etikk og politikk, for så, etter å ha trukket opp grensen mellom passiv fornuft og aktiv fornuft, å avrunde artikkelen med et eksempel som er hentet fra Aristoteles og hans etikk.

Relasjonene mellom etikk og politikk

Sokrates, Platon og Aristoteles var opptatt av det vi kan beskrive i termer av mulige vilkår for å kunne leve sammen på sivilisert vis, det vil si at vi ikke flyr i strupen på hverandre for den minste ting. Forut for Sokrates hadde de greske filosofer sagt mange ting om naturen og kosmos; det som skjedde da Sokrates steg fram som tenker, var at han brakte tenkningen ned fra stjernehimmelen og inn i de manges hjem. Som kjent var det slik at Sokrates ble dømt til døden for to forhold som han ikke hadde hatt noe som helst å gjøre med, nemlig at han skulle ha forledet ungdommen og at han hadde snakket dårlig om bystatens helligdommer, deres guder. Det som var virkelig og sant var at i og med Sokrates kom etikken inn i samfunnslivet. Hvordan kunne det hende? Jo, det hadde seg nemlig slik at Sokrates både var soldat og medlem av det Athens byråd. Det gamle Hellas var et krigersk samfunn, som hadde kolonier i Lilleasia.

Når de oppstod feider, og det ble tatt fanger, så hendte det at de ble drept, skjønt at de i egenskap av fanger allerede var uskadeliggjorte; Sokrates meldte fra om dette i byrådet, og det ble slettes ikke tatt godt opp av de høye herrer.

Med henblikk på Platon, som var elev av Sokrates, så utviklet han en filosofisk teori om betingelsene for å kunne leve i samfunn. I korte trekk går den ut på at om karakteren, intensjonene og motivene hos menneskene kun er basert på næringsvettet, så er motsetning og fiendskap mellom menneskene uunngåelig. Vi kan uttrykke det slik at dersom næringslivets menn får det som de vil, så står en overfor alles kamp mot alle, eller at den som er slu nok, er den som vinner denne kampen, og at den som står med lua i hånden, er den som taper. Således trenger de som driver med handel etisk dygd, der ‘dygd’ står for ‘gunstig egenskap’. I nevnte tilfelle er det presserende at egenskapen måtehold kommer inn, slik at den som er stor og sterk ikke tråkker den som er liten og svak under sin fot.

Tanken om passiv versus aktiv fornuft

Så vel Sokrates som Platon og Aristoteles ytret seg om den samfunnsmessige fordeling av rikdom mellom de sosiale klassene, og Aristoteles mente til og med at i samfunnsformer der avstanden mellom de mest rike og mest fattige var svært stor, ville dette føre til at det stadig vekk oppstod uro og konflikter. I vår sammenheng er det viktig å merke seg at Aristoteles plasserte tanken om hvilke forhold som befordret og fremmed gode og bra samfunnsformer versus slike forhold som blokkerte og hemmet realisering av dette på den etiske oppdragelse av de respektive nye generasjoner av individ. Aristoteles resonnerte slik: Mennesker har ulike former for fornuft: For det første, at de har en passiv fornuft, slik at de ikke bare er mottakelig for instruksjon fra forelder, foresatte eller myndigheter, for de trenger også å kunne følge instruksjonen som blir overlevert. For det andre, at de utvikler fornuften på en slik måte at det finner sted en overgang fra en overveiende passiv modus til en selvstendig og uavhengig modus. Hos Aristoteles gis det følgende oppfattelse av oss mennesker og det menneskelige liv og umenneskelige liv, nemlig at alle og enhver er en del av en større og mer omfattende sammenheng, en sammenheng som inkluderer alt som er. Likevel forholder det seg slik at blant og mellom alt som er, er det bare mennesker som rår over fornuft, det vil si med henblikk på opprinnelsen til livets bevegelser, retningen disse bevegelser har og deres mål. Dette framstiller jeg slik. Mens andre levende organismer enn mennesker er slik konstituert at de fortærer livet, er mennesker, ut fra deres natur eller essens, beskafne på det viset at de tar vare på livet, det vil si ikke bare deres eget, men også andres liv. Dette kommer klart fram hos Aristoteles ved at han i sitt skrift Nicomaceiske Etikk gir dette eksempel: Gitt at du er sjøkaptein om bord på et lasteskip, og at skipet ditt kommer ut i et forferdelig uvær. Hva skal du gjøre? Lasten er verdifull – målt i kroner og øre. Du er sjef om bord, og ansvaret som hviler på deg er rettet framover – inn i framtiden. Det omfatter slettes ikke bare lasten, for den er erstattelig; det som står på spill er mannskapet – deres liv eller død. Således gir du ordre til å lempe lasten over bord, i håp om at livet til hver og en skal berges.

Liv og etikk

Kapteinen kunne ha gått inn på en andre løsninger, for eksempel at han selv gikk ut i livbåt, og at han derigjennom overlot mannskapet til seg selv, hvilket, med stor sannsynlighet, ville ha ført til deres død ved at panikken kom til å øke og øke, ettersom deres sjef hadde sviktet dem. Med andre ord, hos Aristoteles støter en på en altruistisk form for etikk, eller at etikken og det etiske er basert på at i fokus for tanke og handling står den andre og den andres liv, og ikke deg selv. Med fare for å lese Aristoteles ut fra nåtidens synsrand, så hevder jeg at det følgende gjelder for hans konsepsjon om livsforståelse og etikk: At livets egen bevegelse går ut over seg selv, eller at bevegelsen er fra oss selv og til den andre, for så å vende tilbake til oss selv igjen.

 

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress    Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

Annons

Annons

Media. En intervju med Guido Zeccola som slutade arbeta på Tidningen Kulturen.
http://tidningenkulturen.se/index.php/ovrigt-kat/ovrigt-kat-11/ovrigt-kat-13/22772-innan-festen-tar-slut
Läs mer...

Media. Den svenske journalisten Dawit Isaak, född i Eritrea, har tilldelats UNESCO:s Guillermo Cano World Press Freedom Prize 2017. Dawit Isaak arresterades under en räd mot medier i Eritrea 2001. Sveriges Radios vd Cilla Benkö som är ordförande för juryn för UNESCO:s Guillermo Cano Frihetspris 2017 kommenterar: – Jag hoppas att denna utmärkelse får hela världen att ropa ”Free Dawit Isaak now”.
Läs mer...

Musik. CIRCADIA på Nissanscenen, Halmstad Stadsbibliotek 23 mars kl 19.00. Fri Entré.
Konserten sänds live över nätet och ligger sedan kvar:www.inesplay.se Tidigare konserter finns också på: http://bambuser.com/channel/Musikgemaket
Circadia är en grupp sammansatt av gitarristerna David Stackenäs och Kim Myhr, bassisten Joe Williamson (the Electrics a.o) och slagverkaren Tony Buck (the Necks a.o). Gruppen begick sin debut på Fylkingens 80-års jubileum i november 2013 och blev därefter omnämnda i Sound of Music som en av årets musikaliska höjdpunkter. 2016 släppte de sin debut CD på norska skivbolaget Sofa Music, och har fått strålande recensioner i både svensk och internationell press.
Kommande INES konserter i vår: Nissanscenen må 10 april kl 19 VIVA BLACK MED GRETLI OCH HEIDI Nissanscenen 4 maj kl 19 SHITNEY MARIA FAUST – saxofon, effekter

Läs mer...

Scen. HARVEY
En komedi av Pulitzerpristagare Mary Chase
Föreställningen spelas på italienska
En sammanfattning av pjäsen på svenska och engelska delas ut på teatern 
6 - 7 - 8 april 2017, kl. 19.30 Ordinarie pris: 150 kr (förköpspris t.o.m. 1:a april: 110 kr);
(Barn under 12 år: fri entré) Köp biljetter här: https://billetto.se/sv/events/harvey-teatro-in-italiano
 Föreställningen genomförs i samarbete med ABF, FAIS och Teater Tre
 Handling (spoiler alert!!!):
Elwood P. Dowd är en trevlig man som uppger sig ha en osynlig vän som heter Harvey, beskriven som en två meter lång vit kanin, vilken han presenterar till alla. Hans syster Veta tycker att Elwoods beteende är både obehagligt och generande och hon bestämmer sig för att lägga sin bror på Professor Chumleys berömda psykiatriska klinik. När hon kommer till kliniken hamnar hon dock i en rad roliga missöden som leder henne till att reflektera över vem som egentligen är tokig i kliniken. Och vad tycker ni? Är vi verkligen normala när man tittar närmare? Författarinnan, Pulitzerpristagare Mary Chase, ger oss ett underbart tillfälle att börja en inre resa genom huvudpersonen Elwoods och hans vän Harveys äventyr. Pjäsen lyfter fram konflikten mellan vem vi egentligen är och vad sociala konventioner kräver från oss. Komedin ”Harvey” har haft stora succéer på Broadways teatrar och med en Oscarpristagare film i 1950 med James Stewart i huvudrollen. För mer info besök gärna hemsidan: www.varforinte.net
Läs mer...

Annons

Rekommenderad läsning på Tidningen Kulturen