Plurale perspektiv i filosofi, poesi og vitenskap

aug212012

Skrivet av Thor Olav Olsen

Essäer

Innledning

Filosofi er ikke bare om mange forskjellige saksforhold, slik at en kan snakke om matematisk filosofi vs. eksistensfilosofi, politisk filosofi vs sosialfilosofi, historiefilosofi vs. filosofihistorie, for eksempel. At det gis et stort mangfold av ulike perspektiv i filosofi, skyldes andre saker og forhold enn at de er om ulike sujett. 'Forklaringsfaktorer', dvs. saker og forhold som er avgjørende for hva for slags filosofi en står overfor, er 'tid', 'sted' og 'skoleretning'.

Salvador Dalì

Følgelig hevder jeg at det forholder seg på den måten at grunnorienteringer/profiler i filosofi, dels er beoende av hvorhen i verden det drives med filosofi, dels er beroende av hva for skoleretning den enkelte filosof bekjenner seg til: Dersom en deler de ulike måter filosofi drives på langsetter kriterier som refererer til de ulike verdensdeler/verdensområder, så viser det seg at søramerikansk og nordamerikansk filosofi er klart forskjellig fra europeisk filosofi, mens russisk, kinesisk og japansk filosofi skiller seg fra afrikansk filosofi. Dessuten gir det god mening å hevde at i Australia, New Zealand, og rundt om i stillehavsområdet, for eksempel i Indonesia, har filosofi og filosofisk refleksjon ganske andre karakteristiske trekk enn dem en finner i metropoler som London, Berlin, New York, Paris eller Moskva.

I Europa og US, for eksempel, gis det klare tendenser i retning av å plassere den offisielle filosofi så tett som mulig opp til vitenskap og vitenskapelige virksomhet, e.g. at filosofer samarbeider nært med folk fra andre disipliner enn filosofi, og at dette kommer til uttrykk ved at enkelte filosofer er å finne i pedagogiske utvalg og faglige råd, etiske komiteer og diverse kommisjoner og som hver og en tar opp de mange ulike problem post-industrielle samfunn står overfor, så som stressfaktorer på arbeidsplassen, miljø/omverdens/økologisk forstyrrelser og bevaring og opprettholdelse av menneskenes naturlige livsmiljø og levesett. Listen for problemstillinger kan forlenges, uten at det indikerer noe som helst om årsakene til/begrunnelsen for at filosofer blir engasjert og involvert i de nevnte ting og forhold. Det er likeledes slik at det er regjeringen i de respektive stater som oppnevner de mange råd, utvalg, komiteer og kommisjoner.

En begrunnelse for filosofisk deltakelse synes dermed å være slik. Å drive med empirisk vitenskap er nyttig for samfunnet ved at det er om opphopingen av ny, imformativ og relevant kunnskap om demografiske strukturer som nåværende samfunn står overfor, så som hva som bidrar til at kystkulturen opprettholdes, på den ene side, og hva som hindrer flukt fra landsdeler, og som alt allerede har blitt tømt for store deler av den opprinnelige befolkningen. Dermed blir det gjort gjeldende fordringer om at filosofi har å være nyttig/informativ/anvendbar, og da skal 'nyttig', 'informativ' og 'anvendbar' tas i begrepenes aller videste forstand: at virksomheten nettopp bidrar til ny og relevant kunnskap, og som er det en driver med innenfor de empiriske vitenskapene, og som, for lengst, har blitt til eksperimentelt baserte vitenskaper, e.g. at det empiriske belegget oppstår gjennom at det først gjøres diverse eksperiment. Det er også dette som menes med eksperimentelt baserte empririske vitenskaper: At pålitelige iakttakelser ikke er tilstrekkelig for at det skal telle som empirisk vitenskap: utover observasjonskriteriet har det også å bli føyd til at en produserer evidensen, og som ikke ville ha blitt tilgjengelig for den menneskelige bevissthet uten eksistensen av og anvendelsen av eksperiment.

For å illustrere det jeg har snakket om med et eksempel: dersom det viser seg at sannsynlighetene for at menneskenes beslutninger finner sted dybt nedenunder den dagklare bevissthet, snarere enn at dette ikke er tilfelle, så vil et slikt forskningsresultat være av overordentlig stor betydning for markedstingsorganer, der begrunnelsen for dette synes å være at siden det ikke er rent umulig eller fullstendig utenkelig, å få til en match mellom folks subjektive preferanser for en vare, tjeneste eller et materielt gode, på den ene side, og at den subjektive preferansen, hva den nå mer presist er om, er uttrykk for hva det aktuelle individet virkelig trenger, på den annen side. Vel å merke: at de subjektive preferanser på forhånd har blitt manipulert i retning av at enkeltindividet og grupper av enkeltindivid fornemmer at de oppfattelser de har er uttrykk for ting de har kommet fram til på egen hånd, eller at de springer rett ut av deres følelser for hva de trenger og deres tilsiktete oppfattelser/meninger/tanker om hva de virkelig trenger, på den tredje side.

Dermed synes det rimelig at filosofi allierer seg med disipliner som psykologi, psykiatri og nevrovitenskap, for de nevnte disiplinene er klart orienterte i relasjon til at forskningsforløpet skal være basert på empiri, eller at vel etterprøvde data styrer forskningsforløpet, såvel som at ny evidens stiger fram, ettersom det gis en viss progresjon i de ulike forskningsprosjektene.

Utover de moment, og som synes å være av stor betydning for næringslivet/markedet, kommer det det følgende inn med stor tyngde: At der det blir investert store pengesummer, så forventes det at en kommer fram til anvendbare resultater, slik at det ikke blir som å kaste penger på rent unyttige prosjekt, og at midlene kunne ha vært gitt til andre formål, så som innenfor området for utdanning, arbeidslivsutvikling, økt helse for befolkningen i de respektive land, eller andre samfunnsnyttige formål. På den annen side, at det gis, i en viss betydning av begrepet, 'geo-filosofi', er ikke så underlig, for det har å gjøre med tid, sted og omstendigheter, og at forholdene for filosofi er klart annerledes i Moska, Paris, London, New York eller i Bejing.

Imidlertid, hva jeg er opptatt av, er noe ganske annet enn det jeg har snakket om så langt, for det gjelder den filosofiske undersøkelsenes objekt, og om det som følger nedenunder synes trivielt, eller selvinnlysende, så er det helt sikkert slik at kriteriene jeg stiller opp for filosofi som aktivitet og virksomhet ikke har blitt overholdt av filosofer. Det er nå engang slik at hver eneste undersøkelse, og trenger et klart avgrenset undersøkelsesobjekt, og som dermed utgjøres av objektet som er gjenstand for nærmere utforskning: Fysikk som vitenskap har det fysiske som objekt, mens sosiologi er om sosiale relasjoner mellom mennesker. Hva er filosofi om? Er filosofi ekvivalent med vitenskapsfilosofi/vitenskapsteori? Det synes svært tvilsomt, for de mange ulike slags vitenskapsfilosofier er om enkeltstående kategorier og begrep, så som 'kausalitet', 'sannhetsteorier' og ulike teorier om kunnskap og hva som konstituerer 'realiteten', for eksempel. Filosofi er anvist på totaliteten av alt som er, og det er noe helt annet enn å operere med del-teorier, eller, ut fra ståstedet mitt: At det er om kosmos, verden og det som fins i kosmos og i verden(ontologi), samt logikk og logiske størrelser, og som er om abstrakte og universelle kår for betydning og mening, e.g. at undersøkelsen er preget av en viss systematikk og at den framviser en viss rigiditet, og det vil si at undersøkelsen finner sted med henblikk på begrepenes 'klarhet', deres 'koherens', 'kompletthet' i beskrivelser og vurderinger/dommer, og at begrepene skal kunne bestå en test i relasjon til den etablerte vitensbestandens 'komparabilitet' hos den som driver med undersøkelser vedrørende språk og begrep, og den del av verden dette språket og disse begrep passer inn. Det vil si at det er samsvar eller overenstemmelse, i forhold til det en ellers holder for virkelig og sant, og det er ingen hjelp å få om en hevder en rekke proposisjoner som er uforenelig med andre proposjoner.