Prolog

maj172010

Skrivet av Thor Olav Olsen

Essäer

altDet store arbeidet mitt - Livsføring. På sporet av livet selv i det moderne - er til ende. Således er det på sin rette plass å lage en prolog til det jeg har balet med over ganske lang tid nå.

Subjektet for utforskningen min er livet, og den filosofiske konsepsjonen min er: at mennesker har deres egne liv å leve og at de har deres egne liv å føre. Og at det å forstå hva det mer presist er om, er å være på sporet av livet selv i det moderne.

Betraktninger om væren og godhet

Det gis svært mange ulike former for liv, som for eksempel til planter, dyr, elver, fjell
og land. Og for hver og en av de enkelte ting som fins, er det virkelig og sant å hevde
at deres gode er at de er, at det å være er godt, at værens godhet er å være. Det er, likeledes, godt at vi er.

Dermed er det slik at væren og egenskapen god faller sammen, at det å hevde at det er vi mennesker som tilskriver eller tillegger væren og alt værende egenskapen god også ville foranledige at det ikke ville finnes godhet i det hele tatt, for skapelsen er god, og om skapelsen som god var noe vi selv la inn i det skapte, ville vi måtte hevde at forut for at noen tilskriver det som er godhet, ville det ikke gis godhet, og vi kunne heller ikke vise hen til oss selv i termer av at det er godt at vi er, uavhengig av at det er oss selv som tilskriver oss selv egenskapen.

Om mening og meningsløshet

Hva går det virkelig ut på - at mennesker har deres egne liv å leve og at de har deres egne liv å føre? På den ene side betyr liv utvikling, bevegelse og forandring, og på den annen side innebærer det å ha har ulike sett av verdsettinger, vurderinger, verdier og dommer. Og de sistnevnte saker og ting gir det en viss stabilitet, skjønt det er besværlig å vise til permanens, i betydningen absolutt bestandighet siden livet begynner med fødselen og det ender med en naturlig død - og det strekker seg i alminnelighet over en periode av åtti år.

Å ha blitt satt inn i verden og dermed inn i livet, er godt og bra. Og selv om det gis mye som er ondt og dårlig - i form av smerter og av lidelser - er helheten god: dersom det i alminnelighet er godt og bra å ha blitt satt inn i verden og i livet, er inngangen god og bra. Og dersom det er godt og bra at livet vårt i verden varer en viss stund, og at det dermed er godt og bra at hvert eneste liv derigjennom er endelig(at det tar slutt, at mennesker har å dø), er det godt og bra at det har en utgang, eller at det tar slutt.

altDersom livet som helhet er godt og bra, eller at alle de saker og ting som er onde og dårlige oppveies av alt det som er godt og bra i livet(som selv er godt og bra), er så vel inngangen som utgangen god og bra, det vil si at både det at jeg har blitt født og at jeg skal dø, er godt og bra.  At livet som helhet er god og bra betyr dermed ikke ett og
det samme som at hele livet er godt og bra, for i et faktisk liv kan det gis mye smerter, kvaler, ubehagelige opplevelser: det jeg hevder er at et balansert og avbalansert synspunkt livet og hva det kan romme, er slik at når en veier alle de dårlige verdier
opp mot de gode verdier, så er det slik at alt det gode som fins i et enkelt liv veier langt tyngre enn det som er dårlig og ondt.

Således er utforskningen min om hva det innebærer å ha individualiserte liv, som er slik at for hvert eneste liv gjelder det at spørsmål om hva for sammenheng som gis i det, hva det er som gjør at det er begripelig å vise til at mening fins, at våre liv har poeng, hva det er som gjør at livet vårt kjennes verdt å leve, er spørsmål menneskene alltid har tatt opp, og det er spørsmål de også søker å besvare, i ord som i gjerning, så vel gjennom de tanker vi gjør oss om det som i selve livet vi rent faktisk lever, fra dag til dag, uke etter uke, året i gjennom, år etter år, gjennom planer og prosjekt, der vi gjennomfører noen av dem, men hvor det stadig vekk dukker opp nye ting, som vi har å ta hånd om.

Livet som gave

Naturligvis, det gis også ideale aspekt og dimensjoner: at hver og en av oss har en viss konsepsjon om hva livet er og hva det ikke er, og hvordan det kan være når det er på sitt beste, og at en også streber etter å sette sine egne idealer ut i livet eller at en prøver å leve opp til dem, slik at det oppstår en indre sammenheng mellom tanke og liv, liv og lære, ideal og virkelighet: spørsmålet er, imidlertid, også om verdier og begrunnelser av verdier: om det å ha noe å gjøre, i nevnte forstand, er av sosial art, slik at det befordrer og fremmer livet mellom og blant menneskene eller om det gis visse underliggende interesser, verdier eller preferanser, som er av mer individuell art, ja av personlig slag eller sort(motiv/grunner).

Uansett hva en måtte mene om ordbruken, er livet vårt en gave, selv om det for mange er slik at de sliter med å finne ut av hvem som er giveren, hvem som har gitt oss livet, som har skapt det, og hvem som har gitt oss kreftene våre og all vår viten: dersom det er slik at det fins en giver av livet som gave og at det å bli født som menneske er en gave, så er selve unnfangelsen, det at et kvinnelig  smelter sammen med en mannlig sædcelle og at det blir et barn ut av det, en gave. Dersom den som  opprinnelsen til alt liv i universet, har en uendelig kjærlighet i seg, noe som er skaperens essens som skaper, og som noe som også innbefatter hvert eneste menneske, og at livet et menneske har fått i gave er slik at det springer ut av livet som giverens uendelig kjærlighet til skapningen, det vil si at det er ett med giverens uendelige kjærlighet, så har skapningen denne uendelige kjærlighet i seg og med seg fra første stund av. Ja forut for at det har gjort seg noen refleksjoner om hva det er om.

altResonnementet over holder også stikk om du eller jeg mener at opprinnelsen til livet er selve livet(livet selv), som du har fått i gave og som du således har å være takknemlig for at det hendte
seg slik at du ble født, eller satt inn i verden og i livet.

Dersom det er slik at gaven menneskene har fått springer ut av det som fra øyeblikk til øyeblikk bærer og holder oppe alt som er, gis det en grunnleggende forbindtlighet hos mottakeren innenfor skaperen, nemlig i form av uendelig takknemlighet. Og dersom det er slik at skaperen skapte alt ut fra ingenting, og at skaperen er allmektig, er skaperen i stand til å ta alt det skapte tilbake. Vel å merke: skaperen kan la universet bli dødt, eller fylles av sand og støv og skitt: hva skaperen ikke er
i stand til å gjøre er å la meg ha en slik egenskap at jeg over tid både er til og at jeg ikke er til.

Liv betyr for meg gjennomlevd liv; ordene og begrepet om "levd liv" er alt hva jeg har gjort opp gjennom livet og dermed alt det som har hendt med meg mens livet mitt innover i framtiden beror på hva jeg gjør ut av det: Livet for oss mennesker betyr dermed det vi har gjort og det vi har kommet
ut for, og det vi gjør ut av det(om det oppfattes som en eller annen definisjon av ordet og begrepet livet og hva det er om, betyr ingenting for meg: det er slik jeg begriper det, og jeg hevder at formuleringen har universell betydning, selv om innholdet varierer med tid, sted og omstendighet, og hva og hvem den er om(en gruppe av folk, individ, etc.). Derfor er livet ikke noe om er forut gitt; det bestemmes av at jeg tar det opp, at jeg prøver å få et grep på det: det gis dermed en viss passivitet i livet og som også gagner livet siden vi mennesker er mottakelig åpne for det som måtte komme innover i framtiden, og ved at vi strekker oss ut etter og griper fatt i det som derigjennom kommer oss i møte, er det livet selv som stiger fram i sinnet vårt, og under den presise betingelse at vi ikke bare lar det passere forbi oss som om ingenting var hendt, er det er livet selv som har meldt sin ankomst for oss ved at det har banket på vår dør.

Og fenomenet jeg har snakket om over bringes på begrep gjennom å hevde at livet er noe som "melder seg" for hver eneste en oss(pace Jakob Meløe).

Betydningen er at fra nå av har det kommet inn en viss lidelse i livet mitt, som jeg har å si ja til, og det er slik om jeg vil eller ei, for uten den fulle og hele bekreftelse av meg selv og livet mitt forblir jeg som en fremmed og ukjent for meg selv. Og nøkkelen holder jeg selv i hånden, og det er opp til meg om jeg ønsker og vil slenge den fra meg i nærmeste grøftekant, men prisen jeg betaler for det, er at jeg mister meg selv og livet mitt som mitt eget liv og ingen annens.

altSåledes har vi hele livet som en bør jeg har å bære takket være at vi har møtt oss selv, og siden det medfører at vi først nå oppdager og erkjenner for oss selv betydningen av at vi mennesker har frihet
og ansvar, egenvilje, og at seriøsiteten har kommet inn i livet vårt. At vi er utstyrt med frihet(fri vilje, eller spontanitet) og at vi merker oss at ansvarlighet som fenomen beror på at vi har frihet, er godt og bra for oss mennesker siden det er mulige betingelser for at vi kan ha seriøse intensjoner eller at vi fører oss slik at vi mener det vi gjør, selv om vi(pace Freud) ikke alltid forstår oss selv og våre egne
liv siden vi kan ha troer og begjær som forblir til dekt for oss på grunn av ulike forstyrrelser av seksuell art fra den fra den tidlige sosialiseringen vår.

Det er godt og bra for meg selv at jeg har mitt eget liv å leve og at jeg har mitt eget liv å føre, og om du har det, eller om du streber etter å ha det, er det godt og bra for deg at du har det, eller om det blir slik at du får det, om du lykkes med det. Det er også godt og bra at det gis mennesker som er vakrere enn meg, som er sterkere enn meg, som har langt større kunnskaper og vet mer enn meg, og som har strevet med å finne ut av hva livet er, hva det virkelig går ut på, eller hva det er om. At det gis mennesker som er vakrere enn meg gir meg anledning til å gjøre livet mitt mer skjønt ved at jeg kan ha vakre mennesker som forbilder; at det gis mennesker som er sterkere enn meg gjør at jeg kan søke deres støtte og hjelp når jeg trenger det siden det er mange saker og ting jeg selv ikke er i stand til å gjøre, på grunn av min egen svakhet. Og at det gis mennesker som er langt mer kunnskapsrike enn jeg er og som har fått mange erfaringer gjennom et langt liv, gjør at jeg kan henvende meg til dem og søke råd og bistand, når jeg ikke vet verken uten eller inn, eller hvordan jeg skal kunne komme videre med meg selv og mitt eget liv. Og det er godt og bra for de som har fått mange kunnskaper og som har levd et variert og rikt liv at de kan hjelpe og støtte de som ennå ikke har verken kunnskaper eller varierte erfaringer, slik at de kan være til nytte og glede for andre enn dem selv. Og det er, i det hele tatt, godt og bra at det gis betydelige forskjeller mellom mennesker med henblikk på talenter og begavelser siden det gjør at menneskelivet blir et bedre sted enn om hver og en av oss i utgangspunktet hadde fått alt det de trengte og behøvde for et helt liv.